Slik presenterer Faktisk seg på nettet. De skal altså dele ut diplomer til "sann" og "usann" informasjon. Noe sier meg at vi har sett det før.
Av Pål Steigan.
Institusjonen Faktisk.no, som nylig har gått i kompaniskap med Facebook om å drive det de kaller faktasjekking, men som svært ofte vil ha karakter av sensur, sendte en epost til steigan.no. Brevet var undetegnet av den tidligere journalisten, nå nettkontrolløren Tore Bergsaker. Han ba meg om en kommentar til en artikkel vi publiserte i 2017 om de norske EØS-midlene til Polen.
Bergsaker skriver følgende:
«Vi ser litt på denne saken, som du publiserte i april 2017:
Det som gjør dette litt spesielt er at du kort tid etter publisering la inn en rettelse i bunnen av teksten der du skriver at beløpet på 7 mrd. kroner er feil og at riktig beløp antakelig er 340 millioner kroner.
En gang etter august 2017 slettet du hele saken fra Steigan.no.
Men saken har fortsatt å leve videre, og er fortsatt publisert på derimot.no:
Sakene på derimot.no og ny1.no har fortsatt god spredning i sosiale medier.»
Mine svar
Deretter stiller han fire spørsmål. Mitt svar til Bergsaker ble sendt som epost 9. oktober 2018 og lyder:
Hei
Takk for henvendelse.
La det først være klart at jeg gjorde en feil da jeg skrev den opprinnelige artikkelen. Jeg misforsto kilden dithen at hele den norske EØS-bevilgningen skulle formidles av Batory-stiftelsen, og skrev på grunnlag av det. Ganske kort tid etter publisering oppdaget jeg misforståelsen og korrigerte feilen ved å skrive en undertekst.
Mine svar på deres spørsmål er derfor slik:
Spørsmål 1:
1 I din opprinnelige sak var innledningen i fire måneder slik: «Norge planlegger å gi omkring 7.000.000.000 kroner, sju milliarder, til den private Batorystiftelsen….». Hvorfor la du inn rettelse i bunnen av saken uten å korrigere beløpet øverst?
I dette lå det, kanskje feilaktig, men likevel en tankegang om jeg jeg ikke ønsket å kamuflere min feil, men å rette den. Trykte medier har jo heller ingen mulighet til å fjerne feil som alt er trykt.
2 Hvorfor slettet du etter hvert saken fra steigan.no?
Når jeg til slutt slettet artikkelen var det fordi jeg så at feilen fortsatt ble gjentatt på nettet og at det derfor ikke var holdbart å la den ligge.
Spørsmål 3:
3 Hva tenker du om at saken fortsatt er publisert under ditt navn på derimot.no?
Det var jeg ikke klar over / eller hadde ikke undersøkt, så det har jeg ikke hatt noe forhold til. Hadde jeg hatt det, ville jeg nok ha bedt dem om å slette den.
Spørsmål 4:
4 Hva tenker du om saken på ny1.no, der din sak er oppført som kilde?
Sånn er dessverre nettet. Jeg vet ikke hva ny1.no er for noe, har ikke noe forhold til dem og ante ikke at de hadde brukt min artikkel med denne viktige feilen. Min erfaring er at det er uhyre vanskelig å fjerne noe som helst på nettet og at jeg ikke klarer å ha kontroll med hvem som bruker mitt stoff og hvordan.
På steigan.no har vi publisert nesten 6000 artikler. Rundt regnet fem (5) av dem skulle jeg ønske at vi ikke hadde publisert i den formen de fikk, og denne artikkelen er en av de fem.
Det er synd, fordi det fortsatt er en skandale at 340 millioner av norske skattebetaleres penger skal gis til en privat stiftelse som er kontrollert av George Soros. Det er mye penger brukt på feil måte, men dette poenget blir naturligvis borte fordi jeg opprinnelig misforsto kilden. Vi har en nullvisjon når det gjelder feil, men innser at vi aldri vil klare å bli feilfrie. Men vi fortsetter å tilstrebe oss på å nå idealet.
vennlig hilsen
Pål
Pussig ressursbruk
Som det går fram både av brevet fra Bergsaker og mitt svar ble min opprinnelige feiltolkning av meldingene om EØS-midlene korrigert nesten umiddelbart, sjøl om artikkelen ble stående. Korreksjonen ble satt inn på bunnen av artikkelen og jeg tror det var samme ettermiddag. I ettertid kan man vel si at jeg burde ha slettet hele artikkelen med en gang jeg oppdaget feilen, men jeg hadde en tanke om at jeg ikke ville prøve å skjule en feil. At det var en feil har jeg altså slått fast for halvannet år siden.
Men likevel finner Faktisk.no grunn til å bruke en høytlønt journalist til å slå fast at den var feil. Det er vanskelig å tro at det bare er en iver etter å søke sannheten som ligger bare denne ressursbruken. Det er faktisk lett å tenke seg andre motiver, og særlig når man ser alle de grove tilfellene av feilinformasjon og direkte løgn som presenteres av ledende norske medier og politikere uten at Faktisk.no reagerer.
Vi tar det likevel som et kompliment at Faktisk.no bruker arbeidstida si sånn. Og til nå har de i hvert fall ikke funnet flere feil hos oss enn dem vi har funnet sjøl for halvannet år siden.
oss 100 kroner!
