– Mediene og neokonservative politikere hevdet at Muammar Gaddafi bombet sitt eget folk, at han benyttet afrikanske leiesoldater, og at byen Benghazi sto overfor et folkemord. Nå vet vi at alt dette var løgn, sier Tunander, som er professor emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Dette skriver Aftenposten. Avisa fortsetter:
«– I praksis støttet Norge og andre allierte opp om rasistiske islamister som drepte afrikanere og tvang flere hundre tusen svarte til å flykte fra Libya, sier han til NTB.
Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), som høstet stor anerkjennelse i Washington for Norges Libya-bidrag, ble siden generalsekretær i NATO. Han har avvist all kritikk.
– Den norske ledelsen skjønte ikke hva den ga seg inn på, men er likevel ansvarlig for sine handlinger, mener Tunander.»
Tunander skriver om dette i boka Libyakrigen.
– NATOs operasjon i Libya ledet til en total katastrofe, sier han. Utallige militsgrupper kriger nå mot hverandre, det gamle regimets våpenlagre har funnet veien til militante islamister over store deler av Nord-Afrika og Midtøsten, og Libya er blitt et senter for slavehandel, konstaterer Tunander.
Torsdag 13. september 2018 legger et utvalg ledet av tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) fram en rapport om Norges krigsdeltakelse i Libya, men Tunander tror at selvkritikk fra Norges side vil sitte langt inne.
Kommentar:
Selv om Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre ikke skjønte hva det var de gjorde da de uten ryggdekning verken fra stortinget eller kongen i statsråd, det vil si regjeringsmøtet, erklærte krig mot Libya og gjorde Norge til den fremste bombenasjonen mot dette nordafrikanske landet, så er de fullt ut folkerettslig ansvarlige for de enorme tapene de bidro til å påføre folket i Libya. I en rettferdig verden ville de ha blitt stilt for en internasjonal domstol og dømt.