Partiet Rødt oppnår for tida en oppslutning på meningsmålinger som ligger enormt mye høyere enn noe partiet har vært i nærheten av tidligere. Det gjør det enda mer interessant å få vite hvor partiet står, og hva partiet har tenkt å gjøre dersom det fikk makt.
På sitt landsmøte i mai 2019 skal det behandle forslag til nytt partiprogram. Partileder Bjørnar Moxnes har sagt at det gjeldende programmet er «enøyd», «respektløst» og «sekterisk», så da er det naturlig at han og partiledelsen ønsker et nytt program. Et slikt forslag foreligger nå til behandling i partiet. Det er på over 9000 ord og over 60.000 tegn, men det er ikke godt å si hva partiet ønsker med dette programmet.
Uten å gå inn på detaljene i den lange og nokså uengasjerende teksten, er det ganske klart at programmet ikke inneholder noen analyse av den internasjonale kapitalismen og imperialismen av i dag og heller ikke av kapitalismen i Norge og klassenes situasjon i vårt land. Klasseforholdene har endret seg en god del de siste 30 årene, og det kunne vært nyttig å gi en beskrivelse av hva disse endringene består i og hva disse endringene betyr for et sosialistisk parti. Men noe slikt finnes ikke i programmet. Det finnes en god del i og for seg grei beskrivelse av hva som er feil med kapitalismen. Men programmet er overraskende uklart og ullent når det kommer til hva Rødt har tenkt å gjøre med det.
«Sosialistisk folkestyre»
Det springende punktet i programmet er begrepet «sosialistisk folkestyre». Men underlig nok inneholder ikke programmet noen klargjøring av hva sosialisme i Rødts betydning av ordet vil si, eller hva som eventuelt må gjøres for å gå fra kapitalisme til sosialisme. Programmet forteller oss faktisk ikke hva sosialisme er.
Hva må til for å innføre sosialisme?
Det grunnleggende ved kapitalismen er motsetninga mellom arbeid og kapital og det at produktivkreftene kontrolleres av en liten kapitalistklasse som utbytter både naturen og det menneskelige arbeidet til sin egen fordel. Skal sosialisme betyr noe mer enn et ord, må sosialismen oppheve dette kapitalforholdet og innføre samfunnsmessig kontroll med produktivkreftene. I et land som Norge betyr det minimum:
- Sosialisering av bank- og kredittvesenet
- Sosialisering av datakommunikasjon og telekommunikasjon
- Sosialisering av transportvesenet
- Sosialisere energiforsyninga og energiproduksjonen
- Ekspropriering av imperialistisk eiendom i Norge
- Sosialisering av helse, omsorg og utdanning
- Oppheve monopolenes kontroll over fiskekvotene
- Sørge for et landbruk som trygger matvaresikkerheten
- Sosialisere de tre store kjedene som kontrollerer norsk detaljhandel
- Melde Norge ut av imperialistiske allianser og fjerne alle utenlandske tropper fra norsk jord
La oss stoppe der. Det går an å føye til ytterligere punkter, men dette er tilstrekkelig i første omgang. Gjennomfører man dette tipunktsprorammet, så har man i store trekk avskaffet kapitalismen og innført sosialismen.
Dette betyr faktisk ikke å oppheve all kapitalistisk eiendom, men å ta kontrollen over den monopolistiske kapitalen, som utgjør 95 prosent av den kapitalistiske eiendommen i Norge og som kontrolleres av under 5000 mennesker. Mesteparten av den småborgerlige privateiendommen vil også være nokså uberørt av disse punktene.
Så enkelt og så kort kunne et program for sosialismen være. I tillegg må man naturligvis også si noe om den politiske organiseringa av samfunnet, om arbeidermakt og kamp mot alle former for undertrykking. Men det kan også gjøres svært kort og prinsipielt.
Rødts programforslag er ikke tydelig på noen av de punktene som handler om samfunnsmessig kontroll over økonomien. Og da kan man lure på hva som er hensikten med det. Dårlig prosa er det også, slik partiprogrammer ofte er.
Kommentarer?
Vi mottar gjerne kommentarer og synspunkter på dette innlegget. Dersom noen i Rødts programkomité eller i Rødts ledelse skulle ønske å svare på denne kritikken, er de hjertelig velkomne.
Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916