oss 100 kroner!
Av Patrick Corbett.
Jeg tror en av de viktigste leksjonene for oss hva gjelder Venezuela er at Chavistaene var altfor demokratiske. Det har gjort det mulig for en kreftsvulst av en herskende klasse å spre seg, når det som trengtes var å få skåret den ut av hensyn til landets helse.
Erfaringene fra Venezuela har vist oss at den herskende klassen aldri vil gi slipp på sine privilegier på «demokratisk» vis. De ble overveldet av suksessen Hugo Chavez hadde i å mobilisere folket til å styrte den herskende eliten som holdt dem i fattigdom. Og viktigere, videre langs den linjen, ville de ha støttet en hardere linje mot opposisjonen.
Marxister forstår, eller i det minste burde de forstå, at for å virkelig forandre et samfunn må de bytte ut borgerskapets diktatur til fordel for proletariatets diktatur. (Et konsept som driver liberalere fra konseptene.) Roten til problemet med sosialdemokratiet er at det lar den herskende klassen ha ansvaret for økonomien. Javisst, de kan motvillig gi noe av verdi til folket, som et helsevesen. Men de vil ikke og kan ikke, sett fra sitt eget perspektiv, gi fra seg tøylene når det kommer til økonomisk makt – som tross alt er er den virkelige makten.
Bortsett fra at det kan høres litt skummelt ut, betyr «proletariatets diktatur» ganske enkelt at det er folket, via sine representanter, som tar de store beslutningene, uten innblanding, og de eier produksjonsmidlene. Arbeiderne bestemmer, ikke milliardærene.
Etter det mislykket kuppforsøket mot Chavez i 2002 og militærets påfølgende redning av ham, var det en en mulighet til å utnytte sin enorme og velfortjente popularitet blant folket til å slå ned på motstanderne. Det er mange uhørte eksempler på disses ulovlige forsøk på å underminere den legitime makten. De burde ha blitt tauet inn og fengslet. Juan Guaidó er et godt eksempel. Som ledende medlem av den høyreekstremistiske Voluntad Popular har han vært medskyldig i mord og vold mot regjeringens tilhengere. Og han har bedt om utenlandsk militær intervensjon i sitt eget land. Det synes som at USA bare blir bekymret om sosialister «dreper sitt eget folk.»
Jeg vil ikke skylde på ofrene her. Chavista-revolusjonen har gjort fantastiske ting for folket i Venezuela, og har kommet mye lenger på veien enn nesten alle andre land på kort tid, løftet millioner ut av fattigdom og gitt dem sin rettmessige andel av den nasjonale rikdommen. Og om amerikanerne er så dumme at de invaderer, vil de med all sannsynlighet befinne seg i et nytt Vietnam. Men millioner av vietnamesere døde i kampen mot amerikanerne. Hvem kan lykkes i kampen mot dem uten slike forferdelige tap?
Cuba klarte dét. Da Castro styrtet den USA-støttede, korrupte eliten på Cuba, var en av hans første handlinger summariske henrettelser av hundrevis av landsforrædere, torturister og undertrykkere. Da han var i New York, på besøk i FN spurte en påtatt sjokkert reporter om dette. Castros forsøkte på ingen måte å nekte. Han sa: «Om ikke vi hadde henrettet dem, ville de ha henrettet oss.»
Så langt har USAs komplott for å finne en unnskyldning for å styrte Maduro, falt flatt til bakken, og forhåpentligvis vil det forbli slik. Men om det er noe USA er, så er det ubøyelig. Skal Maduro og Chavista-bevegelsen, overleve må det inntas en mye tøffere linje mot opposisjonen. En god start ville være arrestasjonen og rettssaken mot Juan Guaidó for forræderi.
Patrick Corbett er en uavhengig «borgerjournalist» som i flere tiår jobbet for flere store fjernsynskanaler og filmproduksjonsselskaper i USA og Canada. Han bor i Vancouver BC hvor han er aktiv i politikken som borger, ikke som politiker. Han er på Twitter og på Facebook.
Denne artikkelen ble publisert på The Greanville Post og er oversatt av Kari Angelique Jaquesson.
Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
