Satanisk blasfemiforslag

0
Demonstrasjon mot angivelig blasfemi i Jakarta, Indonesia. Wikipedia.

Onsdag 26. september 2018 var det 30 år siden Salman Rushdies roman Sataniske vers ble utgitt. Som kjent førte den til at både forfatter, oversettere, bokhandler og utgivere ble utsatt trusler, drapsforsøk, attentater, mordbrannforsøk. Avisa Klassekampen markerer 30-årsdagen med dagen etter å publisere et stort oppslått intervju norsk-pakistaneren Qasim Ali der han går inn for å innføre forbud mot å lage karikaturer av profeten Muhammed og ellers skjerpe blasfemiloven.

Qasim Ali var i 2010 en av initiativtakerne til en stor demonstrasjon i Oslo mot PST og Dagbladets publisering av en karikatur av Muhammed som en gris. Om lag 3000 muslimer deltok. Blant de ledende i demonstrasjonen var islamistgruppa Profetens Ummah.

Ali håper på å få støtte fra Krf og Jonas Gahr Støre i denne saka, skriver Klassekampen. Ali hevder at et forbud «vil hindre ekstremisme».

«Tanken er absurd,» skriver Andreas C. Halse i en kronikk i Aftenposten.

«Det begrenser ikke ekstremister å gi dem makt over lovverket. Hvis vi lurer på om det er mindre religiøs ekstremisme i land med strenge blasfemilover, holder det å se til nasjoner som Saudi-Arabia og Pakistan. Begge landene praktiserer for øvrig dødsstraff for «forbrytelsen» det er å krenke profeten. Det er neppe noen overdrivelse å si at landene ikke akkurat er skånet for folk som praktiserer ekstreme varianter av islam.

Det er også et totalitært forslag. Fordi det krever at alle mennesker skal underkaste seg strenge islamistiske leveregler. Over hele verden ser vi tendenser til at islamister krever at deres egne overbevisninger skal gjelde for alle mennesker. Og de som ikke føyer seg, skal straffes. Med vold og straff om nødvendig. Det er en idé som er helt uforenelig med demokratiske spilleregler.»

«En usedvanlig dårlig idé,» skriver Hans Petter Sjøli i VG. «At blasfemilover skulle virke konfliktdempende er ubegripelig dårlig tenkt. Det er bare å se til land der slikt er et sentralt prinsipp i lovgivningen. Det er mye å si om et land som Pakistan, for eksempel, men ro, moderasjon og en anstendig debatt er knapt det som renner meg i hu når jeg tenker på det som skjer i pakistansk politikk og samfunnsliv.»

«Reaksjonene på utspillet, ikke minst i sosiale medier, har vært unisone – fra ytre venstre til ytre høyre, og også profilerte muslimske stemmer har tatt tvert avstand. Lederen for tenketanken Minotenk, Linda Noor, skriver på Facebook at «det er absolutt i muslimers interesser at ytringsfriheten er et bærende prinsipp for samfunnet vårt», mens den unge og profilerte forfatteren og skribenten Sumaya Jirde Ali sier i et intervju med Filter Nyheter at det er «ekstremt og totalitært å be om forbud mot Muhammed-karikaturer». Qasim Ali står i realiteten uten alliansepartnere, noe som viser at de aller fleste har lært av de foregående rundene. Men det betyr dessverre ikke at det ikke grunn til en viss bekymring. En undersøkelse fra i fjor viser at 41 prosent av norske muslimer vil straffe blasfemi i Norge. Det trengs betydelig demokratisk fostring i tiden som kommer.»

Dette er kontante og nødvendige svar på et totalitært forslag, og det er viktig å være prinsipiell, siden det finnes flere enn muslimer som kan tenke seg sensur – for å forsvare svake grupper, som det gjerne heter i slike sammenhenger.

Men hva sier Støre? Og KRF?

___________________________________________________
Dersom du vil støtte steigan.no kan du bruke betalingsløsningen vår: https://betaling.steigan.no/
En annen mulighet er å overføre til donasjonskontoen vår via nettbank: 9001 30 89050
Du kan også vippse til: 116916

Tusen takk!

Forrige artikkelLär av Brexit – vänstern får inte överge arbetarklassen
Neste artikkelLockheed ruver i Trumps 2019 budsjett.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).