oss 100 kroner!
En stemme fra Syria
Kjære forbundskansler,
Med slutten av din regjeringstid rundt hjørnet, vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke deg hjertelig for å ha hjulpet meg og mine landsmenn i vår elendighet og for å ha åpnet landet for folk som flykter fra krig og terror. Du har reddet oss fra mye lidelse, vi er trygge her og har mulighet til å leve i fred. Dessuten har jeg alltid syntes det var en stor sjanse for oss syrere å komme i kontakt med europeere og bli kjent med en ny kultur som åpner nye perspektiver og gjør det mulig for oss å utvide våre horisonter.
Syreren Majd Abboud skrev et åpent brev til kansler Angela Merkel. De siste par månedene lette han iherdig i Tyskland og Sveits etter medier som var villige til å publisere brevet. For det meste fikk han ikke engang svar. Abboud er 42 år, av yrke er han tannlege. I 2015 kom han til Tyskland.
Hans anklage mot Merkel: Forutsetningene for integrasjon er fortsatt ikke skapt selv etter tre år. Årsak: Tyskland imøtekommer sine gjester for mye og er ikke streng nok mot islamistene. Regeringens syn på den syriske krigen er også tendensiøs, fordi såkalte «opprørere» blir ensidig idealisert. Vi gir nå Majd Abboud en stemme. (Teksten er formidlet av Karin Leukefeld.) Publisert på norsk av Midt i fleisen.
Dessverre opplevde jeg at forutsetningene for virkelig integrasjon knapt var skapt, og selv i dag, etter tre år, ikke er det. Snarere følte jeg at en den såkalte integrasjonen var mer en enveiskanal: Tyskland var veldig hjelpsom mot flyktningene, men krevde ingen motytelser fra dem. For å gjøre saken verre, er den tyske identiteten knapt gjenkjennelig for innvandrere. Det ser ut til at landet skammer seg over sine verdier, og derfor har problemer med å kommunisere dem.
I skarp motsetning, bør det bemerkes at mange flyktninger har en overdreven, ofte radikal, følelse av å tilhøre islam, og har ofte allerede i Syria forårsaket problemer for staten og samfunnet. Jeg håpet virkelig at du, fru Merkel, ville kunne gjøre en fredelig sameksistens mellom eller med innvandrerne mulig; noe vi ikke har oppnådd i Syria på grunn av den økende radikaliseringen og vestlige investeringen i politisk islam.
Det var alltid mye spekulasjon rundt dine motiver. Oftest ble dette spørsmålet besvart med det faktum at du hadde handlet ut fra humanitet og kristen nestekjærlighet.
Men når det gjelder humanitet, burde du ha avsluttet de sanksjonene du nylig har forlenget mot Syria. For millioner av mennesker som ikke kan eller ikke vil forlate sitt hjemland har lidd i mange år.
Når det kommer til stykket, har disse menneskene fortjent nestekjærlighet. Også i et ekte demokrati, som du alltid varmt omtaler, kan disse menneskene ha sin politiske meninger uten å bli straffet.
Legemidler og medisinske hjelpemidler, som proteser som trengs etter en krig, er sanksjonert. Også de barna som sulter i hjel hver dag i Jemen eller dør av volden, bør ikke hindres fra å få slike ting. Og i stedet for å sende dem mat eller medisiner, tillater du bevisst og villig nye forsyninger av panservogner og granater, og lar til og med saudiske soldater trenes av tyske eksperter, slik at de kan drepe flere mennesker der.
Er dette en kristen politikk, som det er beskrevet i partiprogrammet ditt? For regjeringen, er tydeligvis tyske våpenselskapers profitt viktigere enn de kristne verdiene som man elsker å pynte seg med.
Med stor interesse leste jeg i slutten av september at en støttespiller for Den frie syriske armé, som ofte er referert til av vestlige medier som «moderat», ble dømt for krigsforbrytelser i Düsseldorf (antageligvis denne saken o.a.). Han hadde kidnappet, torturert og drept folk i Aleppo som medlem av en milits. Jeg er veldig glad for at det endelig blir iverksatt tiltak for å identifisere terrorister som har flyktet hit til landet. Tror du, fru Merkel, at dette var et isolert tilfelle?
Jeg har lenge pekt på at det er mange kriminelle er med radikale synspunkter blant flyktningene, og at Tyskland bør handle raskt.
Det er nettopp når man snakker om et interkulturelt møte, at de radikale og de kriminelle utgjør en alvorlig trussel mot integrering og vertslandet. De skader omdømmet til hver fredselskende migrant, fremmer fordommer og gjør det vanskeligere å integrere flyktninger samt de som «har levd her lenge».
Den tyske regjeringen har for lenge lukket øynene og tont ned denne radikale mentaliteten både i Tyskland og i Syria. Dermed formidlet de et budskap til de radikale om at de kan stole på vestlig støtte, at de kan begå enhver forbrytelse i Syria og likevel stadig kunne søke tilflukt i Tyskland. Tyskland har dermed blitt et fluktmål for de kriminelle.
Var det dette du ville ‘utrette’?
Nylig uttrykte du bekymring for situasjonen til innbyggerne i Idlib. Her må man si at i Idlib befinner de verste jihadistene seg, de som ikke var villige til å legge ned sine våpen. Disse inkluderer Den frie syriske armé, al-Nusra- og IS-krigere, samt kjempere og jihadister fra Afghanistan, Tsjetsjenia og omtrent 3000 kinesiske uighurer. Og det var disse terroristene som angrep Aleppos nordvestlige bydeler med kjemiske våpen lørdag 24. november 2018. Ifølge nylige data ble minst 107 personer skadet. I september, angrep disse gruppene byen Mhardeh, en småby hovedsakelig bebodd av kristne ikke langt fra Idlib, hvor tolv personer ble drept.
Og i stedet for å bidra til å avvæpne disse gruppene, sendte du dem 50 millioner euro av tyske skattebetaleres penger, for å hjelpe dem til å begå ytterligere forferdelige ting.
Antagelig har den føderale regjeringen ikke tidligere hørt at disse «opprørerne» har ødelagt og vanhellighet kristne kirker i Aleppo og Homs, og i 2013 angrep og erobret minoritets-landsbyer i provinsen Latakia og arbeiderbyen Adra. Mennene ble halshugget og kvinnene slaver. Allerede i 2013 ble to prester fra Aleppo også kidnappet av «opprørere». I dag vet vi ingenting om deres skjebne.
Det har blitt mer enn klart at den tyske regjeringen er på siden til de islamistiske «opprørerne» i Syria. Dette kan ses for eksempel i mediedekningen. Våpen ble levert til «opprørerne» fra den enorme amerikanske basen Ramstein. Disse såkalte opprørerne kjemper ikke for frihet eller demokrati. Det er snakk om islamister som forsvarer sharialov og vil ikke tolerere dissens eller andre levemåter, men hardt straffer dem. Dette er gjerningsmenn som presenterer seg som ofre, og også er portrettert slik av Vesten.
Støtten til disse «opprørsgruppene» forklares ofte av påståtte angrep eller mulige angrep på sivilbefolkningen. Som bevis, brukes videoopptak og bilder. Imidlertid har mange tilfeller i det siste, som det også var tilfellet med demonstrasjonene i Chemnitz, vist at det er nødvendig å etterprøve slikt materiale svært nøye og stille spørsmål.
I Syria handler det nesten alltid om den samme kilden, nemlig Det syriske observatoriet for menneskerettigheter (SOHR). Det er én person, en eksil-syrer, som har bodd i London siden 2010, og sympatiserer med det muslimske brorskapet og distribuerer opptakene til media. Slik splittes systematisk samfunnet i Syria. Det skapes strid mellom religiøse samfunn. Folk settes opp mot hverandre. Vil det ikke være fornuftig å undersøke disse «bevisene» før du tar den vidtgående beslutningen å bli med en internasjonal koalisjon og bli involvert i en krig som strider mot folkeretten?
Og med de påståtte masseødeleggelsesvåpnene i Irak, som helt sikkert eksisterte i følge Colin Powell og Tony Blair, kunne man ha lært en erfaring fra historien.
Det er på tide å innrømme at regjeringen har drevet feil politikk i Syria og tatt parti med feil side. Grunnen til dette er – og det er veldig trist – at regeringen er forpliktet til å fremme og forsvare amerikanske interesser.
At Tyskland bare har en fastlagt rolle å spille, at Tyskland ikke har noen uavhengig og selvsikker utenrikspolitikk, det er det jeg vil kalle alle problemers mor.
Kjære fru Merkel,
Jeg vet at jeg her bare er en syrer med asylopphold. Min eksistens her i Tyskland er en utilsiktet skade fra en meningsløs krig; stemmen min er nå alt jeg har.
Og jeg vet ikke om mine skrevne linjer noensinne kommer fram til deg. Men hvis du er veldig bekymret for syrernes velferd i inn-og utland, vær så snill å opphev sanksjonene mot Syria. Stak ut kursen for å etablere et vennskap mellom Vesten og Midtøsten.
Gjør slutt på hvetebrødsdagene med de radikale, med terroristene, men også med den såkalte politiske islamismen, både i og utenfor Tyskland. Dette er feil samtalepartnerne, og det er helt åpenbart. Stopp leveransen av våpen til krigssoner og send kjærlighet, utdanning og kultur fra hjertet av Europa til folk i Midtøsten og resten av verden, ikke konflikt og krigsutstyr.
Fru Merkel, verden har endret seg, maktstrukturene har skiftet. Vennligst innse denne forandringen og sørg for at Tyskland er riktig posisjonert for fremtiden.
Vennlig hilsen,
Majd Abboud
Saarbrücken, 10/01/2019
(Teksten er formidlet av Karin Leukefeld.)
Creative Commons/ Rubikon.
Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
