Klassekampen: Norge bør kles med vindmøller

0
Vindturbiner i Norge er og blir leverandører av ustabil kraft. Foto: Shutterstock.

Av Odd Handegård.

I Klassekampen 14. november 2018 går avisa amok i sin hyllest av den planlagte vindkraftutbyggingen i Norge – også hovedoppslaget på forsida handler om dette «gledelige» «klimatiltaket». Oppslaget over to sider inne i bladet «prydes» med headingen «Kler landet med vindturbiner».

Den første som intervjues, er en «fisker» (fisketurisme) som konstaterer at «vindturbinene ikkje har slått negativt ut for hummarfisket» – opprinnelig hadde han vært skeptisk til utbyggingen på Smøla. Den andre som intervjues, er lederen av «Nasjonalt Vindenergisenter» på Smøla. Han sier bare at vindparken på Smøla har en årsproduksjon på 350 GWh (tilsvarende forbruket i 20.000 boliger), men glemte å si noe om hvor stor del av året vinden blåser så lite at produksjonen er nær null. Den tredje og siste som intervjues er Smølas entusiastiske Ap-ordfører som er «særs nøgd med vindkraftverket», men misfornøyd med at Smøla ikke får være med blant de 43 større vindkraftområder som etter hvert skal konkurrere om de ca. 20 områder med best vindressurser i landet som skal bygges ut. Han føyer til at mange «overdriv ulempene for fuglelivet» – tradisjonelt «vert (bare) et halvt dusin havørn drepne» – «men talet har auka etter etableringa av vindkraftverket».

Klassekampen med en fullstendig ukritisk hyllest til vindturbiner.

Dette er det eneste Klassekampen får ut av de enorme planene for ny vindkraft i Norge. KK nevner ikke at målet er 40-50 TWh, bare at det skal bygges 12 TWh i perioden 2017-2020. Det er naturligvis vanskelig å oppfatte det glansbildet av vindkrafta Klassekampen tegner som noe annet enn propaganda av aller verste slag – bare fordeler, ingen ulemper, og ikke en eneste motforestilling mot de langsiktige konsekvensene av den utbyggingen som foreslås.

Ingen kritikk av den politiske prosessen

Klassekampen har heller ikke tidligere stilt spørsmål ved den politiske prosessen der vindkraft nå brautes fram av myndigheter, kraft- og finansnæring – med norske politikere som nokså tause og passive tilskuere – uansett hvilken side de hevder å tilhøre. Dette er egentlig litt rart, for Klassekampen for et par år siden gav ut et nummer i samme farge som Dagens Næringsliv for å symbolisere en planlagt endring i avisas politikk: KK skulle bli mer opptatt av næringspolitikk og økonomi. «Venstresidas dagsavis» skulle slutte å bruke inkompetente kulturjournalister til oppgaver som handler om økonomi og næringsliv. Dessverre ble det med dette ene nummeret.

Svein Lund har et utmerket leserinnlegg i Klassekampen 15. november med motforestillinger mot hovedoppslaget dagen før. Kan vi forvente at Klassekampen slår til med en problematisering av noen av følgende spørsmål?

  • Hvordan henger vindkraftsatsningen i Norge sammen med annen norsk energipolitikk (byggingen av eksportkabler, strømmålere og en ny strømtariff)?
    • Hvordan finansieres vindkraftsatsningen? Hva slags kapitalinteresser er aktive?
    • Hvilke subsidie- og støtteordninger tilbyr norske myndigheter?
    • De langsiktige virkningene av vindkraft for norske husstander (strømpris, stabilitet?).
    • Blir vindkraft og eksportkabler «lønnsomme» fordi det er Ola og Kari som dekker utgiftene via avgifter og strømpris?
    • Er norsk energipolitikk egentlig for det meste irrelevant for den globale klimautviklingen?
    • Hvordan brukes norsk samfunnsvitenskap for å overbevise tvilerne («bestikkelser»)?
    • Kan Norge egentlig bli et «batteri for Europa?
    • Vil endringene i norsk energipolitikk bidra til å føre norsk medlemskap i EU nærmere?
    • Etc.

Vindkraft møter motstand – men ikke i Klassekampen

Klassekampen gir en viss spalteplass litt alternative synspunkter på vindkraft dagen etter dette oppslaget, men dessverre bare tilsynelatende. Utgangspunktet er den første høringsrunden for den voldsomme utbyggingen av vindkraft i Norge, som kalles «Nasjonal ramme». Dessverre har bare 85 kommuner uttalt seg i denne runden. Av de 22 politiske uttalelsene var 18 negative til vindkraft i egen kommune, mens bare 24 av de 63 som hadde svart administrativt, var negative til utbygging, ifølge KK. Her er en oversikt over de som har svart på høringssaken (håper du finner din egen kommune.)

Det «positive» er at KK har intervjuet hele to (!) grunneiere som ønsker fjellområdene brukt til andre formål enn vindkraftutbygging. En ordfører KK har snakket med (Gulen i Sogn) er skeptiker, til tross for at KK lokker med at «vindkraftverk vil gje kommunen skatteinntekter». Dette bekreftes i et intervju med ordføreren i Fitjar (Hordaland) som renner over av godord over all eiendomsskatten kommunen har fått. Her bør det likevel føyes til at eiendomsskatten på slik virksomhet nå stort sett er fjernet av regjeringen, men det er gjort et midlertidig (!!) unntak for vindkraftprosjekter.

Klassekampen passer ellers på å undergrave tilliten til ordførere som er skeptiske til vindkraft, ved å hevde at selv om de er «usamde i satsninga på vindkraft» i egen kommune, så er «vindkraft naudsynt for å redusere bruken av fossilt brennstoff». Men underforstått så er de altså såpass «lurvete» i tankegangen at de ikke vil ha «vindturbinane i eigen kommune», bare i nabokommunen. Ellers intervjues også et par direktører i vindkraftbransjen. Det er kanskje ment som en slags balanse?

Bevisstløshet om vindkraft

Det ufattelig at Klassekampen ikke klarer å stille et eneste fornuftig spørsmål om utbyggingen av vindkraft. Ingenting om hva som er formålet, ingenting om konsekvensene for Ola og Kari og ingenting om hvordan vindkraftutbyggingen henger sammen med de nye eksportkablene til EU og med de installerte «smarte» strømmålerne, osv. I alle fall må det være tillatt å lure på om redaktørens variant av «sosialisme» er blitt så pervertert at hensynet til befolkningen i landet er fullstendig uinteressant. Selv om de underliggende begrunnelsene for vindkraft ikke nevnes, må vi nesten gjette på at vindkraft virkelig er en av KKs religiøse dogmer som er så grunnleggende til at de IKKE kan diskuteres. Klimaet overstyrer alt – også når klimatiltakene bidrar med det motsatte av formålet.

Klassekampen er ikke alene om vindkraftmytene – Dagbladet hadde 16. november 2018 en lederartikkel som passer for partiet Venstre.

Vindkraftas problemer i et nøtteskall

Figuren nedenfor illustrerer vindkraftas fundamentale problemer i Europa. Tysklands vindproduksjon i mai 2018 er vist med den lyseste blåfargen, mens den mørkeste blåfargen viser produksjonen når Tyskland slås sammen med 14 andre EU-land. Problemene er identiske i hele Europa. Når det er vindstille i Tyskland, er det åpenbart stort sett vindstille også i Danmark og Frankrike osv.

I tillegg viser illustrasjonene lengden på de periodene det blåser, og hvor ubetydelig med vind disse periodene likevel har når det blåser mye, og litt vindkraft kan importeres til Norge. «Batteritanken» er åpenbart en illusjon. Figuren nedenfor viser at VEKSTEN i vindproduksjon i perioden august 2010 – august 2018, betyr lite eller ingenting for utjevningen av den variable energien.

Norsk krafteksport til Tyskland uten positiv miljøvirkning

Konklusjonen blir derfor at selv om halvparten (60-70 TWh) av norsk vannkraft (som vi trenger selv) kontinuerlig hadde gått til eksport, ville EU hatt store problemer med å dekke kraftbehovet når vinden mer eller mindre uteblir. Tallene for Tyskland viser det, og tar man med resten av Europa blir situasjonen enda verre. Tyskland bruker nesten 4.000 TWh energi, derav vel 650 TWh elektrisitet, men elektrisiteten i Tyskland er vel og merke ikke «fornybar» energi – den lages stort sett av andre råstoffer enn vann, vind og sol. Tysklands «elektrisitet» er konvertert fra følgende kilder (2017) – og mye verre er det i resten av Europa:

  • Brunkull: 147.5 TWh
  • Svartkull: 92.6 TWh
  • Kjernekraft: 76.3 TWh
  • Naturgass: 86.5 TWh
  • Vann, vind, sol: 218.3 TWh
  • Annet (bio m.m.): 27.7 TWh

Vi ser altså at norsk eksport av vannkraft vil være uten betydning for minst 3.000 TWh fossil tysk energi som ikke er omformet til elektrisitet, men som brukes til industriproduksjon, oppvarming m.m. Norsk vannkraft til Tyskland skal derfor kun brukes til å fylle ut i de periodene når vinden ikke blåser, og erstatte den fossile energien Tyskland nå bruker for å fylle «vindhullene». Hvis vi sender 60 TWh til Tyskland, blir dette kun 10 % av den tyske «elektrisiteten», og under 2 % av samlet tysk energibruk. Sammenlikner vi med hele EU, blir en slik norsk vannkrafteksport kun en brøkdel i forhold til «behovet». Og noen merkbar klimaeffekt blir det naturligvis ikke – spesielt fordi det er fullt mulig å få vesentlig bedre klimaeffekter ved å bruke vår vannkraft i Norge – dersom noen er opptatt av klimaet.

Og til slutt: Dersom vi bruker kraftnæringens tall for energitap i kabeltransport av strøm (10 %), vil en eksport på 60 TWh, bety 6 TWh tap, altså tilsvarende 20 Alta-kraftverk (i alle fall dersom vi plusser på tapet i det norske tilførselsnettet).

 

 

Les også: Det store folkebedraget

 

Støtt den uavhengige og kritiske journalistikken. Klikk her!

Forrige artikkelOm hvordan IS / Da’esh fikk sine våpen fra Europa
Neste artikkelNatos Libyakrig: Først ødelegger vi landet, deretter dreper vi lederen. Til sist stjeler vi pengene.