Hva har Norge i Sudan å gjøre?

0
Solnedgang over Sudans hovedstad Khartoum. Men hva har Norge med å blande seg inn i Sudans politikk? Foto: Shutterstock.

Etter en lang periode med protester og demonstrasjoner er Sudans mangeårige president Omar al-Bashir blitt avsatt av hæren i Sudan.

Protestene startet etter en kraftig økning i brødprisen (tredobling), altså ikke helt ulikt det som skjedde i Egypt i 2011. Men den har også rettet seg mot politisk vanstyre og korrupsjon.

Sudan mistet 75 prosent av sine oljeinntekter da internasjonale krefter med USA, Storbritannia og Norge i spissen sørget for løsrivelse av den sørlige og oljerike delen av landet og opprettelsen av Sør-Sudan, et land som vanskelig kan kalles noe annet enn en bandittstat.

At den folkelige misnøyen er reell er det ingen grunn til å tvile på. Men som alltid er det internasjonale aktører som fisker i rørt vann og har sine egne agendaer.

Allerede i 2008 skrev en representant for USAs State Department at al-Bashir måtte avsettes. Dette kommer fram i et telegram som er publisert av WikiLeaks.

I det telegrammet omtales noe som kalles P-3. Det man da viser til er den såkalte Troikaen. Og hvem er så denne Troikaen som mener ting og handler og vedtar saker som har med Sudan å gjøre? Jo, det er USA, Storbritannia og Norge, som fortsatt mener at de har et mandat til å være et slags visekongetriumvirat for Sudan.

10. april 2019 kom denne Troikaen med en uttalelse om urolighetene i Sudan. Den er publisert på nettsidene til britisk UD (Foreign & Commonwealth Office). Der sier de tre kolonimaktene blant annet:

The Sudanese people are demanding a transition to a political system that is inclusive and has greater legitimacy. The Sudanese authorities must now respond and deliver a credible plan for political transition. Failing to do so risks causing greater instability. The Sudanese leadership has a grave responsibility to avoid such an outcome.

If the Sudanese authorities take these steps, the Troika (the United States, The United Kingdom and Norway) will support such a political process and in time could work to help resolve some of the long term economic challenges that Sudan faces.

Uttalelsen er ikke gjengitt på det norske Utenriksdepartementets nettsider, men derimot på den norske ambassadens nettsider i Khartoum.

En ting er at protester og demonstrasjoner kan ha sin fulle berettigelse. Men hva i all verden har Norge sammen med Storbritannia og USA med å sende ut ekreter til Sudans regjering?

Det er også interessant at den Soros-sponsede International Crisis Group også spiller en aktiv rolle i forbindelse med begivenhetene i Sudan. De skriver også om behovet for å avsette al-Bashir og om hva Troikaen burde gjøre:

These parties should continue to press the Sudanese authorities to exercise restraint, release political prisoners and address the protesters’ legitimate demands. The U.S. should explicitly pin further sanctions relief on the government switching to a more measured response toward the protesters.

Forbindelsen til Syria

Omar al-Bashir var den første arabiske lederen til å besøke Syria og møte Bashar al-Assad siden krigen mot Syria begynte. Det gjorde ham nok ikke mer populær i Troikaen.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelErdogan arbeidet hand i hand med IS i Syria sier tidligere IS-leder
Neste artikkelGlöm inte Sveriges skuld till Assanges situation!
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).