Monsanto omsider dømt. Blir trådløsbransjen neste?

0

Av Einar Flydal.

Likheten mellom trådløsbransjen og Monsanto er større enn man vil tro ved første øyekast. Den ligger i cellebiologien.

Derfor er dommen nylig mot Monsanto spesielt interessant: En jury i San Francisco har nylig funnet ugrasmiddelet Roundup skyldig i at en vaktmester på en skole har endt med lymfekreft. Produsenten, kjemigiganten Monsanto som nylig ble kjøpt opp av Bayer-konsernet, ble dømt til å betale 290 millioner US$ i erstatninger og bøter.

Rettssaken har vart en måned. Dommen vil i neste omgang utløse et skred av søksmål mot Monsanto, og mot andre glyfosat­produsenter også, må vi tro. Det skal ligge søksmål for over 1 trillion US$ på vent. I så fall trues Monsanto, og kanskje Bayer-konsernet, av konkurs.

«Due diligence» er uttrykket som brukes når man saumfarer oppkjøpskandidaten for mulige tapsbomber. På norsk kan det oversettes med «nødvendig årvåkenhet». Det må ha vært noen som ikke utviste nødvendig årvåkenhet da Bayer var i oppkjøpsforhandlinger. De må ha undervurdert mulighetene for at noen kunne nå fram med erstatningskrav basert på helse og miljø. Det er en rimelig antakelse fordi årsakssammenhengen mellom eksponering og symptom er så komplisert: den danner en «mange-til-mange»-relasjon». Mange mulige miljøfaktorer (øverst) kan via et sett meget komplekse og lite kjente mekanismer inni celler («sirupssnippen» i nedre venstre del) føre til en lang liste mulige symptomer som har sin rot i noen få bakenforliggende virkninger (som er angitt nede til høyre og andre steder i figuren). Dermed blir det lett for advokater å argumentere for at årsakssammenhengen ikke er klart nok påvist. Det kan være så mange andre faktorer som spiller inn.

standardmodelleneuropaem2016

Men nå holdt altså ikke det argumentet lenger. Man vet nå nok om hvordan glyfosat virker til å kunne hevde at når vaktmesteren sprøytet med Roundup (som består av glyfosat) et trettitalls ganger i året – og i tillegg fikk han Roundup over seg et par ganger på grunn av feil med pumpa han brukte – så er det overveiende sannsynlig at glyfosaten er årsak til den krefttypen han har fått. (Mer om Monsanto-saken HER.)

Mange har vært på krigsstien etter Monsanto – verdens største konsern innen bransjen for genmodifisert såkorn og plantevernmidler. Monsanto har vært kjent for å benytte metoder av samme slag som tobakksnæringen i sin kamp mot motstanderne. Men nå har altså selskapet tapt likevel. Jeg antar aksjekursen har gått rett i kjelleren og pensjonsfond verden over nå må slikke sine sår.

Jeg er ganske sikker på at trådløsbransjen vil komme til å oppleve noe liknende. Hvorfor? Fordi den biologiske mekanismen er den samme. Glyfosat virker ved å øke oksidant-produksjonen i den enkelte celle. Det er den virkningen som setter i gang skadevirkningene – uansett om de slår ut i en bestemt kreftform eller i noen av de mange andre symptomene som følger. Helsevirkningene vil variere litt etter tilfeldigheter, litt etter genetisk arv, og litt etter en rekke andre faktorer som ingen har full oversikt over.

Denne mekanismen er altså felles for glyfosat og for EMF (elektromagnetiske felt) og er identifisert gang på gang i laboratorietester. Økningen i EMF-eksponering har vært langt sterkere enn økningen i bruken av glyfosat. Veksten i eksponering for mikrobølger har i hovedsak skjedd siden mobilene ble allemannseie rundt 1996. Nivået er nå i størrelsesorden 100 000 000 000 000 ganger større enn den naturlige bakgrunnsstrålingen som vi – og annet liv – er utviklet for å tåle.

Monsanto ble advart over en rekke år, men endret ikke sin forretning eller sine produkter til det mer bærekraftige. Det var for vanskelig, særlig når avkastningen var så god så lenge. En bedriftsøkonom vil til og med kunne hevde – med rette utfra fagets tenkning – at å kjøre på så lenge det varer, er rett strategisk valg under slike omstendigheter.

Trådløsbransjen gjør akkurat det samme, og en bedriftsøkonom vil si at også det er rett strategi – både for investorene, de ansatte og for kundene. For om det blir store tap eller konkurs om noen år er helt uinteressant i dag, sammenliknet med hva det ville spise av dagens inntekter å hindre det. Så da går det samme vei med trådløsbransjen etterhvert. Om noen år er festen over. Så får vi se hvor store skadevirkningene blir imens. Det er fryktelig synd. For bransjen har kompetanse og ressurser som kunne vært brukt til å informere om helserisiko og skape løsninger i stedet for å rasere miljø og helse.

Føre-var-prinsipper, forretningsmessig samfunnsansvar og myndigheters reguleringstiltak i form av lover og forskrifter, kontroller og straff har som rolle å danne motvekt mot slik ensporet, kortsiktig tenkning. Men da må myndighetene være ajour med kunnskapsutviklingen.

Litt mer om den felles virkemåten på cellenivå finner du i en tidligere bloggpost (bloggpost 05.02.2018). Oversikt over kunnskapen om mikrobølger og helsevirkninger mer generelt finner du i vedlegget i boka «Smartmålerne, jussen og helsa», som du kan laste ned gratis (HER).

 

Først publisert på bloggen til Einar Flydal.

Forrige artikkelNettsteder som dekker Venezuela ble avpublisert av Facebook
Neste artikkel14 Syria-svar til Eva Thomassen