Vil elbildrømmen kollidere med metallmangel?

0
Vil elbildrømmen kollidere med mangelen på metaller? Shutterstock.

Regjeringen og Stortinget har i Nasjonal transportplan 2018–2029 (Meld. St. 33 2017–2018) fastsatt et mål om at alle nye personbiler som registreres i 2025, skal være utslippsfrie. Spørsmålet er: Lar dette seg gjøre?

Norge har riktignok verdens høyeste konsentrasjon av elbiler per innbygger. Når det gjelder nybilsalget ligger vi milevidt foran alle andre land. I desember 2018 var 55 prosent av de nye bilene i Norge elektriske. Tyskland med sin store bilindustri og sin Energiewende var bare på 2,4 prosent. Og i verdensom helhet var andelen i 2018 0,4 prosent. Selv i Kina som har verdens største elektriske bilpark og verdens største bilindustri er andelen plugginn-personbiler bare 0,94 prosent.

I Tyskland er både myndighetene og industrien i ferd med å få kalde føtter. Det er mange åpne spørsmål, både om strømforsyning til all ladingen og batteriteknologien som ikke er besvart.

Problemer med sjeldne metaller

Batteriene er hjertet i de elektriske bilene. Men de er også akillehælen. Uten de nødvendige metallene i rikelige mengder risikere den elektriske bildrømmen en ubehagelig frontkollisjon med virkeligheten. Det viktigste metallet det dreier seg om i dag er kobolt. Bloomberg skriver at i mars 2016 var prisen på et tonn kobolt litt i overkant av 20.000 dollar. I 2018 var prisen steget til 80.000 dollar.

60 prosent av verdens koboltutvinning gjøres i Kongo. Hvis alle verdens biler i dag skulle blitt erstattet med moderne elbiler ville de trenge mer enn det dobbelte av de kjente forekomstene av kobolt til batteriene sine. Tyske bilprodusenter som BMW og Volkswagen anstrenger seg til det ytterste for å skaffe langsiktige leveranser av kobolt, men har problemer med å nå målene sine. For de vestlige bilprodusentene er det også en hake til: 7 av de 10 største produsentene i Kongo er eid av Kina. Mesteparten av kobolten som utvinnes i Kongo foredles i Midtens rike.

Fra en stor artikkel i Washington Post om koboltproduksjonen i Kongo.

Dette betyr naturligvis også at det vil bli en knallhard rivalisering mellom stormaktene når det gjelder å sikre seg dette strategiske metallet. Og det betyr at prisene vil bli drevet ytterligere i været. Vi åpnet med å spørre om det lar seg gjøre å gjøre alle nyregistrerte biler i Norge i 2025 utslippsfrie. Svaret er neppe, men om det skulle la seg gjøre, er neste spørsmål: Til hvilken pris?

Transportøkonomisk institutt har gjort et forsøk på å beregne realismen i de vedtatte planene og har kommet til følgende konklusjon, som presenteres i bladet Samferdsel:

Under moderate forutsetninger om teknologiutvikling for elbiler, om 5 prosent årlig rekkeviddeøkning og 3 prosent årlig prisfall på elbiler, beregnes elbilene å ville utgjøre 64 prosent av alle nye personbiler i 2025, forutsatt uendret avgiftsregime. Underforstått er momsfritaket for elbiler da videreført til 2025.

De to siste forutsetningene blir neppe innfridd. TØIs utredning tar overhode ikke inn problemet med metallmangel og prisutvikling på batterier.

Et hovedproblem med både norsk elbilpolitikk og norsk energipolitikk er at den er ideologidrevet. Den er i liten grad basert på virkeligheten. Elbilhaussingen likner på haussingen av vindkraft. I det siste tilfellet ser vi at såkalt miljøpolitikk driver fram den største ødeleggelsen av norsk natur i manns minne.

Les: Norsk natur ofres for Europas kraftbehov

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelSøvngjengerne
Neste artikkelSyria avviser kurdisk autonomi
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).