Tysk studie: Tyskland har tjent enormt på euroen, mens Italia har tapt

0
En tysk studie viser at euroen har hatt en fullstendig ødeleggende virkning på italiensk økonomi. Illustrasjon Shutterstock.

En rapport fra Centrum für europäische Politik i Tyskland anslår at Tyskland har tjent omtrent 23.000 euro per innbygger på at euroen ble innført som fellesvaluta i 1999. Italia har derimot tapt svimlende 74.000 euro per innbygger. Det er bare Tyskland og Nederland som har tjent på innføring av euro sier det tyske instituttet, mens alle de andre har tapt, og særlig Frankrike og Italia.

Rapporten har tittelen 20 Years of the Euro: Winners and Losers og er skrevet av Alessandro Gasparotti og Matthias Kullas. De sammenfatter hovedpunktene i sine funn slik:

Tyskland har vunnet aller mest på innføringen av auro, nesten 1.900 milliarder euro mellom 1999 og 2017. Det svarer til rundt 23.000 per innbygger. Bortsett fra det er det bare Nederland som har hatt noen betydelige fordeler av innføringen av euro.

I de første årene etter innføringen av euro tjente Hellas stort på det, men siden 2011 har landet lidd enorme tap. Over perioden som helhat har Hellas et lite overskudd på 2 milliarder euro eller 190 euro per innbygger, altså så vidt positivt.

I alle andre land som er analysert har euroen ført til et betydelig fall i velstand. 3.600 milliarder euro i Frankrike og så mye som 4.300 milliarder i Italia. For Frankrike betyr det 56.000 euro per innbygger og i Italia 74.000 euro.

Forskerne redegjør for metoden sin og sier at den bygger på en syntetisk kontrollmetode der eurosonens land blir kontrollert mot ei kontrollgruppe av land som ikke har innført euroen. Så er tallene vektet etter statistiske prinsipper for å få fram en hypotetisk utvikling dersom ikke euroen hadde vært innført. Vanskeligheten består naturligvis i å beregne størrelsene av hva som kunne ha vært, altså det som kalles kontrafaktisk argumentasjon. Der vil det alltid igge usikkerheter. Men forskerne argumenterer for at metoden er robust og at resultatet er realistisk. Hovedtabellen over den samlede effekten av euroen land for land ser slik ut:

Det er også interessant å se på ytterpunktene, nemlig Tyskland og Italia. Først Tyskland:

Så Italia i den andre enden av skalaen:

Ikke noe annet land har tapt så mye som Italia på innføring av euroen. Landet har tapt hvert eneste år og stagnerte fra det øyeblikket euroen ble innført. Tidligere brukte Italia regelmessige devalueringer av lire for å justere sitt konkurranseforhold til utlandet. Men euroen har ikke det lenger vært mulig. Resultatet er at italiensk industri og landbruk har tapt voldsomt overfor alle sine eurokolleger.

Også Frankrike er en stor taper i dette spillet. En kan si at de gule vestenes opprør uttrykker det samme som det disse tallene viser. Det franske folkets økonomiske og sosiale interesser er kastet til hundene til glede for en ytterst liten elite som til gjengjeld har kunnet glede seg over å sitte til bords med Tyskland.

Helmut Kohl: Når det gjaldt euroen var jeg en diktator

Euroen ble drevet igjennom ikke minst av den mektige tyske forbundskansleren Helmu Kohl. Han sa i et intervju i 2002 at han aldri hadde klart å få tyskerne til å godta overgangen fra mark til euro i en folkeavstemning. Derfor mente han at det var nødvendig å “opptre som en diktator” for å få euroen på plass. Han mente at han aldri ville ha vunnet en folkeavstemning om å erstatte tyske mark med euro. “Jeg ville ha tapt sju mot tre.” Nå viser jo tallene at for Tysklands del hadde Kohl rett. Tyskland har hatt en ekstrem fordel av å tvinge euroen ned over hodene på de andre landene i eurosonen.

Hele prosjektet var bygd på løgn

Der Spiegel publiserte i 2012 dokumenter som viser at tyske, franske og andre toppolitikere i EU-landa var fullstendig klare over at euro-prosjektet bygde på for dårlige forutsetninger. De satt med tall og utredninger som viste dette klart. Når de likevel gikk inn for det, var det fordi det tjente deres egne politiske spill, blant annet Helmut Kohls ønske om gjenvalg.

Forbundskansler Gerhard Schröder kalte euroen en sjuklig, prematur baby. Tallene viste at Italia aldri skulle ha sluppet inn i euroen. Italias gjeld var dobbelt så stor som Maastricht-kriteriene forlangte. Men det var helt klart at det politisk ikke gikk an å innføre en felles valuta uten Italia. Derfor trikset man med tallene slik at det skulle se ut som om kriteriene var oppfylt. Reint juks og bedrag.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelVåpen eller klima?
Neste artikkelEksklusivt intervju: Pål Steigan, mannen bak steigan.no
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).