Washington Post sletter i all stillhet fake news om Bransons Venezuela-konsert

0
Washington Post påstår at dette er 200.000 mennesker.

Som vi har meldt tidligere hadde avis Washington Post et oppslag om den britiske milliardæren Richard Bransons konsert på grensa til Venezuela der de påstod at konseten samlet 200.000 mennesker. Moon of Alabama gjorde en knusende faktasjekk på påstanden om denne angivelig så kjempestore konserten. De brukte ganke enkelt dronefoto av konserten og måleverktøyet i Google Maps. Der kom de til at folkemengden var samlet på et område som var ca. 125 x 50 meter. Tettheten i mengden var middels, anslått til 2-3 mennesker per kvadratmeter. Det vil si 125x50x2,5 = 15.625 folk. Vær litt raus og si at det kan ha vært et par tusen folk også i utkanten av området, så kommer man opp i knapt 20.000 folk, eller omtrent 10 prosent av det WaPo påstod. (Skulle WaPo hatt rett i sitt tall måtte det ha vært 25 folk per kvadratmeter. Prøv det!)

Moon of Alabama gjorde en beregning av størrelsen på konsertpublikumet ved hjelp av geodata.

Nå har WaPo i all stillhet trukket dette oppslaget. De har ikke innrømt at det var falskt. De har ikke kommet med noen beklagelse. De har bare latt det forsvinne. Men i vår tid er det ikke så lett å slette en artikkel når den først er lagt ut på nettet, så den kan gjenfinnes her.

The attention on Saturday remained immediately focused on the single largest staging ground for aid in Cucuta, Colombia — where a massive benefit concert hosted by British billionaire Richard Branson drew a crowd of more than 200,000 people Friday.

Men det er ikke bare den tidligere kvalitetsavisa Washington Post som svindler på grensa til Venezuela. Det internasjonale Røde Kors er fortvilet over at noen folk har iført seg falske Røde Kors-uniformer og later som om de representerer verdensorganisasjonen. Det internasjonale Røde Kors skriver dette på Twitter:

Og bruken av falske Røde Kors-uniformer er neppe velment. Dette er en overlagt handling for å framprovosere en episode som kan brukes til å begrunne en intervensjon eller andre militære tiltak mot Venezuela.

Enda en falsk flagg operasjon på grensa til Venezuela besto i at trucker med hjelpesendinger ble satt fyr på av anti-venezuelanske grupper mens det skulle framstå som om det var den venezuelanske hæren som sto bak.

Helt forutsigbart gikk så marionett»president» Juan Guaidó ut og sa at «hæren burde avvise en leder som brenner hjelpesendinger foran øynene til dem som sulter».

Men det var altså en provokasjon.

Ikke helt overraskende formidler avisa VG kuppmakernes versjon. Det er samme oppskrift hver eneste gang USA forbereder en intervensjonskrig. Da fungerer mediene som en framskutt bataljon som skal modne befolkninga for krig. Hver gang. Og man er så fornøyd med hvor godt denne oppskriften fungerer at man knapt gjør endringer i manuskriptet.

Da er det litt underlig at avisa Klassekampen i stedet for å gjøre som Kajsa Ekis Ekman og dra til Venezuela og snakke med folket der lar sin Midtøsten-korrespondent skrive uengasjerte sammendrag av vestlige byråmeldinger.

Det er derfor det er helt livsviktig å ha kritiske og uavhengige medier som gjør den jobben pressa har sluttet å gjøre.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelFlorida-senator med grove drapstrusler mot Nicolás Maduro
Neste artikkelIsraelsk nyhetsanker fikk dødstrusler etter at hun sa sannheten om volden mot palestinerne på TV
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).