oss 100 kroner!
Det er mulig at det er noe muffens med reiseregningene til Helge André Njåstad (FrP). Det er godt mulig. La oss for diskusjonens skyld si at han har gjort feil med overlegg. Vi påstår ikke at har gjort det, men la oss si det. Hva ville den strengeste reaksjonen være? Det ville helt opplagt ikke bli en sak for retten. Han ville vel få ei skrape fra Stortingets administrasjon og pålegg om å betale tilbake penger han eventuelt ikke skulle ha hatt. Det er maks.
Og dette brukte man seks og et halvt minutt på i åpninga av Dagsrevyen 7. januar 2019. Det var langt på vei hovedsak. Dette er en helt absurd journalistisk vurdering. Njåstad fikk mange kritiske spørsmål, og det er fint. Men selv i verste fall er dette en fillesak. Det er viktig å slå fast det fordi vi nå er midt oppe i dsikusjonen om rapporten om Norges rolle i Libya-krigen i 2011. Og det kan slås fast at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre har fått færre kritiske spørsmål om den krigen i løpet av sju år enn Njåstad fikk om reiseregningene i Dagsrevyen 7. januar. Og den krigen som de to herrene var blant de hovedansvarlige for sørget jo for å ødelegge Afrikas mest velfungerende land, drepe en masse mennesker og legge landet åpent for jihadister, terrorister og – som vi vet – slavehandlere.
Av dette kan vi enkelt slutte oss til at i statskanalen NRK – som i andre store norske medier – er det en større forbrytelse å trikse med reiseregninger enn å bombe et land sønder og sammen og drepe tusenvis av folk. Ja, vi har til og med en utenriksminister som i fullt alvor sier at hun er stolt av det Norge gjorde i denne krigen. Når grillet Dagsrevyen Ine Eriksen Søreide for dette hårreisende utsagnet?
Dette handler naturligvis om å dekke over krigsforbrytelser og om å styre opinionen vekk fra de farlige spørsmålene. Noam Chomsky har veldig godt forklart hvordan den formen for manipulasjon fungerer:
Den smarte måten å holde folk passive og lydige på er å sette strenge grenser for det som er lovlige standpunkter, men å tillate livelig debatt innenfor rammene av det som er lov, og til og med oppmuntre kritiske og avvikende synspunkter innenfor dette spekteret.
Kritiske synspunkter på Stoltenbergs, Støres og Eriksen Søreides rolle både i krigen mot Libya og overfor Libya og Syria i dag er absolutt utenfor den lovlige diskursen. Men vi får lov til å diskutere tafsinga til Trond Giske og reiseregningene til Helge André Njåstad. Dette viser at NRK helt og fullt har sluttet å være en allmennkringkaster og mer og mer har trådt inn i rollen som maktas portvokter og presteskap. Det har alltid vært et innslag av dette siste, men nå er det blitt altoverskyggende.
Og trivialitetene skyldes ikke bare dårlig journalistisk håndverk, sjøl om de gjør det også. De spiller en politisk rolle. Deres rolle er å være tåke som tilslører de store og alvorlige sakene som det ikke skal reises kritiske spørsmål om, og som tidtrøyte og lovlig leketøy for oss deplorables, sånt som vi skal få lov å jatte om.
Og enda lurer de på hvorfor folk flykter til alternative medier.
