Farlig mangel på vedlikehold av fylkesveiene i distriktene

0
Bru på E6 ved Porsangerfjorden. Foto: Vidar Kristensen

Mange fylker sliter med å stoppe forfallet på vegene de har ansvar for. Det går fram av en rapport gjort av Vista Analyse for Opplysningsrådet for Veitrafikken. Ifølge rapporten øker vedlikeholdsetterslepet særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, blant annet på grunn av kostbart vedlikehold av tunneler og bruer. Dette skriver NRK på sine nettsider. Dette var også oppe på morgennyhetene i radio 29. august 2018.  Innslaget bygger på en rapport fra Vista analyse med tittelen Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen?  I forbindelse med Nasjonal transportplan 2018 ble vedlikeholdsetterslepet beregnet.

Det fremgikk  at forfallet på fylkesveinettet  ved inngangen til planperioden  ville øke fra  62 til  63 milliarder kr , med  samme usikkerhets spenn som tidligere (51 – 53 mrd. kr). Dermed virker det som vedlikeholdsetterslepet  ville bli stabilisert , men det er store forskjeller mellom fylkene.

Kort sagt er det Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Vest-Agder som har hatt nedgang i etterslepet, mens resten av fylkene har økt etterslep. Særlig ille er det på Vestlandet og i Nord-Norge. Der er det over 50 prosent av fylkesveiene som er i dårlig eller svært dårlig forfatning, sies det i rapporten.

Rapporten konkluderer med at fylkene antakelig har fått for lite penger etter Forvaltningsreformen.

Men Vista Analyse har ikke sett på utviklinga av veitrafikken. Norsk lastebileierforbund skrev 23. februar i 2018 at det ble registrert 959.950 tunge vogntog over Svinesund i 2017. Det er en økning på 43.245 slike vogntog enn året før. I 2018 er det ventet at tallet på tunge vogntog vil passere én million. Siden 2009 har trafikken med tunge vogntog over Svinesund økt med hele 34 prosent. I 2014 skrev Teknisk ukeblad at EUs nye transportdirektiv ville kunne gi 190.000 flere tunge vogntog på norske veier.

Det er ingen tvil at norske veier bankes i stykker av disse tunge vogntogene, og det vil ikke finnes penger til å reparere skadene etter dem.

Avisa VG har fått innsyn i og har offentliggjort tilstandsrapporter fra de 16 971 broene på landets riks- og fylkesveier. Rapportene avdekker at 1 087 broer har skader som inspektørene omtaler som «store» eller «kritiske» for bæreevnen eller trafikksikkerheten.

Vegdirektoratet forteller til VG at vedlikeholdsetterslepet på landets bruer er 15 milliarder kroner. VG skriver: «Broregisteret Brutus viser at over tusen broer har en skade som Vegvesenet selv beskriver som stor eller kritisk for trafikksikkerhet eller bæreevnen.»

Når ikke fylkene har klart å vedlikeholde veiene i tilstrekkelig tempo til nå, er det liten grunn til å tro at etterslepet vil bli noe mindre når trafikken fortsetter å øke og det kommer langt flere store og tunge lastebiler inn på veiende. Ikke bli spesielt overrasket om dette vil føre til dramatiske ulykker innen overskuelig framtid.

 

Morandibrua i Genova er et varsel om katastrofer som vil komme

 

Forrige artikkelIdentitetspolitikken – en fiende av arbeiderklassen
Neste artikkelEn imperialistisk vår? Libya, Syria og det som måtte følge…
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).