Farlig mangel på vedlikehold av fylkesveiene i distriktene

2
Bru på E6 ved Porsangerfjorden. Foto: Vidar Kristensen

Mange fylker sliter med å stoppe forfallet på vegene de har ansvar for. Det går fram av en rapport gjort av Vista Analyse for Opplysningsrådet for Veitrafikken. Ifølge rapporten øker vedlikeholdsetterslepet særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, blant annet på grunn av kostbart vedlikehold av tunneler og bruer. Dette skriver NRK på sine nettsider. Dette var også oppe på morgennyhetene i radio 29. august 2018.  Innslaget bygger på en rapport fra Vista analyse med tittelen Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen?  I forbindelse med Nasjonal transportplan 2018 ble vedlikeholdsetterslepet beregnet.

Det fremgikk  at forfallet på fylkesveinettet  ved inngangen til planperioden  ville øke fra  62 til  63 milliarder kr , med  samme usikkerhets spenn som tidligere (51 – 53 mrd. kr). Dermed virker det som vedlikeholdsetterslepet  ville bli stabilisert , men det er store forskjeller mellom fylkene.

Kort sagt er det Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Vest-Agder som har hatt nedgang i etterslepet, mens resten av fylkene har økt etterslep. Særlig ille er det på Vestlandet og i Nord-Norge. Der er det over 50 prosent av fylkesveiene som er i dårlig eller svært dårlig forfatning, sies det i rapporten.

Rapporten konkluderer med at fylkene antakelig har fått for lite penger etter Forvaltningsreformen.

Men Vista Analyse har ikke sett på utviklinga av veitrafikken. Norsk lastebileierforbund skrev 23. februar i 2018 at det ble registrert 959.950 tunge vogntog over Svinesund i 2017. Det er en økning på 43.245 slike vogntog enn året før. I 2018 er det ventet at tallet på tunge vogntog vil passere én million. Siden 2009 har trafikken med tunge vogntog over Svinesund økt med hele 34 prosent. I 2014 skrev Teknisk ukeblad at EUs nye transportdirektiv ville kunne gi 190.000 flere tunge vogntog på norske veier.

Det er ingen tvil at norske veier bankes i stykker av disse tunge vogntogene, og det vil ikke finnes penger til å reparere skadene etter dem.

Avisa VG har fått innsyn i og har offentliggjort tilstandsrapporter fra de 16 971 broene på landets riks- og fylkesveier. Rapportene avdekker at 1 087 broer har skader som inspektørene omtaler som «store» eller «kritiske» for bæreevnen eller trafikksikkerheten.

Vegdirektoratet forteller til VG at vedlikeholdsetterslepet på landets bruer er 15 milliarder kroner. VG skriver: «Broregisteret Brutus viser at over tusen broer har en skade som Vegvesenet selv beskriver som stor eller kritisk for trafikksikkerhet eller bæreevnen.»

Når ikke fylkene har klart å vedlikeholde veiene i tilstrekkelig tempo til nå, er det liten grunn til å tro at etterslepet vil bli noe mindre når trafikken fortsetter å øke og det kommer langt flere store og tunge lastebiler inn på veiende. Ikke bli spesielt overrasket om dette vil føre til dramatiske ulykker innen overskuelig framtid.

 

Morandibrua i Genova er et varsel om katastrofer som vil komme

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. baluba says:

    Veiene bankes i stykker av vogntogene. I Sverige ble de samme vogntogene nektet å kjøre da det var som varmest. Hva ville skjedd om laksetransporten her ble utsatt for det samme? Jeg kjører av og til en vei litt i utkanten her som også har en god del laksetrailere. I fjor asfalterte de oppå leira slik de bruker å gjøre. I år, under varmeperioden, er veien så nedkjørt på skuldrene at hvis du møter en bil kan du risiskere at bunnpanna går t h. Da er det på`n igjen med ny asfalt og den må være en halvmeter tykk i ytterkant av veien.

  2. SHO says:

    Finnes det noen logikk (kapital-logikk) i dette?

    I Norge har man bla prioritert å bygge opp oljefondet fremfor å bygge landet. I sin tid var Norge verdensmester i eksportoverskudd pr innbygger (pga stor eksport av olje og gass). Egentlig er det meningsløst å ha et så stort eksportoverskudd, bla har Hermod Skånland, Kåre Willoch og Per Olaf Lundteigen påpekt dette misforhold.

    En annen synder kan være skatteparadiser og internasjonal skattekonkurranse som er med på å øke offentlig fattigdom. En tredje synder kan være de høye boligprisene i de store byene (hvor alle boligpriser egentlig er fiktivt høye). En fjerde faktor er at Oslo har vært den byen i Europa som har hatt størst befolkningsøkning, og det krever stor utbygging av infrastruktur pga økt trafikk og folketall, og da kan det gå utover vedlikeholdet. Egentlig har man sett tendenser til av-industrialisering i Norge bla innenfor treforedling, dette kan ha vært med på å forsterke det dårlige vedlikeholdet i distriktene.

    Også andre land sliter, bla Italia, men der har det vel vært krise helt siden innføringen av euro. USA sliter også med vedlikeholdet, man skulle tro at USA bare kunne låne dollars fra utlandet eller trykke opp dollars for å finansiere noe slikt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere