Av Pål Steigan.
I Morgenbladet 1. september prøver skribenten Espen Thoresen å ta tak i en del problemer knyttet til «klikkulturen» i massemediene, og det kunnet ha blitt en interessant artikkel, for som Thoresen skriver er det nå blitt slik i en del av de store mediene at «konsekvensen av eiernes krav om inntjening er at redaktørene er blitt erstattet av tallknusere på evig jakt etter nye klikkhorer i et flertallsdiktatur.»
Denne artikkelen har stått som leserinnlegg i Morgenbladet.
Her er han inne på noe vesentlig, noe også Harald Stanghelle var i sitt avskjedsintervju i Aftenposten:
«– Dessverre har Schibsted-konsernets behandling av Aftenposten de siste årene ikke vært i tråd med hvordan en god og samfunnsbevisst eier skal opptre. Vi har de siste seks årene redusert redaksjonen fra 293 til 175 medarbeidere. På samme tid har vi båret 874 millioner kroner i overskudd over gaten. Det er et sprik mellom det som blir sagt om vår viktige samfunnsrolle, og de rammevilkårene vi får for å fylle den.»
Det Stanghelle sier er kort sagt at det er eierne som driver fram en kvalitetssenkning av mediene, og dette gjør de utfra reine profittmotiv.
Dette har da også fått sine virkninger. Folks tillit til de store mediene stuper og de trykte avisene har til dels falt som steiner i opplag. De 20 største avisene i Norge tapte 52% av opplaget sitt fra 2000 til 2016. Dagbladet og VG har tapt rundt 75 prosent av opplaget.
Og det nytter lite å skylde på leserne. De skjønner at de får levert dårlig vare og reagerer deretter. Her kunne Thoresen hatt opplegget for en interessant artikkel, men så sporer det helt av for ham. Overgangen fra komiker til seriøs kronikkforfatter har visst ikke vært helt problemfri.
Han har plutselig fått det for seg at han må angripe «den gamle AKP-ml-ideologen Pål Steigan» og «trimdronningen Kari Jaquesson», og det må han så gjerne gjøre, men det krever en kompetanse Thoresen åpenbart ikke har. Når det gjelder meg klarer han ikke å gjøre noe riktig. I sitt parallellunivers presterer han å finne opp en angivelig «nydelig nekrolog» jeg skal ha skrevet over Pol Pot. Her har redaktøren forsømt seg. Hun kan jo ikke bare la kronikkforfattere finne på dokumenter som ikke finnes. En redaktør har en viss plikt til å beskytte folk mot dem selv, og det burde hun ha gjort overfor Thoresen.
Thoresen har fått det for seg at jeg «veksler mellom fordømmelse og beundring» for Donald Trump. Denne påståtte beundringa finner han i min analyse av Donald Trumps metode, som jeg har kalt uregelmessig forsterkning. Det er et forsøk på å beskrive den etter hvert nokså forutsigbare metoden til Trump der han truer med dommedag den ene dagen (les Nord-Korea) for så å snakke om «min gode venn Kim» den andre dagen. Dette er blitt oppfattet som uforutsigelig, mens jeg ser på det som en hersketeknikk Trump benytter seg av. Den går ut på å få motparten til å frykte det verste for så å gå med på det som egentlig var Trumps hensikt. Han brukte denne metoden overfor NATO-møtet, der han først skremte livskiten ut av sine «allierte». (Se videoen, så ser du at jeg ikke overdriver.) Og så var alt bare jordbær og fløte og NATO-partnerne la seg flate for krav om enda større forsvarsutgifter. Det er ikke ros av Trump å slå fast at det er slik han opptrer. Dette er en metode som er typisk for sosiopater, og skal man bekjempe dem, må man skjønne hva de driver med. Det gjør åpenbart ikke Thoresen.
Les: Er virkelig Trump så uforutsigbar?
Jeg anser Morgenbladet som en seriøs avis som har høye ambisjoner om å legge til rette for intellektuell diskusjon og refleksjon. Sjøl er jeg redaktør for nettavisa steigan.no, eid av selskapet Mot Dag AS, og jeg setter min ære i korrekte og kontrollerbare kildeangivelser og etterrettelig analyse. Men det redaktøren av Morgenbladet har sluppet gjennom i tilfellet Thoresen er så fjernt fra Morgenbladets høye idealer som tenkes kan. Det er trolling på skoleavisnivå, og det tror jeg også redaktøren innser når hun får tenkt seg om.
Og nei, jeg er ikke i slett lune. Det er til å le av det hele, hvis man ikke er ansvarlig for avisas rennommé.
Pål Steigan
Les også:
Hvem eier norske medier?
Den synkende tilliten til mediene har sine opplagte årsaker
Militarisering av opinionsdannelsen og medienes rolle