Gjennombrudd: SDF heiser Syrias flagg over Manbij og ber den syriske hæren ta over byen

0

Som vi allerede har meldt har den syriske hæren med støtte av russiske styrker tatt over kommandoposter i utkanten av den nordsyriske byen Manbij. På kvelden 28. desember 2018 kommer meldinger om at de kurdiske SDF-styrkene som til nå har holdt byen har heist Syrias flagg og har bedt den syriske hæren om å ta over. Det kom lenge motstridende meldinger, men i det dette skrives hevdes dette både av Kurdistan24, det russiske RT, det israelske Debka, det tyrkiske Hurriyet og det iranske PressTV.

Dette er en direkte følge av at USAs president Donald Trump har gitt ordre om at USAs styrker på kort sikt skal trekkes ut av Syria. Allerede før en eneste USA-soldat er beviselig trukket ut har dette allerede endret virkeligheten på slagmarka. Tyrkia og deres allierte jihaister gjorde seg klare til å slå til mot de kurdiske styrkene i Manbij, og SDF ville i så fall at små muligheter til å stå imot.

Kurdistan24 skriver at YPG tidlig på morgene 28. desember innstendig oppfordret den syriske hæren om å ta kontrollen over byen:

«Vi inviterer Syrias regjeringsstyrker, som har en plikt til å beskytte dette landet, denne nasjonen og dens grener og sikre kontroll over områder som våre styrker trukket seg tilbake fra, og særlig Manbij, og beskytte disse områdene mot tyrkisk invasjon.»

Ei stor uke for Syria

Den israelske nettsida Debka, som har tett forbindelse med den israelske hæren bemerker en smule surt at «det har vært Assads beste uke på lenge» og i tillegg til å melde om overtakelsen av Manbij, skriver de at De arabiske emiratene denne uka har gitt avkall på å sende styrker til Nordøst-Syria og istedet har gjenåpnet sin ambassade i Damaskus. Israelske etteretningskilder forteller at Saudi-Arabia snart vil følge eksemplet. Også Bahrain slår fast at de vil gjenåpne ambassaden sin i Damaskus. Og vi kan føye til at Syria, som vi også har meldt, nå inviteres tilbake til Den arabiske liga etter å ha vært utestengt i sju år.

Flyforbindelsene mellom Damaskus og andre arabiske hovedsteder er også i ferd med å bli gjenopptatt etter å ha vært blokkert i årevis.

Nå som de arabiske statene gir opp forsøkene på å knuse Syria og styrte Bashar al-Assads regjering, vil de antakelig tverrvende og gjenoppta investeringsprosjekter de var i gang med før krigen.

Det at Syria igjen kontrollerer byen Manbij er også strategisk viktig av mange grunner. Det er et sviende nederlag for Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan , og kan godt betyr at det ikke blir noen tyrkisk invasjon. Erdoğan sa sjøl at dersom YPG forlater Manbij har ikke Tyrkia noen ting å gjøre der.

SDFs beslutning om å legge sin skjebne i den syriske hærens hender betyr naturligvis også at det er en full åpning for at det samme kan og vil skje i hele det nordøstlige Syria. Kilder i den syriske regjeringa sier at Manbij-avtalen bare er et første skritt i retning av en mer omfattende avtale mellom den syriske hæren og YPG om kontrollen over Nordøst-Syria.

Alt taler for at det blir et enhetlig og suverent Syria

Dette betyr også at «Føderasjonen Nordøst-Syria» opphører. Den var aldri noe mer enn et protektorat under USA, og så snart USAs beskyttelse forsvinner er det umulig for PYD/SDF å opprettholde denne formasjonen. Nå vil de, slik vi har spådd lenge, bli nødt til å søke en løsning som Syrias regjering kan godta. Og Syrias regjering har lenge gjort det klart at den vil gjenerobre kontrollen over hele Syrias territorium og at det ikke er snakk om at det skal eksistere mer enn én armé i Syria. Det betyr at SDF må innordne seg i den syriske hæren og at den formen for autonomi de måtte kunne oppnå er det som vil bli godtatt innen den syriske enhetsstatens rammer.

For hele det politiske Norge, som har investert milliarder i krigen mot Syria, er dette et stort politisk nederlag, og lederne i regjeringa og opposisjonen er ute av stand til å ta inn over seg det som har skjedd. De surmuler over Trumps beslutning, men de ser ikke ennå at de sitter til halsen i politiske problemer når regnskapet over denne forferdelige krigen skal gjøres opp.

Men for alle anti-imperialister og alle venner av det syriske folket av alle nasjonaliteter er dette en gledelig utvikling. Det har kostet det syriske folket enorme lidelser og ofre å overleve gjennom denne «verdenskrigen i landformat», men nå ser det ut til at det ikke er lenge før landet kan feire en hel og fullstendig frigjøring.

Det er neppe noen overdrivelse å hevde at steigan.no har vært og fortsatt er det norske nyhets- og kommentarmediet som sammen med et par andre har vært i spissen for å drive kritikk, analyse og nyhetsformidling av kampen mot oljediktaurenes og vestens krig mot Syria. Dette har vi kunnet gjøre fordi våre lesere støtter arbeidet vårt med økonomiske bidrag, innlegg, forslag, tips og hjelp til spredning i sosiale medier.

Vi kan ikke påstå at dette har gitt oss noen venner i main stream media eller de mektiges kretser, men det er som det skal være.

Denne kursen vil vi fortsette, for om Syria har vunnet viktige slag, så fortsetter kampen mot imperialismen både der og andre steder. Det vil komme nye slag, og de kreftene som har profitert så enormt på krigene i Midtøsten har ikke gitt seg. De vil komme igjen og igjen, og de vil komme i ulike forkledninger, slik krigen mot Syria virkelig har vist oss.

Forrige artikkelTotal medietaushet om kjempeskandale
Neste artikkelBjørgulv Braanen med betimelig oppgjør med VGs russerhets
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).