oss 100 kroner!
Av Manlio Dinucci.
Dette bildet er virkelig apokalyptisk. Det ser ut som om en bombe har truffet dette veistykket – en av hovedfartsårene. Det er slik journalisten beskrev Morandi-broen rett etter at den hadde kollapset og ødela livene til flere titalls mennesker.
Disse ordene får andre bilder frem fra minnet, nærmere bestemt av 40 serbiske broer som ble ødelagt under NATOs bombing i 1999. Blant dem broen over Morava i det sørlige Serbia, hvor to raketter traff et tog og massakrerte passasjerene. I 78 dager tok flyene hovedsakelig av fra italienske baser med forsyninger fra D’Alema-regjeringen. 1100 fly gjorde 38 000 flyoppdrag, og avfyrte 23 000 bomber og raketter. Serbiske bygg og infrastruktur ble systematisk ødelagt, og forårsaket tusenvis av sivile ofre. 54 italienske fly deltok i angrepene. Disse gjorde 1378 flyoppdrag, og angrep mål som ble angitt av USAs kommando.
“Tar man i betraktning antall fly som var involvert, var vi på andreplass etter USA. Italia er et viktig land, og engasjementet vi viser i denne krigen bør ikke komme som noen overraskelse”, erklærte D’Alema.
Samme år som D’Alema-regjeringen deltok i den siste raseringen av den jugoslaviske staten, demonterte de det statlige eierskapet av Società Autostrade (også ansvarlig for Morandi-broen) ved å gi en del til en gruppe aksjonærer og ved å børsnotere resten. Morandi-broen kollapset med det hele og fulle ansvaret hos et system som er innrettet mot profitt. Det samme systemet som er kjernen av de mektige interessene NATO representerer.
Sammenligningen av bildene fra den kollapsede Morandi-broen og de bombede broene i Serbia, kan virke påtvunget med det samme, men det finns en god begrunnelse.
For det første, de skrekkelige bildene av ofre som ligger begravd i bygningsrester, burde få oss til å reflektere over krigens grusomme virkelighet, men de store mediene presenterer dette til oss som et slags ‘krigsspill’ hvor piloten sikter seg inn på broen, og sprenger den i fillebiter med en fjernstyrt bombe.
For det andre, bør vi huske at Europakommisjonen den 28 mars presenterte en handlingsplan som forventer å reparere og vedlikeholde byggverk i EU, inklusive broer, men ikke for å gjøre dem tryggere for sivil ferdsel, men for en mer effektiv militær mobilitet.
I virkeligheten kommer denne planen fra Pentagon og NATO, som krever at EU “utbedrer de sivile infrastrukturene slik at disse vil være bedre tilpasset for militære krav”. Med andre ord for å kunne forflytte stridsvogner, selvgående kanoner og andre tunge militære kjøretøy så raskt som mulig fra et europeisk land til et annet, for å kunne forflytte seg mot “russisk aggresjon”. For eksempel, om en bro ikke kan bære en kolonne med stridsvogner, må den forsterkes eller bygges om.
Vi tenker kanskje at i så tilfelle, om broen blir forsterket, så vil den også bli tryggere for sivile kjøretøy. Men spørsmålet er ikke fullt så enkelt.
Disse endringene vil bare utføres for militær mobilitet på de vesentlige hovedfartsårene, og de enorme utgiftene vil bli belastet hvert enkelt land, som tvinges til å trekke kostnaden fra ressursene som er tilgjengelige for generelle infrastrukturforbedringer.
Det planlegges et EU-tilskudd på 6,5 milliarder Euro. Som Federica Mogherini, ansvarlig for “sikkerhetspolitikk” i EU spesifiserer: “for å sikre at strategisk viktige infrastrukturer tilpasses militære krav”.
Men tiden flyr – i løpet av september må Europarådet spesifisere (på ordre fra NATO) listen over infrastrukturer som skal klargjøres for militær mobilitet. Kommer Morandi-broen på listen, og vil den bli bygget opp igjen så USAs og NATOs stridsvogner trygt kan passere over hodene på folk i Genova?
Denne artikkelen av Manlio Dinucci ble opprinnelig publisert i den italienske avisa Il Manifesto.
Oversatt fra engelsk til norsk av Roger Ekse og publisert på Derimot.no.
Les også:
Brukatastrofen i Genova setter søkelyset på privat profitt og offentlig fattigdom
KRIG I VÅR TID
NATO vil gjøre Europas sivile infrastruktur klar for krig
