– USAs forsøk på å isolere Russland har mislykkes totalt

0
Den røde plass i Moskva

Av Pål Steigan.

Det russiske diplomatiet vinner den nye kalde krigen, sier russlandeksperten Stephen F. Cohen i et intervju med The Nation.

I intervjuet, som finnes som podcast og som video her og her, oppsummerer han sin analyse i seks punkter som kan sammenfattes slik:

  1. Under den forrige kalde krigen ble det ikke gjort noe forsøk fra Vestens side på å «isolere Russland». Det man prøver på nå er altså ikke gjort før.
  2. Forestillinga om å «isolere» et land på Russland størrelse, dets beliggenhet på det eurasiske kontinentet, dets ressurser og dets lange historie som stormakt er en selvforherligende dumhet – ikke minst fra den amerikanske Kongressens og hovedstrømsmedienes side.
  3. De faktiske resultatene av disse forsøkene er svært elendige. Russland er ikke isolert i det hele tatt. Moskva er den diplomatisk mest aktive byen i verden. Landet har bygd omfattende militære, økonomiske og politiske partnerskap med Kina, Iran, Tyrkia, Syria, Saudi-Arabia, India og en rekke østasiatiske stater, og til og med, på tross av EUs sanksjoner, også med noen europeiske stater. Moskva er senter for fredsforhandlinger som gjelder Syria, Serbia-Kosovo og til og med Afghanistan. (Kommentar: Her kunne Cohan ha lagt til hvordan Vladivostok-prosessen ga støtet til avtalene mellom Sør- og Nord-Korea.)
  4. Det er gjort mye vesen av Putins «nasjonalisme». Men er ikke alle stormakter «nasjonalister»? Prøvde ikke Frankrikes president Macron å framstå som en ny versjon av nasjonalisten Charles de Gaulle? Og er ikke «America first» eller amerikansk «eksepsjonalisme» også nasjonalisme?
  5. Putins politikk blir kalt aggressiv. Den kan bedre forstås som det som kalles «Russland utenrikspolitiske filosofi». Putin har hatt tre mål. Det første er å sikre Russlands suverenitet. Det andre er hans «Russland først»-politikk, å sikre levestandarden til russerne, og å bedre den. Og det tredje er pragmatisk: å ha forbindelser med alle land som vil være partner med Russland.
  6. Når man ser hvordan USA har mislykkes i å isolere Russland og vurderer de bitre fruktene av USAs mange forsøk på å drive «regimeskifter» rundt omkring i verden, hadde det antakelig vært mer fornuftig av USA å lære litt av Russland i stedet for å prøve å tvinge Russland til å lystre USAs diktat.

Kommentar:

Cohen har stor innsikt i Russlands historie og russisk tenkemåte, og han leverer en pragmatisk analyse bygd på realiteter. Det er kanskje på tide at norske politikere og journalister også gjør det i stedet for å være med på de hysteriske og nesten religiøse anti-Russland-kampanjene. Religiøst? Ja, i sin blinde fanatisme minner hetsen mot Russland om visse religiøse sekter. Og den er, som vi vet, fôret av profesjonelle militære og sivile tjenester som har psykologisk krigføring som sitt spesialfelt.

Les: Den britiske regjeringa driver et hemmelig medieprogram for å sverte Russland

Det hender noen lesere kritiserer steigan.no for å være «pro-russisk» eller «pro-Putin». Men det er bare fordi de så til de grader har vendt seg til demoniseringa av Russland at en nøktern og analytisk holdning er ukjent for dem.

Vi støtter ingen regjering i hele verden. Vårt oppdrag overfor leserne er ikke å være pro noen politiker eller stat som helst. Vår oppgave er å analysere imperialismen slik den framtrer i dagens verden, og nøkternt sett er USA den største og mest aggressive imperialistiske makta av dem alle.

Les: USA har brukt over 50.000.000.000.000 kroner på krig siden 2001

Russland er også et imperialistisk land med sine ambisjoner, men hvis man måler USAs forbrytelser i vårt århundre mot alle andre land, også Russland, så kan det ikke herske tvil om at verdens krigsnasjon og forbryter mot menneskerettighetene nummer én er vår nære allierte USA. Russland kommer et godt stykke ned på lista.

Les: USAs «krig mot terror» har kostet en halv million mennesker livet

Vesten forsøker å tvinge Russland i kne. Vårt syn er at det er både dumt og farlig, og det kan i verste fall føre til en krig som utsletter størstedelen av menneskeheten og sivilisasjonen i enhver mulig tolkning av ordet. Derfor taler vi mot krig og for fred og avspenning. Det er ikke å være pro-russisk. Det er å være pro våre barn og barnebarn.

Forrige artikkelForsøk i Senatet i USA på å stoppe støtten til krigen i Jemen
Neste artikkelMassiv støtte til de «gule vestene» i Frankrike
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).