Huawei – Brennpunktet i den økonomiske krigen mellom Kina og USA.

0

Hva som ligger bak USAs angrep på kinesiske smart-telefoner.

Manlio Dinucci

Av Manlio Dinucci.

Donald Trumps forsøk på å få balanse i flyten mellom Kina og USA svarer ikke til hans forsøk på å få jobber i utlandet tilbake til De Forente Stater. Derimot har utplasseringer til utlandet av infrastruktur når det gjelder nye samband og kommunikasjon blitt en trussel mot USAs ledende posisjon i verden. Kampen rundt Huawei viser hvordan økonomisk og militært samband opptar dem. Mange stater har allerede lagt merke til at Washington så langt ikke er i stand til å dekode denne teknologien. Derfor har de som i Syria fullstendig utstyrt sin etterretningstjeneste med Huawei-utstyr. Og de forbyr sine ansatte å bruke noe annet.

Etter å ha innført svære tollsatser på kinesiske varer – 250 milliader dollar gikk Trump på G-20-møtet med på en slags våpenhvile. Han vil utsette ytterligere tiltak, i hovedsak fordi USAs økonomi nå lider under kinesiske mottiltak.

Men bortsett fra disse handelstiltakene er det også noen strategiske årsaker. Etter press fra Pentagon og etterretnings-byråene har USA nå forbudt bruken av smart-telefoner og telekommunikasjon fra det kinesiske selskapet Huawei. De advarer om at de har potensiale til å bli brukt til spionasje. Og nå presser de sine allierte til å gjøre det samme.

Advarselen gjelder faren for kinesisk spionasje, spesielt mot Italia, Tyskland og Japan – land som har de viktigste USA-militærbasene. Advarselen kommer fra de samme etterretnings-byråene i USA som har spionert via telekommunikasjon mot sine allierte i årevis. Særlig gjelder dette Tyskland og Japan.

USA-selskapet Apple, som en gang var den ubestridte lederen på feltet, blir forbigått av Huawei som har doblet salget sitt. (Huawei er et selskap som er eid av arbeiderne og aksje-eierne). Huawei har nå rykket opp til å bli verdens nest største innfor mobiltelefoner – etter det sør-koreanske Samsung. Dette er symbolsk for den generelle tendensen.

De Forente Stater har en økonomiske overlegenhet som er kunstig basert på dollar. Den har fram til nå vært den viktigste valutaen for valutareserver og verdenshandel. Men de har sakte men sikkert blitt forbigått av Kina, både når det gjelder kapasitet og kvaliteten på produksjonen. 

New York Times har skrevet at «Vesten var sikre på at den kinesiske utviklingen ikke kom til å fungere. Alt man hadde å gjøre var å vente. Og vi venter fortsatt. Kina planlegger et enormt globalt handelsnettverk med infrastruktur og investeringer. Det vil forandre finansielle og geopolitiske forhold».

Dette kommer først og fremst, men ikke helt, sammen med Den Nye Silkeveien og at Kina nå bygger seg ut i 70 asiatiske, europeiske og afrikanske nasjoner.

New York Times har undersøkt 600 prosjekter som har blitt satt i gang av Kina i 112 land. Dette inkludere 41 olje-og gass-rørledninger, 199 energikraftvek, de fleste av dem med vannkraft (dette inkluderer sju dammer i Kambodsja, som forsyner landet med halvparten at deres elektrisitetsbehov), 203 broer, veier og jernbaner, pluss flere større havner i Pakistan, Sri Lanka, Malaysia og andre land.

Alt dette blir av Washington betraktet som «en aggresjon mot våre vitale interesser». Dette erklærer Pentagon i National Defense Strategy for the United States of America i 2018. 

Pentagon definerer Kina som «en strategisk konkurrent som bruker en rovdyr-økonomi for å skremme sine naboer». Men med vilje overser de den rekken med kriger som USA har satt i gang siden 1949, også mot Kina. Disse krigene har hatt som hensikt å berøve disse landene for deres ressurser.

Mens Kina bygger dammer, jernbaner og broer – nyttige ikke bare bare for deres handelsnettverk men også for utviklingen i landene deg gjelder vil USA i tilfelle krig ha disse dammene, jernbanene og broene som sine første mål. 

Pentagon beskylder Kina for «å ha til hensikt, på kort sikt, å overta herredømmet i Indo-Stillhevs-regionene, og å ta USA på sengen for å oppnå framtidig global overlegenhet». Alt dette sammen med Russland, som ønsker å «knuse NATO» og «sabotere den demokratiske prosessen på Krim og i Øst-Ukraina». 

Alt dette er årsaken til «hendelsen» i Kerch-stredet – provosert fram av Kiev under kommando av Pentagon. Hensikten var å sabotere møtet mellom presidentene Trump og Putin på G-20-møtet. (og det greidde de jo). Dessuten vil de tvinge Ukraina inn i NATO, men der er de jo allerede i praksis medlem. 

«Langsiktig strategi i konkurransen med Kina og Russland» ser Pentagon som sin «første prioritet». Derfor skal «vi modernisere vår atom-kraft og forsterke den trans-atlantiske alliansen med NATO». 

Så bakom denne handelskrigen lurer en atomkrig.

Først publisert på norsk av Derimot.no. Oversatt av Ingunn Kvil Gamst


Manlio Dinucci er italiensk geograf og geopolitisk forsker. Han er fast kommentator i den italienske avisa Il Manifesto.Hans siste bøker er: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016. Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018.

Les også:

Kina reagerer kraftig på arrestasjonen av Huaweis finansdirektør

USA skjerper handelskrigen mot Kina – Kina lover å svare

Det gjør vondt når imperier brister


KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.