FN-rapport hevder at Dag Hammarskjölds fly trolig ble skutt ned

0

En FN-rapport som omhandler flystyrten i Zambia der organisasjonens andre generalsekretær Dag Hammarskjöld omkom, slår fast at det er «en betydelig mengde bevis» for at flyet ble skutt ned av et annet fly, skriver den britiske avisa The Guardian.

Dag Hammarskjöld tok over etter Trygve Lie som generalsekretær i FN. DC-6-flyet med Hammarskjöld ombord, som styrtet like ved Ndola-flyplassen ble høyst sannsynlig skutt ned, sier FN-rapporten.

Dette er omtalt i en artikkel på NRK.no, og journalist  Oda Ruggesæter Ertesvåg skriver:

Hammarskjöld var 18. september 1961 på vei fra Kinshasa til Ndola i det daværende Nord-Rhodesia for å mekle i en konflikt, da flyet med han og 15 andre ombord styrtet.

Hendelsen for 56 år siden har blitt kalt et av de største uløste mysteriene under den kalde krigen, og hittil har det ikke vært noen naturlig forklaring på styrten.

Den nye rapporten om hendelsen, som i august ble levert til den nåværende FN-generalsekretæren António Guterres, inneholder ny informasjon om omstendighetene. Blant annet inneholder rapporten ny informasjon om hendelsen fra amerikanske, britiske, belgiske, kanadiske og tyske myndigheter.

Bevisene som gjorde at FN gjenopptok undersøkelsene ble lagt fram i boka «Who killed Hammarskjöld» av Susan Williams i 2014. Hennes undersøkelser viser med stor tydelighet at vestmaktene og viktige finansinteresser må ha stått bak nedskytinga av Hammarskiölds fly for å bevare sin kontroll over Kongo og landets enorme rikdommer. Tidligere undersøkelser bærer preg av å dekke over fakta framfor å grave dem fram.

Da Hammarskiöld ble drept var USAs etterretningstjenester og deres allierte djupt involvert i den politiske situasjonen i Kongo. Dette endte med at kolonimakta Belgia sammen med USA støttet løsrivelsen av Katanga-provinsen og drapet på frigjøringslederen Patrice Lumumba.

Hammarskjöld var på vei til fredsforhandlinger som skulle få slutt på krigen i Katanga-provinsen i Kongo, da flyet styrtet natten mellom 17. og 18. september i 1961. 16 mennesker omkom.

Belgia og Storbritannia hadde interesse av å bevare kontrollen over kopperindustrien i Kongo. Lumumbas politikk for nasjonalisering av kopperindustrien sto dermed i skarp motsetning til imperialistmaktenes finansielle interesser.

I 1998 sa erkebiskop Desmond Tutu, som ledet sannhetskommisjonen i Sør-Afrika, at det var avdekket et brev som viste at britiske MI5, CIA og sørafrikansk etterretning var delaktige i nedskytinga av flyet. Men sannhetskommisjonen hadde ingen muligheter til å følge opp denne informasjonen.

USAs president Harry S. Truman sa umiddelbart etter Hammarskiölds død:

“Hammarskjöld was at the point of getting something done when they killed him. Notice that I said ‘when they killed him’.”

Han sa ikke hvem han mente med «de», men han var i det minste krystallklar på at det var et drap og ikke ei ulykke.

Journalist Ertresvåg skriver at «det har vært en rekke konspirasjonsteorier rundt hva som egentlig skjedde» da Hammaskiölds fly falt ned. Sant nok, og nå er sannsynligvis den viktigste av disse teoriene bekreftet. Det var en konspirasjon mellom vestlige etterretningsorganisasjoner og tunge finensinteresser som sto bak nedkytinga av FNs fredsmegler. Dette ble gjort for å hindre en fredsavtale og sikre vestmaktenes økonomiske interesser.

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelKræsjer Jamaica-koalisjonen før den er begynt?
Neste artikkelStorselskapene profiterer på ekstreme arbeidsforhold
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).