Nå kommer milliardærenes Notre Dame

0

Den franske staten, som har tjent massevis av penger på turismen til Notre Dame, har vanskjøttet katedralen i årevis. Emmanuel Macron og hans forgjengere har latt dette gotiske mesterstykket av en kirke gå for lut og kaldt vann.

Og etter katastrofen er det milliardærene som skal finansiere gjenoppbyggingen. To av Frankrikes rikeste familier ledet av François-Henri Pinault og Bernard Arnault har lovet 300 millioner euro. Arnault er den rikeste personen i Europa og eier blant annet LVMH som igjen eier Luis Vuitton som er kjent for sine ikoniske luksusvesker. Tilsammen har disse folkene formuer som overgår nasjonalproduktet i land som Serbia og Kroatia. For dem er en slik donasjon ikke så mye et offer som en velplassert merkevarebygging.

Vi pekte i går på hvilken betydning en kulturarv som Notre Dame har for oss vanlige mennesker i dag. Dette gjelder naturligvis også andre kulturminner som er ødelagt de siste par tiårene.

Det gjaldt Bamiyan-buddahene i Afghanistan, som ble ødelagt av islamistiske fanatikere. For buddhister over hele Asia var det en katastrofe. Ruinene av Babylon ble meget sterkt skadet USAs terrorkrig mot Irak i 2003. Og her snakker vi om vår sivilisasjons vugge. Palmyra i Syria er blitt sterkt ødelagt av terrorister som har fått våpen og støtte fra Vesten. Igjen umistelige deler av vår feles kulturarv. Vesten ga blaffen. I Syria er massevis av katolske og ortodokse kirker rasert og ødelagt, igjen av «våre terrorister», og det har knapt vært verdiget ei linje i main stream media.

De som fører krig mot menneskeheten vet hva de gjør når de ødelegger kulturarven. Og norske medier og politikere har aldri tatt avstand fra den massive ødeleggelsen av kulturarven i Syria som våre allierte har sørget for. Vi vet hvorfor.


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Mer enn noen gang trenger du den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelUkraina: Zelenskij leder i alle deler av Ukraina
Neste artikkelHovedproblemet i norsk kraftdebatt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).