Svindel med bistandspenger i Syria

0
Norske bistandorganisasjoner vet lite om hvor de norske hjelpemillionene havner.

Midler som Norge har bevilget til hjelpearbeid i det krigsherjede Syria, har flere ganger forsvunnet etter tyveri og underslag. Det er avisa VG som skriver dette, og fortsetter:

Det siste året har tre hjelpeorganisasjoner måttet betale tilbake nær en million kroner til norske myndigheter etter avsløringer av økonomiske misligheter hos lokale partnere.

Det viser en oversikt fra Utenriksdepartementets sentrale kontrollenhet.

Organisasjonen CARE har vært nødt til å betale tilbake om lag en halv million kroner. Flyktninghjelpen har vært nødt til å betale tilbake ca. 107.000 kroner, og Norsk Folkehjelp over 381.000 kroner.

På spørsmål om kontrollen med bruken av midlene var god nok, slik UD ser det, svarer kontrollsjef Nils Haugstveit i Sentral kontrollenhet:

– Når verdier går tapt er det vanskelig å si at kontrollen har vært god nok.

Dette bekrefter det vi her i steigan.no har pekt på lenge, men som mediene ellers har vær svært lite interessert i. Det er til og med mulig å hevde at den svindelen som har skjedd nå bare er toppen av isfjellet. Når penger sendes i bunkevis til ukjent mottaker via hawala-systemet betyr det at kontrollen og oversikt går fløyten. Norge har bare betalt penger til organisasjoner i de områdene som kontrolleres av terrorister. Der er det for farlig for hjelpeorganisasjoner å operere på egen hånd, så derfor sender de hjelp via mellommenn. De har ingen mulighet til å kontrollere hvor denne hjelpen havner eller hvem mottakerne er, men siden områdene er fullstendig under jiadistenes kontroll, er det ikke mulig å vite hvor disse norske bistandsmidlene er havnet.

Bistandsmidler til opprørskontrollerte områder i Syria: Hvor går pengene egentlig?

Hvor havner de norske bistandspengene i Idlib?

Bistandsaktuelt, Sæbø og det gjenkjennelige (2)

Eva Bartlett kommer på Mot Dag-konferansen. Gjør du? Meld deg på her.
Forrige artikkelFN godkjenner bare Maduro i Venezuela
Neste artikkelTrumps krig mot Venezuela har liten internasjonal støtte. Monroe-doktrinen 2.0 vil mislykkes.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).