Jeg er ikke i slett lune, Morgenblad

2
Espen Thoresen skrev en nokså ubehjelpelig kritikk av Kari Jaquesson i Morgenbladet. Her er et svar.
Pål Steigan

Av Pål Steigan.

I Morgenbladet 1. september prøver skribenten Espen Thoresen å ta tak i en del problemer knyttet til «klikkulturen» i massemediene, og det kunnet ha blitt en interessant artikkel, for som Thoresen skriver er det nå blitt slik i en del av de store mediene at «konsekvensen av eiernes krav om inntjening er at redaktørene er blitt erstattet av tallknusere på evig jakt etter nye klikkhorer i et flertallsdiktatur.»


Denne artikkelen har stått som leserinnlegg i Morgenbladet.


Her er han inne på noe vesentlig, noe også Harald Stanghelle var i sitt avskjedsintervju i Aftenposten:

«– Dessverre har Schibsted-konsernets behandling av Aftenposten de siste årene ikke vært i tråd med hvordan en god og samfunnsbevisst eier skal opptre. Vi har de siste seks årene redusert redaksjonen fra 293 til 175 medarbeidere. På samme tid har vi båret 874 millioner kroner i overskudd over gaten. Det er et sprik mellom det som blir sagt om vår viktige samfunnsrolle, og de rammevilkårene vi får for å fylle den.»

Det Stanghelle sier er kort sagt at det er eierne som driver fram en kvalitetssenkning av mediene, og dette gjør de utfra reine profittmotiv.

Dette har da også fått sine virkninger. Folks tillit til de store mediene stuper og de trykte avisene har til dels falt som steiner i opplag. De 20 største avisene i Norge tapte 52% av opplaget sitt fra 2000 til 2016. Dagbladet og VG har tapt rundt 75 prosent av opplaget.

Og det nytter lite å skylde på leserne. De skjønner at de får levert dårlig vare og reagerer deretter. Her kunne Thoresen hatt opplegget for en interessant artikkel, men så sporer det helt av for ham. Overgangen fra komiker til seriøs kronikkforfatter har visst ikke vært helt problemfri.

Han har plutselig fått det for seg at han må angripe «den gamle AKP-ml-ideologen Pål Steigan» og «trimdronningen Kari Jaquesson», og det må han så gjerne gjøre, men det krever en kompetanse Thoresen åpenbart ikke har. Når det gjelder meg klarer han ikke å gjøre noe riktig. I sitt parallellunivers presterer han å finne opp en angivelig «nydelig nekrolog» jeg skal ha skrevet over Pol Pot. Her har redaktøren forsømt seg. Hun kan jo ikke bare la kronikkforfattere finne på dokumenter som ikke finnes. En redaktør har en viss plikt til å beskytte folk mot dem selv, og det burde hun ha gjort overfor Thoresen.

Thoresen har fått det for seg at jeg «veksler mellom fordømmelse og beundring» for Donald Trump. Denne påståtte beundringa finner han i min analyse av Donald Trumps metode, som jeg har kalt uregelmessig forsterkning. Det er et forsøk på å beskrive den etter hvert nokså forutsigbare metoden til Trump der han truer med dommedag den ene dagen (les Nord-Korea) for så å snakke om «min gode venn Kim» den andre dagen. Dette er blitt oppfattet som uforutsigelig, mens jeg ser på det som en hersketeknikk Trump benytter seg av. Den går ut på å få motparten til å frykte det verste for så å gå med på det som egentlig var Trumps hensikt. Han brukte denne metoden overfor NATO-møtet, der han først skremte livskiten ut av sine «allierte». (Se videoen, så ser du at jeg ikke overdriver.) Og så var alt bare jordbær og fløte og NATO-partnerne la seg flate for krav om enda større forsvarsutgifter. Det er ikke ros av Trump å slå fast at det er slik han opptrer. Dette er en metode som er typisk for sosiopater, og skal man bekjempe dem, må man skjønne hva de driver med. Det gjør åpenbart ikke Thoresen.

Les: Er virkelig Trump så uforutsigbar?

Jeg anser Morgenbladet som en seriøs avis som har høye ambisjoner om å legge til rette for intellektuell diskusjon og refleksjon. Sjøl er jeg redaktør for nettavisa steigan.no, eid av selskapet Mot Dag AS, og jeg setter min ære i korrekte og kontrollerbare kildeangivelser og etterrettelig analyse. Men det redaktøren av Morgenbladet har sluppet gjennom i tilfellet Thoresen er så fjernt fra Morgenbladets høye idealer som tenkes kan. Det er trolling på skoleavisnivå, og det tror jeg også redaktøren innser når hun får tenkt seg om.

Og nei, jeg er ikke i slett lune. Det er til å le av det hele, hvis man ikke er ansvarlig for avisas rennommé.

Pål Steigan

 

Les også:

Hvem eier norske medier?

Den synkende tilliten til mediene har sine opplagte årsaker

Militarisering av opinionsdannelsen og medienes rolle

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. TerjeM says:

    Og det er alltid verdt å minne enkelte skribenter i Morgenbladet på om at det var den norske staten v/ regjeringene Willoch og Brundland som ga Røde Khmer diplomatisk anerkjennelse på 1980-tallet, etter at overgrepene var godt kjent, som bl.a. gjorde at Kambodja ikke fikk hjelp til gjenoppbyggingen fra internasjonale organisasjoner.

    Og norske hjelpeorganisasjoner (Norsk Folkehjelp hvis jeg husker rett) ga fiskemel til flyktningleirer som var baser for Røde Khmers geriljahær, igjen på 1980-tallet. Fiskemelet kunne enten selges på markedene i Thailand for en pen slant, eller gi geriljasoldatene nok protein mens de forsøkte å ta tilbake makten i Kambodja. Og det var nok også hensikten med denne hjelpen.

    Paralellene til Syria er åpenbare.Dette er det offisielle Norges omfattende og reelle støtte til Røde Khmer - men har gått i glemmeboka, fordi det ikke passer med bildet ‘vi’ ønsker å ha av en snill norsk utenrikspolitikk.

  2. nemesis says:

    Det er vel med Morgenbladet og resten av den pressestøttede media, vanskelig å bevege seg utenfor sitt A4 format. Espen Thoresens artikkel/kommentar kan være et uttrykk for frustrasjon over å ha oppdaget noe interessant utenfor folden, noe som for en hver pris må undertrykkes. Om ikke kan både Thoresen og andre mainstream-skribenter bli utsatt for Ibsens velkjente uttrykk; «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme»

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere