Strømsjokket

0
Den franske presidentetn kan gjøre et kortsiktig tilbaketog, men han kan ikke hindre markedskreftene og EUs energipolitikk i å gi forbrukerne stadig flere sjokk når det gjelder energiprisene. Foto: Shutterstock.

Av Pierre Lévy.

Igjen hindrer nyliberale EU-direktiver til og med små forbedringer for innbyggerne i medlemsstatene. Med tanke på omfanget og seigheten til bevegelsen De gule vestene, måtte Macron gi litt etter. Men han vil ikke være i stand til å opprettholde sin egen erklæring om at han skal fryse energiprisene. De hellige markedslovene er imot dette. Kjøpekraft, sosial rettferdighet og folkets suverenitet – to ord som nå regelmessig nevnes av demonstrantene i rundkjøringene – må vike for dem.

Denne artikkelen av Pierre Lévy ble først publisert i Rubikon. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Macrons retrett er utilstrekkelig, men nok til å uroe EU-kommisjonen. EUs finanskommissær, Pierre Moscovici, advarte Frankrike den 11. desember. Da han ble intervjuet av AFP, sa han at Brussel ville «følge oppmerksomt med på effekten presidentens kunngjøringer» ville ha på det franske underskuddet, samt måten han ville finansiere disse tiltakene. Neste dag (den 12.) presiserte han i avisen Le Parisien at en overskridelse av underskuddreglene bare ville være «begrenset, midlertidig og eksepsjonelt» akseptabelt.

Med andre ord, den europeiske lederen minnet oss på om at landet er underlagt en stabilitetsakt som fastsetter at budsjettunderskuddet må være mindre enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Siden krisen i 2008 har «ledelsen» av eurosonen sågar blitt styrket – den italienske regjeringen kan nok fortelle litt om det.

Energiprisen

Men EU følger også nøye med på noe annet – energiprisen. For hvis prisen på bensin, gass og fyringsolje langt fra er den eneste årsaken til sinnet, så var dråpen som fikk begeret til å flyte over en miljøskatt som ble kunngjort i januar for å tvinge fram adferdsendringer.

Alt i alt forblir energi et element som veier tungt i budsjettene til millioner av husholdninger, for å kjøre, men også for å varme opp hjemmene. Derfor lovet regjeringen også å fryse prisen på gass og elektrisitet, etter å forgjeves ha forsøkt for å forhindre fortvilelsen ved å annullere miljøskatten på drivstoff.

Når det gjelder elektrisitet, er det imidlertid et problem. Statsministeren kan ganske sikkert utsette den forventete seks prosent økningen i prisen per kilowattime et par måneder. Men han kan ikke blokkere prisøkningen – det frie markedet forplikter. En slik frysing ble allerede forsøkt av en tidligere regjering i 2012. Men konkurrentene til statsselskapet EUF (Electricité de France) gikk til sak mot beslutningen, med hell. I samsvar med europeiske regler, annullerte det franske Statsrådet så dette regjeringsvedtaket. Som et resultat, ble det statlige selskapet EDF tvunget til å kreve inn det utestående fra forbrukerne.

Alle veier fører til Brussel

For Brussel, er konkurransereglene hellige. Elektrisitetsmarkedet har gradvis blitt deregulert siden 1990-tallet av suksessive europeiske «lov-pakker». I 2016 presenterte Europakommisjonen et utkast til direktiv som skulle fullføre denne liberaliseringen, og som også skulle inkludere nye strømkilder.

Deres forventninger var utvetydige:

«Prisregulering kan begrense utviklingen av effektiv konkurranse, hindre investeringer og fremveksten av nye aktører. Derfor oppmuntrer kommisjonen medlemsstatene til å lage et veikart for å komme seg ut av systemet med administrerte priser. «

Med «administrerte priser» menes systemet der den offentlige sektoren bestemmer over markedet. Det er denne evnen som må elimineres, som EU-kommisjonen understreker, med støtte fra Europaparlamentet. På dette området er Florent Marcellesi ansvarlig, en spansk parlamentariker fra De Grønne: «Europaparlamentet posisjon om regulerte tariffer, som også er posisjonen til min gruppe, er at de bør avskaffes, fordi de blokkerer utvikling av fornybar energi.» En annen god ting med økologi.

Forresten, mange hovedsteder, inkludert Paris, prøver bak kulissene å svekke denne totale liberaliseringen litt, i håp om å beholde en liten plass for de regulerte energiprisene.

Selv hvis den offentlige sektoren ikke lenger kontrollerer elektrisitetsprisene, kan regjeringen fortsatt redusere skattene på disse prisene. Disse skattene beløper seg til mer enn 35 prosent av brukerens regning i dette tilfellet. I tillegg kommer merverdiavgift, men også en avgift, den såkalte «deltakelse i offentlige elektrisitets-tjenester» (CSPE), som er øremerket til finansiering av fornybar energi. Som en nyttig påminnelse: Strømregningen har nylig blitt økt for å støtte vindturbiner og solcellepaneler, fordi strømmen som produseres slik er mye dyrere enn de klassiske måtene – kjernekraft, vannkraft osv. Hvem husker det?

Igjen må målene som som er fastlagt på europeisk nivå, «Energi-klima-pakken» som skal redusere utslipp av CO2, oppfylles.

Innføring av finanspolitiske innstrammingstiltak, økte miljøkrav og fri konkurranse: uansett hvor du vender deg, fører veien til Brussel.

De modige få som lyttet til mesteren i presidentpalasset den 10. desember helt til slutten, kunne få med seg et glimt av håp. Hvem fikk med seg den siste setningen? «Det er bare én kamp for oss, og den er for Frankrike,» forkynte han, uten å le. Han, som i atten måneder ikke sluttet å forkynne, fra Athens amfiteater til Sorbonne-universitetet: Vår framtid er «europeisk suverenitet».

Hvis presidenten virkelig har gjort denne spektakulære kuvendingen, kunne man umiddelbart sprette champagnekorkene i Frankrikes rundkjøringer. Dessverre er vi ikke helt der ennå.


Rubikon / Creative Commons 4.0. Pierre Lévy (1958) er Europa-spesialist, journalist og redaktør i månedsmagasinet Ruptures. Fra 1996 til 2000 jobbet han som redaktør med ansvar for internasjonal politikk i dagsavisen L’Humanité. Han underviste i geopolitikk ved Pôle Universitaire Léonard de Vinci in Paris i Paris. Før det var han ingeniør og fagforeningsleder i et industriselskap. Han har utgitt to essaysamlinger og en science fiction roman.

Forrige artikkel«Varme» pledd og røyktepper
Neste artikkelFrankrike: Ingenting er løst