oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Som siste partileder etter det svenske valget på søndag, kom statsminister Stefan Löfven og proklamerte «Blokpolitikens begravning». Det kan ikke lenger eksistere en sosialdemokratisk og en borgerlig blokk. Nå trengtes samarbeid over blokkgrensene, sa han. Til stor jubel blant sine ivrigste tilhengere, og med LO-sjefens støtte dagen etter. For han og de svenske sosialdemokratene vil derfor lage en felles regjering med en eller flere borgerlige partier. Og da innrømmer det svenske sosialdemokratiet samtidig at det er nødvendig å føre en mer markedsøkonomisk, «borgerlig», økonomisk politikk.
Internasjonal sosialdemokratisk politikk
Å samarbeide med det ekstreme liberalistiske partiet Liberalerna og Moderaterna og de andre partiene i den «borgerlige» fireparti-Alliansen, er umulig uten å inngå flere politiske avtaler som fører til lavere skatter for de rikeste, mer privatisering av velferden og flere pensjonsnedskjæringer.
De svenske sosialdemokratene følger dermed utviklinga i Tyskland, samarbeid med de mektigste konsernes viktigste politiske parti, kalt de høyreorienterte. Og deres politikk er helt i samsvar med oppløsninga av samarbeidet mellom arbeid og kapital etter siste verdenskrig og den kraftige høyredreiningen i alle sosialdemokratiske partier i Europa. Slik vi ser i Norge der Arbeiderpartiet har gått i spissen for nedskjæringer som pensjonene, og midt under valgkampen i fjor ville inngå samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti.
Sosialdemokratene har løsninga: Nyliberal politikk
I en kommentar skriver ellers fornuftige Åse Lindberg i Aftonbladet om Socialdemokraterna at
- «De har inga lösningar på globaliseringens effekter, roffarkapitalismen, den extrema urbaniseringen eller den stora migrationens fördelningspolitiska effekter. De vet inte vad de ska göra och det märker väljarna.»
Problemet er jo at sosialdemokratiet har løsninga. De har feil løsning: mer markedsøkonomi. Som Daniel Suhonen i tankesmia Katalys pekte på i Dagsavisen 6. september «har ikke [sosialdemokratene] engang snakket om [klasse] på 1. mai»; de er ikke en gang «et tydelig parti for arbeiderne mot direktørene og de rike». Å tro på noen unnskyldning som Suhonen ønsker eller en mer rettferdig økonomisk politikk fra sosialdemokratene, er en illusjon som brast med Löfvens tale etter valget.
Ikke bestemt valgnatta, men lenge planlagt
Samarbeid om økonomisk politikk tufta på nyliberal politikk som EUs fire «friheter» er et politisk linjeskift som ikke oppstod på bakrommet søndag kveld mens stemmene blei talt opp, men som helt sikkert har vært utvikla og vedtatt lenge. Det er jo bare en helt naturlig og fullstendig naturlig utvikling. Den udiskutable økonomiske politikken er nå en global nyliberal politikk lokalt forankra i EUs «fire friheter», ukontrollert markedsøkonomi. Her er ikke bare sosialdemokratene motvillige medspillere, de er aktive i fronten av denne politikken, som Arbeiderpartiet i Norge.
Dette innlegget ble først publisert på bloggen til Ove Bengt Berg.
