Farlig mangel på vedlikehold av fylkesveiene i distriktene

0
Bru på E6 ved Porsangerfjorden. Foto: Vidar Kristensen

Mange fylker sliter med å stoppe forfallet på vegene de har ansvar for. Det går fram av en rapport gjort av Vista Analyse for Opplysningsrådet for Veitrafikken. Ifølge rapporten øker vedlikeholdsetterslepet særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, blant annet på grunn av kostbart vedlikehold av tunneler og bruer. Dette skriver NRK på sine nettsider. Dette var også oppe på morgennyhetene i radio 29. august 2018.  Innslaget bygger på en rapport fra Vista analyse med tittelen Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen?  I forbindelse med Nasjonal transportplan 2018 ble vedlikeholdsetterslepet beregnet.

Det fremgikk  at forfallet på fylkesveinettet  ved inngangen til planperioden  ville øke fra  62 til  63 milliarder kr , med  samme usikkerhets spenn som tidligere (51 – 53 mrd. kr). Dermed virker det som vedlikeholdsetterslepet  ville bli stabilisert , men det er store forskjeller mellom fylkene.

Kort sagt er det Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Vest-Agder som har hatt nedgang i etterslepet, mens resten av fylkene har økt etterslep. Særlig ille er det på Vestlandet og i Nord-Norge. Der er det over 50 prosent av fylkesveiene som er i dårlig eller svært dårlig forfatning, sies det i rapporten.

Rapporten konkluderer med at fylkene antakelig har fått for lite penger etter Forvaltningsreformen.

Men Vista Analyse har ikke sett på utviklinga av veitrafikken. Norsk lastebileierforbund skrev 23. februar i 2018 at det ble registrert 959.950 tunge vogntog over Svinesund i 2017. Det er en økning på 43.245 slike vogntog enn året før. I 2018 er det ventet at tallet på tunge vogntog vil passere én million. Siden 2009 har trafikken med tunge vogntog over Svinesund økt med hele 34 prosent. I 2014 skrev Teknisk ukeblad at EUs nye transportdirektiv ville kunne gi 190.000 flere tunge vogntog på norske veier.

Det er ingen tvil at norske veier bankes i stykker av disse tunge vogntogene, og det vil ikke finnes penger til å reparere skadene etter dem.

Avisa VG har fått innsyn i og har offentliggjort tilstandsrapporter fra de 16 971 broene på landets riks- og fylkesveier. Rapportene avdekker at 1 087 broer har skader som inspektørene omtaler som «store» eller «kritiske» for bæreevnen eller trafikksikkerheten.

Vegdirektoratet forteller til VG at vedlikeholdsetterslepet på landets bruer er 15 milliarder kroner. VG skriver: «Broregisteret Brutus viser at over tusen broer har en skade som Vegvesenet selv beskriver som stor eller kritisk for trafikksikkerhet eller bæreevnen.»

Når ikke fylkene har klart å vedlikeholde veiene i tilstrekkelig tempo til nå, er det liten grunn til å tro at etterslepet vil bli noe mindre når trafikken fortsetter å øke og det kommer langt flere store og tunge lastebiler inn på veiende. Ikke bli spesielt overrasket om dette vil føre til dramatiske ulykker innen overskuelig framtid.

 

Morandibrua i Genova er et varsel om katastrofer som vil komme

 

Forrige artikkelIdentitetspolitikken – en fiende av arbeiderklassen
Neste artikkelEn imperialistisk vår? Libya, Syria og det som måtte følge…
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).