Vil EU avvise Frankrikes statsbudsjett også?

3
Illustrasjon: Shutterstock.

For første gang har EU avvist et statsbudsjett fra et medlemsland. Brussel sier nei til at Italias EU- og innvandringskritiske regjering styrer mot et underskudd på 2,4 prosent, som den mener er nødvendig for å holde hjulene i gang. EU har forlangt et nytt budsjett med lavere underskudd i løpet av uker. Det er full konfrontasjon. Dette skriver Jan Herdal Oljekrisa.no. Herdal fortsetter:

«Frankrikes finansminister Bruno Le Maire er ikke møtt med samme dramatikk etter han allerede i begynnelsen av september anslo at Frankrikes budsjettunderskudd vil bli på 2,6 eller 2,7 prosent. Det avhenger av den økonomiske veksten som er svært svak også i Frankrike, men altså uansett høyere enn det Italia har lagt fram. Riktignok er Frankrikes totale statsgjeld noe lavere i forhold til BNP, 96 prosent mot Italias 130 prosent.

Vil EU avvise også Frankrikes budsjett? Neppe. Frankrikes president Emmanuel Macron er upopulær, for ikke å si forhatt, i egen befolkning, men slikt spiller ingen rolle i Brussel. Han er patent EU-apologet og fast bestemt på å ofre egen befolkning på globalismens alter. EU er som vanlig ute etter å knekke politiske motstandere, slik vi ser overfor Polen og Ungarn. De gidder knapt nok lenger å skjule vendettaen under objektive kriterier.»

I Italia vet den populistiske regjeringa at den har flertallet av italienerne bak seg i konflikten med Brussel, så innenriksminister Matteo Salvini sier at det ikke vil bli fjernet en centesimo fra budsjettet. Han vet også at populariteten til hans franske motpart Emmanuel Macron stuper og nå befinner seg på rundt 30 prosent mot 46 prosent i januar 2018.

Luciano Lago kommenterer konflikten på nettstedet Controinformazione.info og kaller EUs trusler for «en papirtiger».

Lederne i EU vet svært godt at et budsjettsammenbrudd i Italia vil ha katastrofale virkninger også for EU og for eurosonen. Italia har EUs fjerde  største økonomi, hvis vi fortsatt regner med Storbritannia. EU er ikke Hellas. For EU var det mulig å tvinge Hellas ned i gjørma uten at det fikk store negative konsekvenser for andre enn grekerne. Det går ikke med Italia. Økonomiske sanksjoner fra EU mot Italia vil også ramme franske og tyske banker veldig hardt.

Luciano Lago skriver at også politisk virker EUs trusler mot sin hensikt. De fører bare til at Italias populistiske regjering blir enda mer populær blant velgerne. Samlet har de to regjeringspartiene over 60 prosent av velgerne bak seg, mens det største opposisjonspartiet og pro-EU-partiet Partito Democratico har 17 prosent.

 

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Kan det tenkes at man vil få opprettet en slags budsjett allianse mellom Italia og Frankrike som er rettet mot EU og Tyskland?

    Det land som tjener mest på EU og euro ser ut til å være Tyskland, mens de øvrige land taper i mer eller mindre grad. I Tyskland kan det virke som om man er manisk redd for alt som kan minne om hyperinflasjon (jmfr mellomkrigstiden). Skal man få til en bedre økonomi i EU er man nødt til å ha statsbudsjetter som går med underskudd bla finansiert gjennom lån og pengetrykking fra den europeiske sentralbank (ECB).

    Dette med underskudd på statsbudsjettet har man drevet med i USA i alle år (USA er verdensmester til å gjøre dette, under Obama økte den føderale gjelden fra 10 trillioner dollars til 20 trillioner dollars). Men slikt som dette fungerer i USA uten at det fører til noe særlig inflasjon. Det høres ut som euro unioen er en slags form for selvmords-union hvor alt som kan bidra til å stimulere Europas økonomi er forbudt (bortsett fra når det fremmer Tysklands egne interesser) . Situasjonen i Europa er jo ganske alvorlig. Italia lider under permanent stagnasjon og har veldig lave fødselstall.

  2. Er lave fødselstall en fordel eller en ulempe?

    I et samfunn der det ikke lenger er behov for butikkansatte, sjåfører, bankfolk, regnskapsførere, hva skal folk jobbe med? Ikke bare forsvinner de jobbene de utdanna klasser ser på som ting undermennesker driver med, mange av de jobbene langt utdannede folk har i dag forsvinner også. Trenger vi høye fødselstall? Eller trenger vi færre mennesker?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

3 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.