De egentlige ambisjonene i den norske klimapolitikken

9
Oseberg Sør ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og har vært i drift i nesten 20 år. Fortsatt ligger ca 25% av de utnyttbare reservene under havbunnen. (Foto: Norsk petroleum)
Erik Plahte

Av Erik Plahte.

Du har vel fått med deg at regjeringa har en ambisiøs klimapolitikk? I Stortingsmelding 41 Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid (2016-17) brukes ordene «ambisisøs» og «ambisjon» hele 60 ganger. – Norge skal bidra til å kutte utslippene med minst 40 pst. frem mot 2030. Det betyr at vi hever ambisjonsnivået for norsk klimapolitikk, sa statsminister Erna Solberg i en pressemelding med tittelen «Ny og mer ambisiøs klimapolitikk.

Men hva er egentlig ambisjonene? Nyhetsoppslaget Olje- og gasseventyret er knapt halvveis fra Oljedirektoratet 10. januar i år levner ingen tvil. Stortingets og regjeringas fremste ambisjon er å forlenge «olje- og gasseventyret» så lenge som mulig og så lenge det finnes et fat olje eller en kubikkmeter gass igjen å utvinne på norsk sokkel.

Riktignok sier IPCC at verdens utslipp av klimagasser må reduseres til null innen 2050 om klimamålet maks 1,5 grader varmere skal nås. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass ser ikke slik på det. «1/3 av verdens energiforsyning må komme fra olje og gass i 2050 hvis vi både skal nå togradersmålet og dekke verdens behov for energi», lyder det fra den kanten. Ambisjonen er åpenbart at norsk fossilproduksjon skal være i denne tredjedelen og ikke i de to andre. Oljedirektoratet og Norsk olje og gass motarbeider klimamålet og prøver å forlenge fossilalderen så lenge som mulig

Full gass for norsk gass er mottoet

  – Det er et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Produksjonsprognosene for de nærmeste årene er lovende og legger grunnlag for høye inntekter både til selskapene og samfunnet. Det er stor interesse for å lete etter olje og gass, sier oljedirektør Bente Nyland begeistret ifølge nyhetsoppslaget, og fortsetter:

 – Den høye leteaktiviteten viser at norsk sokkel er attraktiv. Det er gledelig! Men en ressurstilvekst på dette nivået er ikke nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025. Derfor må det påvises flere lønnsomme ressurser, og det haster.

Hva er det som er så bra med dette, ifølge Oljedirektoratet? «Gass kan bidra til en mer bærekraftig utvikling på tre måter: gjennom å gi rimelig og stabil tilgang til energi, gjennom å fortrenge bruk av kull og gjennom å støtte opp under fornybar energiproduksjon.» Dette gjelder riktignok ikke olja, men når en først er i gang, kan en jo ikke bare la den ligge der …

Disse argumentene er tilbakevist gang etter gang. Se f.eks. leserinnlegg av Solveig Glomsrød og Lars Lindholt i Klassekampen 16. januar i år. Eller denne grundige artikkelen av Kevin Anderson og John Broderick som konkluderer kort og greit: «Innen 2035 vil omfattende bruk av fossile brennstoff i EUs energisystem, inkludert gass, ikke være forenelig med de temperaturforpliktelsene som ligger i Paris-avtalen.» Men slike faglige vurderinger gjør ikke noe inntrykk på norske politikere. Det ligger for store verdier og venter der nede under havbunnen. I oktober 2018 trygla regjeringa EU om å opprettholde importen av norsk gass (Høringsuttalelse til EU, 12.10.2018).

Det verden trenger, er ikke å erstatte kull med gass, men å erstatte kull, olje og gass med fornybar energi. Å satse på gass er et blindspor som innebærer fare for at energiproduksjonen låses til fossilt på grunn av alle investeringene i produksjon, transport og forbruk som «må» nedbetales

Oljedirektoratets mål

Målet er klart, det er «å opprettholde høy produksjon på lengre sikt».

«I 2023 anslås samlet produksjon av olje og gass å nærme seg rekordåret 2004. Gassen utgjør da om lag halvparten», kan vi lese videre. Men det er skjær i sjøen: «Det vil bli krevende å opprettholde et slikt produksjonsnivå mot 2030». Men i 2030, er det ikke innen da utslippene må reduseres til halvparten for å nå klimamålet på maks 1,5 graders temperaturstigning? Jovisst er det slik, men Oljedirektoratet forholder seg ikke til den ambisjonen. For dem er målet «å opprettholde produksjonen av olje og gass på et høyt nivå etter 2025». Så peis på, gutter! «Det er derfor helt avgjørende å påvise flere lønnsomme ressurser i de nærmeste årene.» (Alle sitatene foran er fra Oljedirektoratets nyhetsoppslag.)

Oljeindustrien lar seg ikke be to ganger. Industrien viser stor interesse for norsk sokkel, melder Oljedirektoratet videre. I 2018 ble det delt ut 87 utvinningstillatelser på sokkelen, langt flere enn noe annet år siden 2000. Årlige investeringer utenom leiting fram mot 2023 anslås til over 100 milliarder kroner. Omlag 180 000 er sysselsatt i olje- og gassrelaterte jobber.

Det mest fantastiske er at i Oljedirektoratets lange nyhetsoppslag (31 sider) eksisterer det ikke noe klimaproblem. Hos norske politikere er klimapolitikk og energipolitikk to helt adskilte områder. Olje- og gassutvinninga har ingen ting med klimaet å gjøre bortsett fra utslippene fra selve produksjonen, som bare utgjør en brøkdel av utslippene når olja og gassen blir forbrent. Og «olje- og gasseventyret» har ingen ting med norsk klimapolitikk å gjøre, siden det er de som kjøper olja og gassen som vil stå ansvarlig for utslippene fra forbrenninga.

Det er bare mulig å trekke én konklusjon av dette

Et flott klimaoppslag på nrk.no avsluttes med «Ifølge en fersk rapport fra FNs klimapanel kan vi fortsatt bremse den globale oppvarmingen. Men da må vi gjøre omfattende endringer i samfunnet vårt, ifølge klimapanelet. Vi må forandre alt fra matvanene våre til hvordan vi bygger byer. Og vi må starte nå.» Dette er helt i tråd med IPCCs konklusjoner.

Men regjeringa, Stortinget, de ledende partiene og statsapparatet har ingen ambisjoner om gjøre omfattende endringer i samfunnet. De prøver å gi inntrykk av at de har klimaambisjoner og stiller høye mål – som de ikke engang prøver å innfri. Men det er bare prat. Så lenge folk tror på dette pratet og slår seg til ro med at politikerne sikkert ordner opp, kan de få fortsette i fred og ro med sin virkelige klimapolitikk.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Skal vi ta en liten oppsummering..
    Det har blitt ca 0,9 grader varmere på ca. 150 år. Konsekvensene av dette er jo fryktelige. Det har blitt betydelig mer skog, havet har steget noen cm og ja det har blitt litt varmere. Nok til at vintrene mange steder i Norge har gitt litt mindre snø. Og ellers? Ikke noen signifikante endringer i ekstremvær. Andel fattige har blitt redusert. Antall isbjørner har økt. Spenningen er til å ta og føle på. Kanskje vil temperaturen stige nok en halv grad. I løpet av feks de neste 100 årene. Og havet kan sikkert stige 20 cm i samme periode! Grøss og gru!

  2. Innimellom alle bekymringene for klimaendringer foreslår jeg at vi senker skuldrene noen øyeblikk og ser litt på god engelsk humor. Google og finn frem til «Yes Prime Minister» med episodene Global warning part I og Part Ii

  3. Danmark er vel det landet i verden som skryter mest av sine vindkraftverk. Overalt kan du se vindmøller. Det er mer enn 6000 turbiner i drift. Nesten halvparten av Danmarks elproduksjon sies å komme fra disse møllene.

    1 – ett – kullkraftverk er alt som trengs for å dekke HELE Danmarks elbehov!

    Få slutt på galskapen! Slutt å spre dette klimatøvet, Steigan!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.