Fram til nylig har Israel opptrådt som de har villet overfor Syria. Det israelske flyvåpenet har gjennomført mer enn 200 ulovlige bombeangrep mot mål i Syria uten utsette flygerne for noen risiko. Syria har ikke hatt midler å svare med. Nå er situasjonen imidlertid en helt annen.
Etter at Israels manøvre førte til at et russisk overvåkinsgfly ble skutt ned av syrsik luftvern har Russland utplassert det avanserte S-300 missilsystemet i Syria. Dette systemet er ustyrt med radarer og overvåkingssystemer som gjør at det kan følge israelske fly omtrent fra de tar av i Israel og til de nærmer seg sine mål i Syria, og missilene er i stand til å skyte dem ned.
Og nå har myndighetene i Syria gjort det klart at det er nye regler som gjelder mellom de to landene. Hvis Israel bomber en flyplass i Syria, vil Syria svare med å bombe en flyplass i Israel. Og det hevdes at dette standpunktet er godtatt av Russland, som jo er leverandøren av disse våpnene. Russland har også gått veldig langt i retning av å se en annen vei når Israel har bombet såkalte iranske baser i Syria. Men ikke lenger nå.
Siden september 2018 har ikke Israel gjentatt sine angrep mot Syria. Russland har informert Israel om at det finnes russisk personell på samtlige av basene fo S-300 missilene; i klartekst: ligg unna, ellers får dere med oss å gjøre.
USA har på sin side beveget seg i retning av å godta en permanent israelsk anneksjon av de okkuperte Golanhøydene, i strid med internasjonal lov. USAs støtte til prosjektet Stor-Israel er forsterket, men nederlagene i krigen mot Syria har betydd store tilbakeslag for Israels posisjon i regionen. En krig mot Iran er fortsatt en alvorlig mulighet, men de strategiske posisjonene for å gjennomføre den er også svekket. Men det er ingen grunn til å redusere årvåkenheten mot en slik krig, for det hender ikke sjelden at svekket posisjon utløser desperate handlinger.