– Ikke-fossilt er ikke alltid det samme som bærekraftig

11
Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Illfoto: Shutterstock

Fire forskere har skrevet denne kronikken om arealbruk i forbindelse med diskusjonen om den gigantiske utbygginga av vindindustri i norsk natur. De fire forskerne er Helge Brattebø, Johan E. Nustad, Signe Nybø og Jo Halvard Halleraker. De fire skriver blant annet:

Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Det bekrefter den siste rapporten fra FNs naturpanel. Eksempel på dette er nedbygging, spredningsbarrierer, utbygging av veier og annen infrastruktur.
Det er et stort paradoks at infrastruktur som bygges for å produsere ren energi, samtidig kan bidra til å redusere naturmangfoldet betraktelig.
Nylig lanserte WWF sin oversikt over hvordan bestandene til 3 900 ulike arter fugl, pattedyr og fisk har endret seg siden 1970. Tallene er samlet inn fra der man har tidsserier ulike steder globalt. I gjennomsnitt er disse bestandene nå i 2018 bare 40 prosent av det de var i 1970. Dette er dramatiske endringer som mest skyldes arealinngrep, men som også forsterkes av klimaendringene.
Arealinngrep truer norsk natur
Også i Norge er endret arealbruk den viktigste årsaken til nedgang i bestander.
Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet.
Dermed kan vi tenke slik at før utbygging av ny fornybar energi, eller utdeling av nye konsesjoner til eksisterende kraftverk, kan det vurderes om de vil være bærekraftige i vid forstand.
Det er et stort paradoks at infrastruktur som bygges for å produsere ren energi, samtidig kan bidra til å redusere naturmangfoldet betraktelig. Arealkrevende fornybar energi, det være seg landbasert vindkraft, vannkraft, bioenergi eller utbygging av kraftnettet, må derfor utformes mest mulig naturvennlig.

Kampen mot vindspekulantene og deres rasering av norsk natur har endelig, skal man si fått vind i seilene. Etter massive folkelige protester mot anlegget på Frøya vedtok Frøya kommune 15. april 2019 om å stanse Trønderenergis omstridte vindprosjekt.

Les om vindkraft på steigan.no her.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det som kan forundre en er at det er så lite snakk om andre energi-tiltak her i landet slik som feks bruk av varmepumper, etterisolering av hus og oppgradering av gamle vannkraftverk inkl andre ENØK-tiltak.

    Nærmest i det stille har vanlige mennesker og bedrifter her i landet investert i store mengder varmepumper. (En varmepumpe er som et omvendt kjøleskap som trekker energi feks ut av luften og denne energi brukes til husoppvarming). Det finnes nå en million varmepumper i Norge. Bare i 2018 ble det installert 100.000 varmepumper i Norge og trenden fortsetter også i 2019. Disse en million varmepumper fremskaffer mer enn tre ganger så mye energi som dagens norske vindmøller til sammen. Disse varmepumpene er i veldig liten grad subsidiert og krever ikke oppgradering av det norske strømnettet i noen særlig grad.

    Bruk av varmepumper og etterisolering reduserer strømforbruket her i landet og vil kunne være viktig hvis fremtidig strømpris skulle bli høyere.

    Men dette er insvesteringer som vanlig folk, organisasjoner, borettslag og bedrifter gjennomfører for å redusere sitt eget strømforbruk til oppvarming (og evt også til avkjøling om sommeren). Installasjon av varmepumper og etterisolering er ikke noe som storkapitalen direkte kan investere i, storkapitalen kan derimot investere når det gjelder større investerinnger slik som utbygging av subsidiert vindkraft (noe som også krever utbygging/oppgradering av strømnettet i Norge).

  2. Kan vi ikke bare brenne hvaler, det ultimate biobrenslet? Når vi har rensket havene for disse fiske- og planktonspisende monstrene blir det mer igjen til oss også.

    Seriøst, mye av “miljøpolitikken” (som til en viss grad har blitt synonymt med energipolitikk) er symbolpolitikk som ikke har noen virkning eller til og med negativ balanse. Å blande inn 20% biobrensler (fra 2020 courtesy of Trine Skei Grande og Venstre) fraktet halve jorda rundt fra Indonesia og Brasil i norsk bensin og diesel for å kunne hevde at det reduserer CO2-utslippene her er galskap. Hverken mer eller mindre.

    Et annet godt eksempel er innsamlinga av plast. Fordi materialgjenvinning anses som mer “sexy” enn energigjenvinning pålegges husholdningene å sortere ut plast, som vel og merke skal være rein for matrester. Man kan jo forresten bare lure på hvor mange som bruker varmtvann for å skylle bort disse restene. Men fordi det ikke finnes anlegg som kan bruke denne plasten på noen fornuftig måte i Norge sendes mesteparten 1000 km avgårde til Tyskland og noe til Sverige. 30-40000 lusne tonn årlig. Plast inneholder mye energi og kunne istedet med fordel vært sendt til enten min hjemby Brevik og Norcems sementfabrikk der, eller til Kjøpsvik i Nordland. I sementovnene ville det erstattet kull, og mer plast ville til og med kunne samles inn fordi det ikke ville være nødvendig å fjerne matrester.

  3. Hei

    Et viktig relevant poeng i denne diskusjonen ift den som bruker naturvern som argumentasjon.

    Det er 434000 hytter i Norge. Det ble bygd 15000 i perioden 2015-2019 (knapt 4000 i året). I vindturbiner snakker vi om kanskje 3-400 i perioden 2018-2021.

    Det burde i alle fall bekymre mer ift de som argumenterer med bruk av naturen.

    Det virker ikke som dette med i forskningen?

  4. INK says:

    Og der blir en del av denne plasten brent (se lenke nedenfor), så man kan jo spørre seg om hvorfor den plasten trenger den lange bilturen først…

    Dette er kanskje litt på siden av hovedtematikken, men Tyskland på sin side, sender dessuten ut mye av sin gjenbruksplast til Asia, der man har lite kontroll over hva som egentlig skjer med den:

    Fra Forskning.no:

    "Rapporten peker i tillegg på at EU-landene i dag er verdens største eksportør av plastavfall. Svært mye gjenbruksplast – fra blant annet Tyskland – blir sendt videre til Asia.

    Med håp om at noen resirkulerer plasten der.

    Vi behøver mer kunnskap om hva som i virkeligheten skjer med dette avfallet, heter det i rapporten fra Nordisk ministerråd."

    En annen ting er at et av de produktene man lager av blant annet resirkulerte flasker, er fleece-klær, og disse avgir mikroplast til miljøet når de vaskes …

    For en tid tilbake kom jeg også over en rapport fra miljøorganisasjonene “Save the Oceans” der det går fram at resirkulering av plast i Europa ofte er delvis en bløff og ikke nødvendigvis spesielt miljøvennlig: En del europeiske lands plastavfall havner, iflg rapporten, i stor grad i landfyllinger i de landene i Europa der dette fortsatt er tillatt - og en del sendes, som nevnt, ut av Europa til det fjerne Østen der det ikke er mye kontroll og der det ikke nødvendigvis blir resirkulert:

    Much of the plastic recyclate from MBT plants has been sent to the Far East, where it may or may not be turned into new plastic objects. The EU has been,until now,the largest exporter of plastic waste to China. Annual exports recently reached 3 Mt.However, it is increasingly Clear that this trade isleading to significant environmental problems. Inparticular,the Waste stream may‘leak’to the Oceans in at least Three different ways

    • The shippers of second-grade plastic waste may simply dump it in Theo oceans to avoid gatefees at landfills.

    • Excess non-recyclable plastic waste has often put a strain on the already overwhelmed municipalw astemanagement capacity,and Waste ends up being dumped on land or in rivers,from where a significant fraction ultimately reaches the sea.

    • Small unregulated Chinese recycling businesses have often burned non-recyclable plastic in the open air, but some have also dumped illegally, again with a significant fraction reaching the ocean.

    Også den industrielle vaskingen av plast til gjenvinning gir et utslippsproblem av miljøskadelige stoffer, og rapporten fra Save the Oceans beskriver forbrenning under høy temperatur i moderne forbrenningsanlegg som kanskje det mest miljøvennlige:
    https://www.thegwpf.org/content/uploads/2018/06/Save-the-oceans.pdf

    I tillegg husker jeg det var en sak for en tid siden om at slagget fra matavfallet som ble gravd ned i en landfylling et eller annet sted her i landet, inneholdt mye plast fra de grønne avfallsposene, som anlegget ikke hadde klart å sortere ut, og som altså da havnet rett i naturen. Altså det siste vi egentlig vil.
    Så jeg må si jeg lurer en del på hvor miljøvennlig vår miljøpolitikk egentlig er når det gjelder en hel del ting.

    Jeg er egentlig i utgangspunktet for resirkulering, der det har en effekt og gjøres skikkelig og uten å kutte hjørner, men jeg tar også med denne:

  5. Takk for grundig og interessant oppfølging! Hvis bare deler av dette stemmer er det rystende. Jeg mener faktisk vi har litt den samme situasjonen med returpapir og papp også. Hvorfor i alle dager skal man samle inn dette for seg og sende det hundrevis av km til utvalgte papirfabrikker hvor man bruker store mengder kjemikalier for å løse opp fibrene igjen når man samtidig vet at:

    • vi har overskudd av biomasse i nordiske skoger

    • fjernvarmeanleggene skriker etter mer søppel å brenne og må importere fra f.eks UK og Italia

    • man kutter friskt trevirke til flis for å brennes i de nevnte anleggene.

    For meg virker det mye mer fornuftig å forenkle sorteringen og la lavverdig brennbart avfall som papir og plast gå i restavfall til forbrenning (eventuelt plast til Norcem) mens man fokuserer mer på glass og metaller hvor man sparer enormt med energi og råstoffer ved gjenvinning.

  6. AnneBrit says:

    Det blir lite mulighet for å vaske penger og drive med all slags tusk, om vi hadde begynt å bruke fornuften.
    Så det blir nok ikke aktuelt. Forresten så får vi sannsynligvis mye tilbake.
    Hvis det ikke blir tilsatt direkte.

  7. INK says:

    Dette var også svært interessant. Jeg ante ikke at man kutter friskt treverk til flis for å brenne, da ville det vel absolutt vært bedre å brenne papiravfallet vi nå sender lange veier. Kanskje burde man heller samlet inn glass og metall fra hjemmene? (Skjønt jeg mener å ha lest at man forsøker å plukke ut metall fra forbrenningsanleggene også) Jeg tror mange dropper å oppsøke gjenvinningsigloene.

  8. Jada, man kutter friskt trevirke mange steder. Veldig mye av det (kanskje alt pga. form og størrelse og treslag) er nok sortert ut som ikke brukbart til treforedling i sagverk osv., men kunne vært brukt i papirproduksjon likevel (cellulose). Vi har en ganske stor fliskutter ikke så langt fra hjemstedet f.eks som betjener et lokalt fjernvarmeverk i Skien selv om mye også kommer som restavfall fra et sagverk i Bø i Telemark. Jeg er ikke prinsipielt imot det men undrer meg som sagt på hvorfor vi da skal sortere ut papir og papp i stedet for å brenne det og gjenvinne varme i hvert fall i Norden.

    Det har blitt mer fokus på å samle inn metall direkte fra hjemmene i det siste og ikke bare via gjenvinningsigloene fordi veldig mye forsvinner i restavfallet. Det er positivt. Jeg har jobbet mange år i gjenvinningsbransjen selv men det begynner å bli noen år siden. Problemet er først og fremst aluminium. Hvis man kaster f.eks en ølboks laget av aluminium i restavfall går det til forbrenning, og det ender med at aluminiumen forsvinner i røykgassene pga. temperaturen i forbrenningsanlegget, noe av det havner kanskje også som en del av asken og aluminium er giftig i tillegg. Jernet derimot forsvinner ikke og tas opp med elmagneter. Jeg var en gang på omvisning på forbrenningsanlegget Klemetsrud i Oslo og vi ble fortalt at kommunen tjente millioner av kroner årlig på dette jernskrapet som dras opp med elmagnetene fra asken. Jo mer som kan gjenvinnes direkte med en gang desto bedre selvsagt men det er ikke praktisk for alt som f.eks spikrer, skruer, deler av møbler osv.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere