Facebooks «krigsrom» – korporasjonene tar kontroll over sensuren

0
"Krigsrommet" til Facebook. Foto: Facebook.

Foran mellomvalget i USA har Facebook opprettet et såkalt «krigsrom», skriver amerikanske medier. Facebook sjøl har tatt mediene med på en befaring i sin nye sensuravdeling der de skal drive korstog mot såkalt «fake news» eller skadelige meninger forut for mellomvalget i USA. Og det er Facebook sjøl som har lansert begrepet «war room» – «krigsrom». «Krigsrommet» samler ledere fra 20 lag som representerer 20.000 ansatte som jobber med sikkerhet og «trygghet». Lagene representerer overvåking, datavitenskap, forskning, jus, politikk, kommunikasjon og representanter for Facebook og deres selskaper WhatsApp og Instagram. Korporasjonene går nå altså direkte inn i den politiske sensuren og innfører Big Brother på steroider.

Operatørene i «krigsrommet» skal forsøke å følge den politiske utviklinga i valgkampen i sann tid og handle øyeblikkelig hvis en sak kommer opp som de ønsker å reagere på. I «krigsrommet» skal sensorene jobbe døgnet rundt for å slå ned på det de mener kan endre forløpet i valgkampen. De skal overvåke adferdsmønstre, «hatprat», «fake News» og eventuell russisk, kinesisk og iransk påvirkning. Det står ingenting om at de skal se etter israelsk eller saudiarabisk påvirkning.

Norske Faktisk,no har søkt om 39 millioner kroner fra staten og Fritt ord for å drive sensur i Norge, unnskyld jakte på «fake news». De er stolte av å ha knyttet seg til Facebooks internasjonale virksomhet og drømmer vel om å skape sitt eget «krigsrom» – på skattebetalernes regning. Senterpartiets Ola Borten Moe skriver på Facebook at han synes det er «problematisk og unaturlig at Faktisk.no skal få støtte over statsbudsjettet.» Han trekker sammenlikninger med Orwells 1984 og beskrivelsen av Sannhetsministeriet.

 

 

Forrige artikkel– IS vil drepe 10 gisler om dagen
Neste artikkelTyrkia mener at deler av Khashoggis legeme ble smuglet ut av landet med privatfly
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).