Kraftpolitikken – flere myter og paradokser

24
Illustrasjon: Naturvernforbundet.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Myten om at den norske kraftprisen har vært lav i en årrekke, er ikke den eneste myten i norsk energipolitikk (økningen i profitt til norsk kraftbransje er nå på langt over 1.000 %).

Selge dyrt og kjøpe billig?

En av bransjens aller mest populære eventyr er forestillingen om at Norge eksporterer og selger dyr vannkraft om dagen (eller når det blåser lite på kontinentet), og at vi kjøper billig vindkraft når det blåser mye i Europa. Nå rimer jo dette slett ikke med våre praktiske erfaringer – hvordan i all verden kan det gå til at vi faktisk opplever nøyaktig det motsatte: Det blir prisstigning for norske kraftkunder både når vi importerer billig kraft fra EU og når vi eksportere dyr kraft til EU!

Dette blir enda mer mystisk når vi ser konkret på eksport/import av kraft hittil i år: Norge har til nå eksportert 1.6 TWh og importert 1,4 TWh, altså omtrent samme mengde ut og inn. Men strømprisen har bare beveget seg oppover, til tross for at vi altså har importert mer «billig» strøm enn normalt i denne perioden. Videre: Etter at det begynte å regne for alvor i september, har vi eksportert 8.7 TWh og importert 3.9 TWh, altså en nettoeksport på 4.8 TWh. Tallene viser det samme som årets tall: Strømprisen stiger både når vi eksporterer og når vi importerer kraft.

Forklaringen på mysteriet er dels at forestillingen om at Norge skal være et «batteri for Europa», er det rene skjære sludder. Og dels er det slik at den norske strømprisen i realiteten skapes av kaotiske forhold på kraftbørsen «NordPool» der spekulantene rår. Det må drastiske organisasjonsmessige endringer til på børsen (frikopling fra EU) før norske strømkunder får orden på egen strømforsyning.

Tørrår?

Et annet mysterium er at kraftbransjen med ujevne mellomrom truer med faren for «tørrår». Vi hadde én vinter tidlig på 2000-tallet da vi hadde litt lite vann i magasinene, men med de kablene vi hadde, ville det ikke ha vært noe problem å importere en skvett kjernekraft fra Sverige. «Tørrår» er altså noe helt annet enn mangel på vannkraft, det så vi i fjor. Da var det tilsynelatende knusktørt store deler av sommeren, men ser vi på fjorårets kraftstatistikk, vil vi oppdage at Norge faktisk eksporterte hele 18.3 TWh til EU, mens vi importerte 8.1 TWh, altså en nettoeksport på hele 10.2 TWh i 2018, et år vi tilsynelatende og angivelig hadde «tørrår» – og da strømprisen steg til himmels til tross for at norske forbrukere angivelig skulle tjene både på dyr eksport og billig import. – Det er vanskelig å unngå betegnelser som svindel og løgnhistorier om slike tildragelser. Sannheten må fram.

Mysteriet er ikke mer mystisk enn at Norge selvfølgelig har nok vannkraft til eget forbruk – mangel på strøm er utelukkende et forvaltningsmessig spørsmål. Skulle det bli kraftmangel ett år, skyldes det rett og slett at kraftselskapene eksporterer mer kraft enn de burde, uten tanke på norske forbrukere. Du kan trykt tillate deg å gapskratte ganske uhemmet når kraftnæringens toppbetalte «eliter» begynne å snakke om «tørrår» og om Norge som «Europas batteri».

Tysk, dansk, polsk – eller norsk natur?

Jeg har lyst til å avslutte dette innlegget med noe som sikkert har irritert mange: Hvorfor i all verden skal tysk finansnæring bygge vindkraftanlegg i Norge når Tyskland selv har enorme områder som egner seg godt for utbygging, bl.a. i Sør-Tyskland – høye fjellplatåer og nærhet til forbrukerne. Veldig enkelt: Verken Tyskland, Polen, Storbritannia osv. er særlig lystne på å rasere egen natur når det finnes et land langt mot nord der politikerne i stor grad er naive kraft- og klima-tomsinger, og når tyskerne i tillegg får vannkrafta vår og Norge må ta til takke med alle problemene knyttet til ustabil og kostbar kraft. Jfr. også arbeidet i andre land for å kvitte seg med vindkraft på land: https://www.tu.no/…/plukker-ned-vindmoller-danskene-…/442958 og denne https://www.abcnyheter.no/…/polen-vil-fjerne-landbasert-vin…

Flere artikler av Odd Handegård på steigan.no.

Les brosjyren fra Naturvernforbundet:

VINDKRAFT OG NATURØDELEGGELSERRedd Agders gjenværende villmark!

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. En bredside som fortjent fra Handegård til de politikerne som som i kriminell naivitet, og til de politikerne som i kald beregning, har overlatt suvereniteten og selvråderetten over vannkraften vår til Brussel og ACER, som gjør prisen på strøm til husholdninger og industri her til gjenstand for spekulasjon.

    Vi må ha full råderett og suverenitet over egne naturressurser som vannkraften for å sikre at egen befolkningen får stabil, ren og rimelig strøm, og da må vil ut av EØS/EUs grep som agentene for global storkapital som tok over AP etter Nordli, og de andre borgerlige har fått oss inn i.

    Da må folket forstå at vi må få politiske partier som setter land og folk først, og sikrer at våre naturressurser blir folkets eiendom. På det politiske partibarometeret er de lagt under “de andre”, men kystpartiet er i hvertfall krystallklar på dette.

  2. Det som er poenget her Handegård, er at vi har politikere som har bein nok i nesa til å gjøre Norge til et lønnsomt land!

    Vi har kapasitet til å lage pumpekraftverk, hvor virknisgraden er over 80%!

    Da kan vi balansere kraften i Europa, hvis vi har nok kraftkabler.

    Mange kraftverk i Europa betaler forbrukere for å bruke kraft i de periodene de har for mye. Hvorfor kan de ikke betale Norge for det, slik at vi får 2Kr/KWh, og selger den for 6Kr/Kwh?

    Da tjener vi masse penger. Dette er ren teknikk. Hvis politikerne ikke skjønner dette, får vi velge noen andre som er bedre kvalifisert!!!

  3. AnneBrit says:

    Hva skal vi med mer penger? Vi importerer da nok skrot som det er. Og det er det eneste du kan bruke dem til.

  4. madslo says:

    Det er ein dårleg ide å byggje pumpekraftverk i Noreg for å balansere balansere vindkraft på kontinentet.
    Eg skal ikkje gå gjennom den lange lista med den store naturskaden det vil bli i Noreg med effektkøyring, svære utbyggingar rundt kraftverka og storstilt utbygging av kraftliner innenlands for å forsyne mellom 10 og 20 nye utanlandskablar for å få nok effekt.

    Det er tre andre grunnar til å gå mot dette:

    1. Sjølv om den norske effektkapasiteten mot utlandet blir auka til 40.000 MW (i dag er i ferd med å bli 8000), så blir dette som å drifte ein Tesla med eit lommelyktbatteri. Kontinentet har behov for ufatteleg mykje meir, slik at dette er ikkje ei løysing for dei.

    2. Verknadsgraden blir låg. Eit pumpekraftverk har ein verknadsgrad på rundt 80%, men ein må i tillegg ta med tapet i kraftoverføringa mellom pumpekraftverket og til sentralt i Kontinentet, tur/ retur. Pumpekraftverk på Sørlandet vil koma best ut, men total verknadsgrad blir sannsynlegvis noko under 70%.
      Det er fleire alternativ: a) utbygging av pumpekraftverk på kontinentet (det er mykje fjell der som kan huse pumpekraftverk, med langt kortare leidningar enn frå Noreg.) b) bruke nedlagde gruver og tunnellar til lagring av energi med trykkluft. Det er ein fungerande prototyp i Sveits, med verknadsgrad 73%: https://alacaes.com/ . Det er mange nedlagde gruver i Tyskland, Polen etc, og då får ein kort veg mellom energilageret og produksjon/ forbruk. Slike trykkluft energilager gir nesten ikkje inngrep, og vil redusere behovet for kraftleidningar. Det er også andre metodar for energilager det blir forska på.

    3. Nettet på Kontinentet opplever aukande ustabilitet, med aukande tal (mange) utfall av straumtilførsla. 10. januar var nettet i Sveits, og dermed sannsynlegvis også store delar av nettet i Tyskland og andre land rundt, nære på å oppleve total kollaps, som kunne ha ført til fleire dagar utan straum før ein kunne få nettet opp att.
      Årsaka er raskt fluktuerande produksjon frå vindturbinar og solceller. Turbulente vindtilhøve/ skiftande vindstyrke, og plutselege skyar som stansar sola, er sentralt. Dette krev gode energilager, både langsiktige og raske for balansering, og det har det ikkje vore investert tilstrekkeleg i, samtidig med utbygging av fornybar energi.
      Denne situasjonen kan ikkje pumpekraftverk i Noreg, med lange overføringsliner bidra særleg til. Det kan tvert om vera slik at dei lange overføringslinene kan gje eit ekstre bidrag til problem med å stabilisere nettet. Stabilitet i eit nett er ikkje enkelt, og lange liner kan gje ekstra stabiliseringproblem. Ein må også sjå på om Noreg kan få eit aukande stabiliseringsproblem gjennom å bli knytt tett til europeisk straumnett med eit stort tal kabler.

  5. SHO says:

    Sist jeg sjekket NorthConnect kabelen var estimatene for denne kabel at det ville skje strømeksport 70% av tiden og strømimport 10% av tiden (og ingenting 20% av tiden). Hvis denne kabel kun skal reserveres for vindkraft tur/retur mellom Skottland og Norge så høres det ut som om man vil få import 10% av tiden og eksport kun 10% av tiden. Dette kan umulig være et lønnsomt kabel-prosjekt?

  6. AnneBrit says:

    Du er klar over hvordan penger fungerer? Du forstår at det ikke bare er å bruke Euro på eldreomsorgen, om vi ikke vil utføre den i Spania da?
    Hvis vi bruker energien her hjemme, kan vi varme opp husene vi har eldre i - og vi kan la de som utfører omsorgen få varme hus, og da trenger de mindre penger - det er også en måte å tenke på - har du tenkt på det?

  7. AnneBrit says:

    Du har ikke sjønt noe som helst, dessverre. Hvis vi ikke kan bruke dem, så er det helt irrelevant hvordan vi erverver dem. Å utnytte andres hjelpeløshet er jeg i mot, uansett.

  8. SHO says:

    Nå kan vi begynne å se konsekvensene av de høye strømprisene i Norge.
    Norske Skog truer nå med å legge ned sine fabrikker i Halden pga manglende CO2 kompensasjon fra regjeringen. (Regjeringen har lov til gi full kompensasjon for den del av den norske strømprisen som skyldes CO2-kvoter i EU, men har altså ikke valgt å gjøre det - markedspris er et hellig begrep for nyliberalistene).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

15 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

24 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.