Syria avviser kurdisk autonomi

0
Seniorrådgiver for den syriske regjeringa, Bouthaina Shaaban. Foto: Almasdar News.

I og med at USA (kanskje/sannsyligvis?) skal trekke styrkene sine ut av Syria innen utgangen av april 2019, har det gått opp for ledelsen av den kurdiske YPG/SDF-bevegelsen at dersom de ikke skal bli knust av Tyrkia, har de ingen andre muligheter enn å søke en forhandlingsløsning med Syrias regjering. De har bønnfalt USA om å bli stående med sine okkupasjonsstyrker, men de har møtt døve ører i Washington. Dermed er forhandlinger med Damaskus siste utvei. De kurdiske lederne har i disse forhandlingene krevd autonomi for de kurdiske områdene. I utgangspunktet mener de kanskje for hele det området de kaller Føderasjonen Nordøst-Syria, men siden mesteparten av det området har et ikke-kurdisk flertall, vil nok kravet bli redusert til å gjelde de områdene der kurderne er i flertall.

De områdene som har kurdisk flertall er på dette kartet farget olivengrønne, og som man ser utgjør de ikke noe sammenhengende område, men to adskilte områder. De utgjør også bare en liten del av området øst for Eufrat.

Seniorrådgiver for den syriske regjeringa, Bouthaina Shaaban, sier til Reuters at et krav om autonomi ikke vil bli imøtekommet.

Autonomi betyr deling av Syria. Vi kommer ikke til å dele Syria. Syria er et land som er en smeltedigel av mange folkegrupper og alle er likestilt overfor syrisk lov. Kurderne er en svært viktig del av det syriske folket og de er høyt verdsatt.

Den syriske regjeringa har forhandlet med kurderne i flere vendinger. Men det er ingenting som tyder på at den vil gi etter på kravet om autonomi.

Tyrkia har stilt krav om en «sikkerhetssone» i Nordøst-Syria. Det avvises både av Syria og av deres allierte.

Tyrkia har krevd å få opprette en sikkerhetssone inne på syrisk territorium langs grensa i nordøst som en byffersone mot de kurdiske styrkene. Dette er avvist av både Syria og landets viktisgte allierte Russland og Iran. Grensa i nordøst skal, som resten av landets grenser, kontrolleres av den syriske hæren.

Bouthaina Shaaban kommenterte Tyrkias krav med å si at «Erdogan drømmer om å gjenskape det osmanske riket. Men jeg tror ikke han vil lykkes i det, fordi vi er villige til og i stand til å forsvare landet vårt.»

Vil du bli en støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelVil elbildrømmen kollidere med metallmangel?
Neste artikkelFrankrike vil likestille antisionisme med antisemittisme
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).