oss 100 kroner!
Av Frode Bygdnes.
På oppfordring fra Helsedirektoratet skal kommunene ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. På siste kommunestyre behandlet Harstad «Strategi for velferdsteknologi». Målsetninga med teknologien skal bl.a. være å la de eldre klare seg lengre heime. Det er bra. Mange formuleringer gir inntrykk av at velferdsteknologien gir muligheter til en bedre hverdag for eldre. Ingen er uenig i det. Men generelle målsettinger gir og rom for tolkninger. Teknologien skal tjene de eldre, ikke først og fremst kommunens budsjetter.
Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022
Derfor kan det være grunn til å gjøre noen grensedragninger. For dokumentene tar ikke høyde for at det dreier seg om en generasjon der mange ikke mestrer digitalisering. Teknologien er for flere både skremmende og uforståelig. Kanskje bruker bare et mindretall internett, er på facebook, har e-post. Mange føler seg sikrere på papirkorrespondanse. Flere har erfart at dokumenter og meldinger bare forsvinner fordi en trykker på feil knapp. Mange i denne generasjonen har vegring mot ny teknologi og det må kommunen ta hensyn til. Derfor må strategien for velferdsteknologi ta høyde for å bruke teknologien parallelt med menneskelig omsorg, ikke erstatte den. Enda ei stund må en bruke gamle kommunikasjonsmåter sammen med ny teknologi. Da er det riktignok ikke en rasjoneringsgevinst. Ny teknologi skal i hovedsak tjene brukerne. Mulig økonomisk gevinst må komme seinere. Nå må politikerne se på utgiftene for ny teknikk som en innvestering, ikke som en innsparing. Vi politikere må ta ansvar for å skape et system som legger vekt på innhold, ikke på pris.
Det er også et etisk problem med digitalt tilsyn, med elektroniske dørlåser, med GPS-overvåking og pasientvarslingssystemer. Dette er komplisert, men jeg har stor tiltru til de ansatte kan passe på at dette brukes med konduite og utøves etisk forsvarlig. Men siste punkt; «– logistikkløsninger for mer optimale kjøreruter» m.m. signaliserer et angrep på de ansatte. Det er mistillit til at ansatte ikke har funnet den mest rasjonelle kjøreruta allerede. Her berører saksbehandler et kjernepunkt i hva teknologien gir mulighet til; at de ansatte skal overvåkes så de ikke bruker for lang tid hos de eldre. Denne form for kontroll presser de ansatte slik at de faglige vurderingene blir tilsidesatt. Omsorgspersonen får bare tildelt en viss tid hos hver. Det blir engelske tilstander der den ansatte bare har 5 minutter hjemme hos den enslige eldre. Det er ikke dette vi skal overvåke. Tvert om så er det mer tid til de eldre vi skal vinne med velferdsteknologien.
Dersom formålet med teknologien bare er å betjene flere eldre, så er den egentlige målsettinga å redusere antall varme og dyktige hender i eldreomsorgen. Da reduserer vi også kontrollørene som skal hindre misbruk av velferdsteknologien. Det er de ansatte som er garantisten for at digital overvåking, elektroniske dørlås og GPS-overvåking, skjer etisk forsvarlig. For å ivareta pasientsikkerheten i hjemmetjenesten, må de ansatte få jobbe med mennesker og slippe å telle minutter. Kompetansen sitter hos helsefagarbeiderne, ikke hos programmererne og dataovervåkerne. For hver helsefagarbeider en fjerner, så svekkes min tiltro til velferdsteknologien.
Så kan en si at det er så få helsefagarbeidere at vi må bruke teknologien. Men det er kommunene som er skyld i dårlig rekrutering. Unge helsefagarbeidere får knapt nok lærlingeplass. Om de har lærlingeplass, får de ikke jobb etterpå. Det er det største problemet med rekruteringa nå.
Strategien for eldreomsorgen bør ikke bare være tekniske løsninger, men også rekrutering av flere til alle menneskelige oppgaver i eldreomsorgen. La ikke velferdsteknologien bli en sovepute for å forsømme rekrutering til en fremtidig oppgave som vil kreve mange flere kompetente og varme hender. Det er på det området vi sikrer god omsorg i kommunen, ikke først og fremst med teknologi.
Frode Bygdnes, Rødt
Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
