Trump vant Senatet, Demokratene vant Huset og milliardærene har full kontroll

0
Pengegaloppen: Pengebruken i Kongressvalget i USA i 2018 slår alle tidligere rekorder.

Mellomvalget i USA ble det mest kostbare noensinne. Ifølge Center for Responsive Politics ble det brukt 5,2 milliarder dollar på dette valget. Dette er en massiv økning fra den forrige rekorden i 2014.

Den største enkeltgiveren i denne valgkampen er den konservative milliardæren Sheldon Adelson, som er sentral i Israel-lobbyen.

Det amerikanske valgsystemet er svært udemokratisk og favoriserer de rike og mektige. Du blir ikke senator i USA uten å ha milliardærene bak deg. Minst to dusin milliardærer har pøst penger inn i dette mellomvalget, skriver Forbes, og en av dem er sjølsagt milliardærpresidenten sjøl, Donald Trump.

Det var ventet at Demokratene skulle vinne Representantenes hus, og det gjorde de også. Det betyr at de kan stikke kjepper i hjulene for Trumps «reformer», noe de også helt sikkert kommer til å gjøre, ikke minst som en forberedelse til presidentvalget i 2020. Men demokratenes Nancy Pelosi, som antakelig blir speaker i Huset, sa tydelig på valgdagen at det ikke blir aktuelt å reise sak mot Trump. Noen av Demokratenes signalkandidater ble valgt, slik som Rashida Tlaib (D-MI) og Ilhan Omar (D-MN), som ble de første muslimske kvinnene i Kongressen og venstrekandidaten Alexandra Ocasio-Cortez (D-NY), som med sine 29 år ble den yngste kvinne i Kongressen noen gang. Samtidig viser dette valget at Demokratene må gjøre noe mer enn å kjøre anti-Trump hvis de skal ha noe håp om å vinne i 2020.

Donald Trump kaller valget for en stor seier, og på et vis har han rett, siden hans republikanere vant et klart flertall i Senatet. De fremste av Trumps motstandere i partiet er nå ute av Kongressen, så presidenten kan stramme grepet.

Dette betyr at splittelsen i USA vil fortsette og den polariseringa som særlig skjedde i forbindelse med valget i 2016 ser ut til å bli enda skarpere. Samtidig vil flertallet i Senatet gi Trump noe friere hender – til hva han nå måtte velge å gjøre, ikke minst i utenrikspolitikken.

 

Les også:

Hvor ble det av «Russiagate»?

 

 

Forrige artikkelDanska Iranlarmet sannolikt en “false flag operation”
Neste artikkelUnder den pakistanske vulkanen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).