For første gang har EU avvist et statsbudsjett fra et medlemsland. Brussel sier nei til at Italias EU- og innvandringskritiske regjering styrer mot et underskudd på 2,4 prosent, som den mener er nødvendig for å holde hjulene i gang. EU har forlangt et nytt budsjett med lavere underskudd i løpet av uker. Det er full konfrontasjon. Dette skriver Jan Herdal på Oljekrisa.no. Herdal fortsetter:
«Frankrikes finansminister Bruno Le Maire er ikke møtt med samme dramatikk etter han allerede i begynnelsen av september anslo at Frankrikes budsjettunderskudd vil bli på 2,6 eller 2,7 prosent. Det avhenger av den økonomiske veksten som er svært svak også i Frankrike, men altså uansett høyere enn det Italia har lagt fram. Riktignok er Frankrikes totale statsgjeld noe lavere i forhold til BNP, 96 prosent mot Italias 130 prosent.
Vil EU avvise også Frankrikes budsjett? Neppe. Frankrikes president Emmanuel Macron er upopulær, for ikke å si forhatt, i egen befolkning, men slikt spiller ingen rolle i Brussel. Han er patent EU-apologet og fast bestemt på å ofre egen befolkning på globalismens alter. EU er som vanlig ute etter å knekke politiske motstandere, slik vi ser overfor Polen og Ungarn. De gidder knapt nok lenger å skjule vendettaen under objektive kriterier.»
I Italia vet den populistiske regjeringa at den har flertallet av italienerne bak seg i konflikten med Brussel, så innenriksminister Matteo Salvini sier at det ikke vil bli fjernet en centesimo fra budsjettet. Han vet også at populariteten til hans franske motpart Emmanuel Macron stuper og nå befinner seg på rundt 30 prosent mot 46 prosent i januar 2018.
Luciano Lago kommenterer konflikten på nettstedet Controinformazione.info og kaller EUs trusler for «en papirtiger».
Lederne i EU vet svært godt at et budsjettsammenbrudd i Italia vil ha katastrofale virkninger også for EU og for eurosonen. Italia har EUs fjerde største økonomi, hvis vi fortsatt regner med Storbritannia. EU er ikke Hellas. For EU var det mulig å tvinge Hellas ned i gjørma uten at det fikk store negative konsekvenser for andre enn grekerne. Det går ikke med Italia. Økonomiske sanksjoner fra EU mot Italia vil også ramme franske og tyske banker veldig hardt.
Luciano Lago skriver at også politisk virker EUs trusler mot sin hensikt. De fører bare til at Italias populistiske regjering blir enda mer populær blant velgerne. Samlet har de to regjeringspartiene over 60 prosent av velgerne bak seg, mens det største opposisjonspartiet og pro-EU-partiet Partito Democratico har 17 prosent.