Tyskland og Frankrike vil straffe Italia

0

Den økonomiske krigen mellom EU og Italia trappes opp. Italias regjering står fast ved sitt budsjettvedtak for 2019 som har et underskudd over det EU tillater. Dette er gjort for å stimulere den skakkjørte italienske økonomien og få hjulene i gang igjen. Dette tillater ikke EU, og Tyskland og Frankrike har nå gått sammen om å ville straffe Italia. De vil nekte landet tilgang til eurosonens fond. Dette skriver den italienske avisa La Repubblica. Angela Merkel og Emmanuel Macron vil stenge fondet for «land som ikke følger EUs budsjettregler». Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver også at EU-kommisjonen vil vedta straffetiltak mot Italia.

Vi har tidligere meldt at Italia har nektet å bøye seg for EUs krav, slik også BBC skrev tidligere denne uka.

I Italia vet den populistiske regjeringa at den har flertallet av italienerne bak seg i konflikten med Brussel, så innenriksminister Matteo Salvini sier at det ikke vil bli fjernet en centesimo fra budsjettet. Han vet også at populariteten til hans franske motpart Emmanuel Macron stuper og nå befinner seg på rundt 30 prosent mot 46 prosent i januar 2018.

Frankrike, som sammen med Tyskland går i spissen for straffetiltakene mot Italia, har sjøl et underskudd på statsbudsjettet på nærmere 2,7 prosent, altså på linje med det Italia har budsjettert med for 2019. Men i EU er det som kjent ikke samme rett for Loke som for Tor.

Matteo Salvini sier i en kommentar til planene om å gjennomføre straffetiltak mot Italia at medlemmene av kommisjonen «er gale hvis de gjør dette.» «60 millioner italienere vil reise seg mot dem.»

Det går med andre ord mot en knallhard konfrontasjon mellom Italia og kommisjonen, det vil si Tyskland og Frankrike. De to sanksjonslanene vil fort kunne finne ut at de skyter seg sjøl i foten ved å straffe Italia. Vi snakker om EUs tredje største økonomi år Storbritannia holdes utenfor. For Italia blir det nødvendig å finne kreative mottiltak mot eventuelle straffetiltak. Det lar seg gjøre, slik sentrale folk i Femstjernersbevegelsen tidligere har pekt på. Men vil regjeringa gjøre det, eller vil den begrense seg til tøff retorikk?

 

Forrige artikkelCIA mener Saudi-Arabias kronprins bestilte Khashoggi-drap
Neste artikkelImperiet må stadig gi Assange rett i absolutt alt.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).