Kina, Russland og mange andre land tar avstand fra militær intervensjon i Venezuela

0
Illustrasjon: Shutterstock

Forsøkene på å provosere fram et påskudd for militær intervensjon på Simon Bolivár-brua mellom Colombia og Venezuela gikk skeis. Det later til at høyreekstreme grupper ville framprovosere en «humanitær katastrofe» da de satte fyr på det som angivelig var hjelpesendinger til Venezuela. Men forsøket mislyktes og ble avslørt. Og som det er blitt pekt på: Dersom USA virkelig er bekymret over ei humanitær krise i Venezuela, så behøver de ikke sende lastebiler, da trenger de bare å oppheve sine egne, ulovlige sanksjoner.

En voldelig demonstrant, en guarimbero, med bensin til bålet. Foto: Madelein Garcia

Ingen støtte for militær intervensjon

I USA har John Bolton, Mike Pompeo og Marco Rubio hisset til krig mot Venezuela, og så langt har de tydeligvis hatt Donald Trumps støtte, sjøl om han ikke har vært like hissig på å tvitre om Venezuela som om toppmøtet med Kim Jong-un i Vietnam.

USA var det første landet som anerkjente operettekuppet til den praktisk talt ukjent Juan Guaidó og USA har krevd av sine allierte at de skulle følge opp. Til å begynne med gikk det tilsynelatende bra for USA og kuppmakerne. Canada og deres utenriksminister Chrystia Freeland opptrådte som USAs håndlanger og sørget for et vedtak i den såkalte Lima-gruppa om støtte til Guaidó. Lima-gruppa, som består av tretten latin-amerikanske land pluss Canada, var samlet til nytt møte 25. februar 2019. De fortsatte med sine påstander om at Nicolás Maduros regjering er «illegitim» og de fortsatte å omtale kuppmakeren Juan Guaidó som «fungerende president», men de støtter ikke bruk av militærmakt mot Venezuela. Lima-gruppa understreker at det de kaller den «demokratiske overgangen» må skje «uten bruk av vold».

Fra møtet i Lima-gruppa, som ble holdt i Bogotá i Colombia, sa Brasils visepresident Hamilton Mourão at Brasil under ingen omstendighet vil tillate USA å bruke brasiliansk territorium til en militær intervensjon i Venezuela. I EU sa Maja Kocijancic, som er talskvinne for EUs utenriksrepresentant Federica Mogherini at «Venezuela skal sjøl styre en fredelig politisk og demokratisk løsning av krisa» og «det utelukker naturligvis bruk av vold».

Kina og Russland advarer mot militær intervensjon

Mens USAs nærmeste allierte altså viker tilbake fra å støtte en militær intervensjon mot Venezuela, bruker Russland og Kina enda klarere tale. Russland og Kina er nære allierte av Venezuela. Begge land har støttet og støter Venezuela økonomisk, og har ikke tenkt å slutte med det til tross for USAs trusler og press. Kina har også vendt det døve øret til kuppmaker Guiadós forsøk på å gjøre seg lekker overfor Beijing.

Ma Zhaoxu, som er Kinas ambassadør til FN sa 26. februar 2019 at

Kina fastholder at alle land skal følge de grunnleggende prinsippene for internasjonal lov og internasjonale forbindelser, og går derfor imot enhver utenlandsk innblanding i de indre forholdene i Venezuela og tar avstand fra militær intervensjon.

Kina tar også avstand fra å bruke såkalt humanitær støttet til politiske formål for å skape turbulens og uro i Venezuela og i nabolanda.

Nikolai Patrushev, som er sekretær for Russlands nasjonale sikkerhetsråd, sa 26. februar at USA forbereder militær invasjon i en sjølstendig stat og at USA har utplassert tropper i Puerto Ricoog Colombia for å forberede en slik invasjon. USA på sin side hevder at dette er «grunnløs propaganda».

Men det er ikke til å komme fra at USA støtter et statskupp i Venezuela og at USA bruker økonomisk krigføring for å støtte opp under kuppforsøket. Det står heller ikke til å nekte for at Donald Trump har sagt at «alle muligheter ligger på bordet», noe som er standardformulering for at også militære midler blir vurdert. Det hvite hus har også truet de militære i Venezuela med at dersom de fortsetter å støtte president Maduro, så risikerer de å «miste alt de har». Så det er vel ikke så veldig grunnløst å si at USA forbereder krig mot Venezuela.

– En invasjon ville være en katastrofe

Derimot kan det hende at den militære ledelsen i USA har kalde føtter overfor en slik krig. I en artikkel i Bloomberg i 2018 skriver Shannon O’Neil, som er seniorforsker for Latin America Studies at the Council on Foreign Relations at en slik krig ville bli en katastrofe. Dette er den mektigste tenketanken i USA, en organisasjon som kan kalles den herskende klassens egentlige parti.

O’Neill skriver: «Venezuela er ikke Panama eller Grenada.» «Tenk Irak.» «En invasjon ville kreve en styrke på minst 100.000 soldater.» «USAs tropper vil neppe bli hilst velkommen.» «Hvis de invaderer, må de regne med å bli stående lenge.»

Nicolás Maduro har sagt at en USA-invasjon ville bli verre enn Vietnam-krigen. Man kan diskutere om Irak eller Vietnam er den beste sammenlikninga, men grunnleggende er ikke uenigheten på dette punktet så stor mellom Maduro og O’Neill i CFR. En USA-invasjon i Venezuela ville bli en katastrofe, og USA ville ikke kunne hente noen lett seier.

Legg til at det er tunge kinesiske og russiske interesser i Venezuela og at nabolanda ikke ønsker en slik krig, så har man er scenario som må være enhver generals mareritt. Men kyllinghauker og skrivebordgeneraler i Washington kan likevel tenkes å drive fram en politisk kampanje som kan føre til krig.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelOpposisjonen i Venezuela: Molotovcocktails mot «hjelpesending»
Neste artikkelFarlig konflikt mellom India og Pakistan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).