Hva Venezuela kan lære av Fidel Castro?

11

Av Patrick Corbett.

Jeg tror en av de viktigste leksjonene for oss hva gjelder Venezuela er at Chavistaene var altfor demokratiske. Det har gjort det mulig for en kreftsvulst av en herskende klasse å spre seg, når det som trengtes var å få skåret den ut av hensyn til landets helse.

Erfaringene fra Venezuela har vist oss at den herskende klassen aldri vil gi slipp på sine privilegier på «demokratisk» vis. De ble overveldet av suksessen Hugo Chavez hadde i å mobilisere folket til å styrte den herskende eliten som holdt dem i fattigdom. Og viktigere, videre langs den linjen, ville de ha støttet en hardere linje mot opposisjonen.

Marxister forstår, eller i det minste burde de forstå, at for å virkelig forandre et samfunn må de bytte ut borgerskapets diktatur til fordel for proletariatets diktatur. (Et konsept som driver liberalere fra konseptene.) Roten til problemet med sosialdemokratiet er at det lar den herskende klassen ha ansvaret for økonomien. Javisst, de kan motvillig gi noe av verdi til folket, som et helsevesen. Men de vil ikke og kan ikke, sett fra sitt eget perspektiv, gi fra seg tøylene når det kommer til økonomisk makt – som tross alt er er den virkelige makten.

«Alt for revolusjonen!» Veggmaleri i Havana. Foto: Shutterstock.

Bortsett fra at det kan høres litt skummelt ut, betyr «proletariatets diktatur» ganske enkelt at det er folket, via sine representanter, som tar de store beslutningene, uten innblanding, og de eier produksjonsmidlene. Arbeiderne bestemmer, ikke milliardærene.

Etter det mislykket kuppforsøket mot Chavez i 2002 og militærets påfølgende redning av ham, var det en en mulighet til å utnytte sin enorme og velfortjente popularitet blant folket til å slå ned på motstanderne. Det er mange uhørte eksempler på disses ulovlige forsøk på å underminere den legitime makten. De burde ha blitt tauet inn og fengslet. Juan Guaidó er et godt eksempel. Som ledende medlem av den høyreekstremistiske Voluntad Popular har han vært medskyldig i mord og vold mot regjeringens tilhengere. Og han har bedt om utenlandsk militær intervensjon i sitt eget land. Det synes som at USA bare blir bekymret om sosialister «dreper sitt eget folk.»

Jeg vil ikke skylde på ofrene her. Chavista-revolusjonen har gjort fantastiske ting for folket i Venezuela, og har kommet mye lenger på veien enn nesten alle andre land på kort tid, løftet millioner ut av fattigdom og gitt dem sin rettmessige andel av den nasjonale rikdommen. Og om amerikanerne er så dumme at de invaderer, vil de med all sannsynlighet befinne seg i et nytt Vietnam. Men millioner av vietnamesere døde i kampen mot amerikanerne. Hvem kan lykkes i kampen mot dem uten slike forferdelige tap?

Cuba klarte dét. Da Castro styrtet den USA-støttede, korrupte eliten på Cuba, var en av hans første handlinger summariske henrettelser av hundrevis av landsforrædere, torturister og undertrykkere. Da han var i New York, på besøk i FN spurte en påtatt sjokkert reporter om dette. Castros forsøkte på ingen måte å nekte. Han sa: «Om ikke vi hadde henrettet dem, ville de ha henrettet oss.»

Så langt har USAs komplott for å finne en unnskyldning for å styrte Maduro, falt flatt til bakken, og forhåpentligvis vil det forbli slik. Men om det er noe USA er, så er det ubøyelig. Skal Maduro og Chavista-bevegelsen, overleve må det inntas en mye tøffere linje mot opposisjonen. En god start ville være arrestasjonen og rettssaken mot Juan Guaidó for forræderi.

Patrick Corbett er en uavhengig «borgerjournalist» som i flere tiår jobbet for flere store fjernsynskanaler og filmproduksjonsselskaper i USA og Canada. Han bor i Vancouver BC hvor han er aktiv i politikken som borger, ikke som politiker. Han er på Twitter og på Facebook.

Denne artikkelen ble publisert på The Greanville Post og er oversatt av Kari Angelique Jaquesson.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mikkel says:

    Enig i at Venezuela bør innta en mye tøffere linje mot opposisjonen og at kapitalismen bør fjernes så fort som mulig.

    Er det ikke heller snakk om at demokratiet ikke stiller de riktige spørsmål. Heller enn at det er “for mye demokrati”? Har egentlig folket i Venezuela fått muligheten til kreve den økonomiske makten og avskaffe kapitalistisk kontroll?

    Folket kan jo avgjøre om en skal avskaffe kapitalismen og demokratisere/fordele den økonomiske makten. Slik kan en ha en demokratisk revolusjon. Det er jo det beste for legitimitet og varig legalitet.

    Se til Cuba der folket nettopp har utformet og bestemt seg for ny grunnlov. Ni millioner mennesker var med å utforme teksten, med titusenvis av forslag og 133000 folkemøter. 86% av folket stemte for denne grunnloven. Ett av punktene er at Cuba aldri skal gjeninnføre kapitalisme. Venezuela kan og bør bruke demokratiet til å avskaffe kapitalismen.

    Norge bør også innføre folkestyre. Folk flest bør få del i den økonomiske makten. Det er på tide med et jubileum der kapitalen refordeles.

  2. Verden er annerledes nå enn en var i 1959. Økonomien i alle land så å si er mer sammenvevet, og det er vanskeligere for land å gå sin egen vei og lage egne avtaler. Venezuela har nok ikke samme handlingsrom som Cuba tross alt hadde. Jeg leste et intervju med personen som kaller seg The Saker nylig. Slik jeg skjønte det er Venezuela avhengig av USA for raffinering av råolje. Men nå er jeg ikke ekspert på olje og oljeteknikk. Så spør jeg meg selv ofte også hvor sosialistisk Venezuela egentlig er. De er i det minste sosialistiske nok til at det provoserer USA og EU noe voldsomt. For land i sør/tredje verden (eller hva man skal kalle det nå) er ikke et snev av sosialisme tillatt. Det har stor symbolverdi. Jeg tror ikke USAs politikk i Venezuela bare handler om olje, energi og råvarer.

  3. runeulv says:

    Avgjørelsen om å fjerne Maduro er allerede tatt, så nå handler det bare om å få styresmaktene i Venezuela til å angripe eget folk nok, til at de ikke blir gjenvalgt når det blir valg etter regimeskiftet.

    Om Maduro skulle begynne med arrestasjoner og beslaglegging nå, så vil USA støtte væpnet mostand, og da er borgerkrigen USA behøver for å rettferdiggjøre militær inngripen der. Nå vil nok USA klare å skape en eller annen form for borgerkrig uansett, så det er kanskje like greit å gå ned med flagget til tops.

  4. Feil i artikkelen. Det skrives at det var et kuppforsøk mot Chavez i 2002, det er ikke riktig. Jeg var i Venezuela under “kuppet” . “Kuppet” var arrangert av Chavez selv for å øke hans popularitet, intet annet, Chavez var i full kontroll hele tida og kjørte propandamaskinen fra øya Margarita. I fjor ble det satt ut 2 droner av Madura, på samme måte prøve å vise at USA via CIA skulle ta Madura med droner. Hvis USA vil kan de på hvilket som helst tidspunt ta ut Maduro.

  5. Det går alldeles utmärkt att köra en “socialdemokratisk” strategi - under förutsättning att man ser till att de totala resurserna ökar. Problemet var att Chavez aldrig gjord detta. Han, och hans regering, nöjde sig med att fördela det som fanns på ett mer “rättvist” sätt, vilket naturligtvis retade hela medelklassen till vansinne. Men investeringarna i ny och mer produktion att fördela förblev närmare noll.

    Chavez var ekonomiskt sett nyliberal, liksom hela den latinamerikanska “vänstern” under 2000-talet. Dvs investeringar och sånt fick “marknaden” sköta. Åtminstone enligt chilenaren och cambridgeekonomen José Gabriel Palma, se http://www.econ.cam.ac.uk/research-files/repec/cam/pdf/cwpe1030.pdf.

    Till skillnad inte bara mot Kina utan också mot t.ex. Sydkorea och Taiwan, där regeringarna faktiskt styrde investeringarna. Eller för den delen till skillnad mot Sverige och Norge under den socialdemokratiska glansperioden 1945-70.

  6. interessant.
    Har du noe dokumentasjon på dette da ? jeg ikke klarer å finne en eneste artikkel på nett som bekrefter det du sier.
    Anekdoter er i og for seg et nyttig supplement til dokumentert informasjon, men har lite tyngde i seg selv. Med mindre man har flere likelydende fortellinger som kan verifiseres blir det bare påstander.

  7. Svaret ligger i petrodollar som ble innført da Nixon opphevet gullstandaren i 1970. USA og Saudi Arabia inngikk en avtale om at all
    olje skulle handles i dollar og at Saudi Arabia skulle kjøpe amerikanske
    statsobligasjoner for oljepengene. Alle som kjøpte olje måtte først skaffe seg amerikanske dollar. Dermed kunne USA opprettholde sitt
    økonomiske herredømme ved å trykke dollar og få pengene tilbake ved å utstede statsobligasjoner. https://en.wikipedia.org/wiki/Petrodollar_warfare.
    Alle land som trosser USA ved å nekte å ta imot amerikanske dollar for
    oljen sin blir angrepet av USA. Det gjaldt Sadam Hussain og Gadaffi.
    Nå står Venezuela og Iran for tur. https://newspunch.com/venezuela-drops-the-petrodollar//venezuela-drops-the-petrodollar/
    Russland og Kina er for sterke til at de kan angripes militært,
    bare gjennom sanksjoner.
    https://oilprice.com/Geopolitics/International/Venezuela-And-Russia-Team-Up-To-Tackle-The-Petrodollar.html

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere