Ukraina: Opposisjonen vil avsette Petro Porosjenko

4
Fascistdemonstrasjon i Kiev på 110-årsdagen for fødselen til nazikollaboratøren Stepan Bandera. Shutterstock.
Bjørn Nistad

Av Bjørn Nistad.

Sist tirsdag erklærte Julija Timosjenko, kandidat ved presidentvalget i Ukraina 31. mars, at opposisjonen hadde til hensikt å stille president Petro Porosjenko for riksrett og avsette ham. Bakgrunnen for kravet om Porosjenkos avgang, som har utløst demonstrasjoner til støtte for kravet utenfor presidentadministrasjonen i Kiev, er avsløringer i ukrainske massemedier som tyder på at nære medarbeidere av presidenten kan ha vært involvert i ulovlig handel med utstyr til de ukrainske væpnede styrkene, som skal ha vært importert til kunstig høye priser.

”Det journalistene har gravd frem, rammes av paragraf 111 i Straffeloven. Dette er statsforræderi, bevisst gjennomført av en ukrainsk borger til skade for suvereniteten, den territorielle integriteten, forsvarsevnen og den statlige og økonomiske sikkerheten til landet,” erklærte Timosjenko som begrunnelse for kravet om presidentens avgang.

Oleg Ljasjko på talerstolen i parlamentet i Kiev. Shutterstock.

Lederen for Det radikale partiet Oleg Ljasjko, som også er kandidat ved presidentvalget, gikk enda lenger i sitt oppgjør med presidenten: ”Porosjenko og hans venner stjeler fra armeen. Dersom opplysningene i massemedia er sanne, er dette en grandios forbrytelse og statsforræderi, for hvilket Porosjenko burde skytes.” (”Timosjenko lovet Porosjenko avsettelse, Ljasko foreslo skyting”, Nezavisimaja Gazeta 26.02.2019).

Porosjenko vil neppe bli stilt for riksrett og avsatt, om ikke av andre grunner så fordi det bare er et par uker til presidentvalget, og en lov om hvordan presidenten skal kunne avsettes ved riksrett ikke er utarbeidet, til tross for at dagens ukrainske makthavere lovet å lage en slik lov etter statskuppet i 2014.

Forsøket på å stille Porosjenko for riksrett – som fant sted bare noen dager etter at Timosjenko og Porosjenko begge hadde beskyldt motparten for å ha planlagt valgfusk og oppkjøp av stemmer – viser imidlertid hvor giftig tonen i ukrainsk politikk er.

Å spå om i hvilken grad forsøket på å stille Porosjenko for riksrett vil påvirke utfallet av det ukrainske presidentvalget er vanskelig.

Porosjenko kom til makten som en følge av et statskupp som førte til opprettelsen av et anti-russisk regime i Ukraina. Og han og andre representanter for den herskende eliten har gjort kamp mot hva de fremstiller som russisk aggresjon til sin fremste oppgave. Dersom det i en slik situasjon fremkommer opplysninger som tyder på at nære medarbeidere av presidenten – eller til og med Porosjenko selv – har vært involvert i lysskye forretninger som har svekket de væpnede styrkene, er dette selvsagt skadelig for Porosjenko. Et viktig moment i den sammenheng er den mildt sagt dårlige kampevnen de ukrainske styrkene har oppvist i forsøket på å undertrykke opprøret i Øst-Ukraina, som gjør at det helt siden 2014 har florert med rykter om korrupsjon, udugelighet og forræderi.

På den annen side vil forsøket på å stille Porosjenko for retten en måned før presidentvalget i mange velgeres øyne sannsynligvis bli oppfattet som et desperat forsøk fra Timosjenkos side på å hevde seg i kampen om presidentvervet i en situasjon der hun ifølge meningsmålingene bare er den tredje mest populære av kandidatene – og dermed ikke ligger an til å gå videre til annen valgomgang.

Og Porosjenko, som allerede har anklaget Timosjenko og andre av sine motstandere for å gå Kremls ærend, vil kunne fremstille opposisjonens krav om riksrett som ekstremisme som truer stabiliteten i landet og dermed oppmuntrer russisk aggresjon og undergraving.

Les om hvordan Ukraina er et splittet land med store regionale forskjeller som nærmest var dømt til å gå i oppløsning som en følge av statskuppet i 2014.

Det kommende presidentvalget i Ukraina vil uansett ikke bidra til å løse krisen i landet. Ved statskuppet i 2014 kom ekstremnasjonalistiske, anti-russiske krefter som i høyden representerer viljen til en tredjedel av den ukrainske befolkningen, til makten mens resten av befolkningen ble gjort maktesløs. Og maktkampen mellom Porosjenko, Timosjenko og andre politikere er et oppgjør i den herskende eliten som i liten grad avspeiler ønskene til vanlige ukrainere.

Den eneste av kandidatene ved presidentvalget i 2019 som har et program for å løse krisen i Ukraina, er Jurij Bojko, tidligere visestatsminister og en av toppene i det nå oppløste Regionspartiet, som har tatt til orde for direkte forhandlinger med den opprørske befolkningen i Øst-Ukraina. Under normale forhold ville Bojko som kandidat for det folkerike Øst- og Sør-Ukraina, og som den eneste av kandidatene som har et program for å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina, ha gode sjanser for å bli valgt til president. Men i dagens Ukraina er personer som Bojko maktesløse.

Les om hvordan politikere som i dagens Ukraina tar til orde for å forhandle med den opprørske befolkningen i Øst-Ukraina, risikerer å bli tiltalt for forræderi her.

Les om Petro Porosjenkos redsel for å bli avsatt ved et kupp her.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Ditlef Nistad.


Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Erland Erland says:

    Du er morsom, Nistad. Og forutsigbar! Det er en knall bra kombinasjon!!

  2. Godt argumentert, Erland. Nå ble vi veldig mye klokere.

  3. Avatar for Olaf Olaf says:

    Bjørn Nistad fornekter seg ikke i sin plagiering av Trumps løgner. Nå forsøker han på nytt å skrivet om landet han ikke kjenner, men som han av hele sitt hjerte ønsker innlemmet i diktaturstaten Russland. Han tilkjennegir manglende forståelse for det politiske system, sosiale forhold og kulturelle forhold. Men hva gjør vel det når han har rikelig tilgang til russisk propaganda / fake news. Hans referanse til Nezavisimaja Gazeta (“den uavhengige avisen”, som i realiteten er under full kontroll av den opprettede publiseringskontrollen etablert av GRU), så forteller det litt om hans kildekritikk.
    Denne gang gjenforteller han om presidentvalget, og skriver intenst om presidentens landsforrederi. Jeg kan være enig i hans negative syn på Poroschenko. Det er definitivt berettiget. Derimot overdramatiserer han når han skriver om landsforrederi. At han må stilles til ansvar for manglende utvikling av et uavhengig rettsvesen, for triksing med skatteopplysninger, samt korrupt business innen våpenproduksjon og vedlikehold, er vi enige i. Dessuten prøver Nistad å skygge over at den våpenhandelen han refererer til, ble begått av Poroschenkos sønn, og handelen er gjennomført med det korrupte russiske forsvar som part. Det sier noe, både om Poroschenkos kriminelle pragmatisme og Russlands enorme korrupsjon. Jeg håper - og tror - at Poroschenko ikke blir gjenvalgt. Under hans tid har Ukraina ikke løst kkonflikten knyttet til Russernes okkupasjon av øst-Ukraina og Krim. Han regnes derfor som en uegnet statsleder av mange. Hva gjelder Yulia Tymoschenko (en av de 3 aktuelle kandidater) er hun ikke noe bedre. Hvem husker ikke hennes tuskete gasshandel med Gazprom i samarbeid med visestatsminister Pavel Lazarenko i 96/97. En enorm korrupsjonsskandale initiert av Gazprom. Lazarenko ble senere arrestert og satt i langvarig fengsel i USA. Timoschenko gikk fri. Videre inngikk hun i 2010 en hemmelig avtale med Yanukovich om å dele makteni Ukraina mellom seg og innføre diktatur, alt i samråd med Kreml. Dokumentasjon på dette finner du i Serhiy Leschenkos siste bok om Timoschenko. Oligarken Tymoschenko er dessverre ikke egnet som president. Så nevner Nistad en annen kandidat - Oleh Ljasko. Han er kun en pratmaker, lik Russernes Schirinovskiy. Men Nistad (eller rettere sagt den russiske propaganda lyver, når de hevder at Ljasko skulle ha ytret at Poroschenko skal skytes: direkte løgn, Nistad!. Så nevner Nistad Jurij Bojko. Han oppfattes som en forræder, bestukket av Russland. Han har sin rot i Regionpartiet (tidligere Yanukovich’s sitt parti - som fortsatt eksisterer), og har kun mikroskopisk oppslutning på gallup’ene.
    Den kandidat - som etter min mening både er best egnet til å bekle embedet og har best oppslutning nå, er Vladimir Zelenskiy, komikeren som har gjort en eventyrlig karriære, blant annet gjennom sin harselas over det politiske miljø og det politiske system. Hans film om Presidenten, samt hans økonomiske utdannelse og ikke minst popularitet i østlige deler av landet, gjør ham til den best egnede kandidat. Han blir - som alltid i Ukrainsk valgkamp -kritisert basert på løgner, om sin relasjon til oligarken Kholomoiskiy, men dette er blankt avvist av begge parter, og de har heller ingen relasjon, bortsett fra at Zelenskiy også har show på oligarkens TV-kanal 1+1.
    Zelenskiy ledet klart på sde siste meningsmålingene i slutten av februar, men det er fortsatt uklart hvem av de 2 andre som blir motkandidat i 2. valgomgang. Det som vil være en synbar endring under Zelenskiy, er å få til et uavhengig rettsvesen, mindre korrupsjon og et mer åpent og demokratisk samfunn, med en enda mer synlig avstand fra det forhatte Russiske system og lederskap.
    Til slutt herr Nistad: slutt med dine barnslige utsagn om:

    1. At det var et statskupp i 2014. Les litt om Maidan-opprøret, så kanskje du forstår
    2. at landet styres av en Nazi-elite. Det er det snart bare du og Steigan som tror på.
      Les følgende oversikt om anti-semitisme i øst-Europa, og prøv å konkluder, med hvordan jødehatet er spredt: https://ukrainianjewishencounter.org/en/news/anti-semitism-in-europe-ukraine-turns-out-to-be-the-most-friendly-to-jews/?fbclid=IwAR0DxFzFCenXAE1cwhOA4DIRDQp6QkPeS_UKv3u9OOigktoxJWBUBlx0nvM
    3. At landet er et splittet land (ref. beskrivelse ovenfor). Nasjonalfølelsen i Ukraina har aldri vært sterkere.
      Resten av dine løgner, kommenteres ikke.
  4. Avatar for Johnny Johnny says:

    Situasjonen i Ukraina skyldes konflikten mellom USA og Russland, alt det andre er bare brød og sirkus for folket! Ukraina er i tillegg en bandittstat, der forskjellige eliter kjemper om makten, makten til å berike seg på folkets bekostning.

    I Russland er det ennå politikere som styrer det meste, i USA er det den rike eliten og AIPAC!

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere