Piketty: brahminvenstre og markedshøyre

3
Både Brahminvenstre og markedshøyre frykter det uflidde folkets opprør. Shutterstock.

Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty gjorde sitt internasjonale gjennombrudd med boka Kapitalen i det 21. århundre.

I 2018 kom han med en annen analyse som knapt har vært omtalt, men som absolutt burde diskuteres. Arbeidet har tittelen Brahmin Left vs Merchant Right, og er foreløpig ikke popularisert. Dette er et forskningsprosjekt der Piketty har tatt for seg velgerdata fra perioden 1948–2017 for Frankrike, Storbritannia og USA. Piketty skriver:

På 1950- og 60-tallet var stemmegivningen for «venstreorienterte» (sosialistiske og sosialdemokratiske) partier knyttet til lavere utdanning og lavere inntektsgrupper. Dette tilsvarer hva man kan kalle et klassebasert partisystem: underklassevelgere fra de ulike segmentene (lav utdanning, lavlønte, etc.) har en tendens til å stemme for samme parti eller koalisjon, mens overklasse- og middelklassvelgere fra de forskjellige dimensjonene har en tendens til å stemme for det andre partiet eller koalisjonen.

Siden 1970-tallet har «venstrefløy»-stemmene gradvis blitt assosiert med velgere med høyere utdanning, noe som er grunnen til at jeg foreslår å kalle dette et «multielite partisystem» på 2000-tallet: høyutdanningselitene stemmer nå «venstre», mens høyinntekt / høy-rikdom elitene fortsatt stemmer for «høyre» (riktignok i mindre og mindre grad). Dvs. at «venstre» har blitt partiet til den intellektuelle eliten (Brahminene), mens «høyre» kan ses som partiet av forretningseliten (markedshøyre). Jeg viser at den samme transformasjonen skjedde i Frankrike, USA og Storbritannia, til tross for de mange forskjellene i partisystemer og politiske historier mellom disse tre landene.

Det Piketty gjør her er å sammenlikne den vestlige intellektuelle eliten med Brahmin-kasten i det indiske kastesystemet og gjennom store velgerdata vise at denne «kasten» nå stemmer det som kalles «venstre». Venstrepartiene har ifølge Pikettys data forlatt sin gamle klassebasis i arbeiderklassen og de lavtlønte gruppene og istedet blitt partiene til utdanningseliten – «brahminene».

Ifølge Piketty har framveksten til «brahminvenstre» oppstått på grunn av globaliseringa, migrasjonen og den økende utdanninga.

De som derfor har falt utenfor er nettopp arbeiderklassen og lavinntektsgruppene, som tidligere så på og kunne se på venstrepartiene som sine partier. Nå kan de ikke det lenger fordi venstrepartiene er tatt over av brahminene. Piketty sier at det derfor har oppstått ei kløft mellom disse velgergruppene og den nye eliten.

I det indiske kastesystemet er brahminene den høyeste av de fire sosiale kastene. Deres samfunnsmessige oppgaver er å fungere som prester, lærere og skriftlærde. De har ansvaret for å gjennomføre ritualene i templene og har privilegier knyttet til å opprettholde og formidle kunnskapen og de hellige skriftene.

I Pikettys analyse omfatter brahminvenstre alt fra Emmanuel Macron og Hillary Clinton og mot venstre. De er den velutdannede eliten, og de er globalismens presteskap.

Analysen er svært aktuell og den kan brukes til å forklare de sosialdemokratiske partienes sammenbrudd og framveksten av populistpartiene, for ikke å snakke om at den kan forklare hvorfor de gule vestene har oppstått i Pikettys eget Frankrike. Som vi har pekt på før er de gule vestene nettopp et underklasseopprør fra de klassene som ikke lenger representeres av noen venstreside og som føler seg forrådt av «dem der oppe». Vi ser jo også hvordan brahminvenstre reagerer på de gule vestene – med frykt og avsky.

Vi har tidligere her på steigan.no vist til arbeidene til Peter Mair (1951–2011), og da særlig boka Ruling the Void: The Hollowing of Western Democracy, der han skrev:

”Partidemokratiets epoke er over. Sjøl om partiene fortsetter å eksistere, har de blitt så koplet vekk fra samfunnet som helhet og driver en form for konkurranse som er så til de grader uten betydning, at de ikke lenger er i stand til å opprettholde demokratiet i sin nåværende form.”

Les:Det norske Kartellpartiet

Boka er en fortsettelse av en vitenskapelig artikkel Mair publiserte i 1995 sammen med Richard S. Katz, med tittelen “The Emergence of a Cartel Party”, framveksten av et kartellparti. Med et kartellparti menes altså det at partiene opptrer som om de skulle være et kartell og ikke klart adskilte partier.

Mair viser til hvordan det er en tendens over hele Europa at medlemstallet og deltakelsen i de politiske partiene faller drastisk. Det britiske Tory-partiet hadde på femtitallet 3 millioner medlemmer, og har i dag knapt 100.000, en nedgang på 97%. Det samme ser vi i hele Europa.

Den samme tendensen har vi sett i Norge. Medlemstallet i de politiske partiene faller, og faller raskt. Forskning.no skrev i 2012:

Norske studier har vist at Høyre har mistet hele 80 prosent av medlemmene sine siden 1990. Også for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går det lukt nedover:

De har halvparten så mange medlemmer i dag som for 20 år siden.

Det som holder partiorganisasjonene opp er ikke lenger medlemskontingenten, men statsstøtten. I 2018 var statlig og kommunal støtte til partiene i Norge på 498 millioner kroner, mens partienes kontingentinntekter var på 59 millioner.

Les:Kartellpartiets Ungdom

Robert Mathiasson har kommentert Pikettys artikkel om Brahminvenstre i Proletären og skriver:

Den lägsta kasten enligt hinduismen heter shudra. De är uteslutna från att ta del av brahminernas religiösa riter. De betraktas närmast som rättslösa och förväntas göra grovjobbet och passa upp som tjänare i de högre kasternas hem.
Men strategerna inom eliten inser att det krävs acceptans från shudra-kasten. Handelsbanken skrev i en veckorapport förra året: ”Det är svårt att säga var gränsen går för när skillnaderna [de ekonomiska klyftorna] blir så stora att den sociala och ekonomiska stabiliteten hotas”.
Brahminvänstern och businesshögern är oroliga. Det är ett gott tecken.

Denne elitenes frykt for underklassen ser vi i høyeste grad i Macrons ekstreme politivold mot de gule vestene. Og legg merke til at de norske brahminene ikke har tatt avstand fra Macron på tross av dette.


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Ække noe vits i å prøve å skille, for jeg kjenner markedsvenstre og brahminhøyre personlig. Piketty er på bærtur.

  2. Det er nærmest terapeutisk når noen bekrefter ens inntrykk av samtiden med statistikk og analyser; når noen uttrykker det man intuitivt føler er sant.

  3. paven says:

    Dette vises halt konkret i den nepalske revolusjonen 2006. De ledende personlighetene i denne masseforføringen Prachanda og Baburam var begge brahminer


Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere