Etter brukollapsen i Genova: Slikt kan skje i hele Europa.

6
Fra VGs reportasje om de forsømte bruene i Norge. Foto: Hallgeir Vågenes
Pål Steigan

Av Pål Steigan.

Morandibrua i Genova falt sammen uten varsel og i løpet av sekunder. Til nå er det funnet 43 dødsofre etter katastrofen. Raseriet og frustrasjonen i Italia er stort. Det er pekt på manglende vedlikehold, ikke bare av denne brua, men av bruer, tuneller og veier over hele landet. Det er pekt på korrupsjon, svindel og mafiainnflytelse som har bidratt til elendigheten.

I hele Italia regner man med at det finnes 300 bruer og tuneller i en alarmerende dårlig forfatning. Avisa La Stampa har publisert et kart over

Farlige bruer i Italia. Kilde: La Stampa.

farlige bruer i Italia, og det viser at de finnes over hele landet fra nord til sør. Svært mange av bruene i Italia ble bygd på femti- og sekstitallet, og i mange tilfeller er det brukt for dårlige materialer og metoder. Vann siver inn i betongen, armeringsjernet ruster og faren for sammenbrudd øker dramatisk. Svært mange av disse byggverkene har bare en levetid på 50-60 år, og burde altså ha vært skiftet ut. I Italia pekes det på den bitre ironien i at Colosseum og ikke minst Panteon står, mens nåtidas bruer ramler sammen.

Gjelder hele Europa

Kollapsen i Genova har satt søkelyset på ei krise som ikke bare gjelder Italia, men hele Europa. Infrastrukturen forfaller, og det i stort tempo. Etterslepet blir verre år for år.

I juli 2018 kom det en rapport fra transportdepartementet i Frankrike som slo fast at av 12.000 bruer er situasjonen svært alvorlig for 7 prosent av dem, og det er en «risiko for at de kan falle sammen». Sju prosent, det er 840 bruer. Men rapporten sier også at én av tre bruer trenger reparasjoner. 17 prosent av veiene som er med i undersøkelsen er i alvorlig forfatning. Det er en økning på 3 prosent siden 2014. I dag brukes det 666 millioner euro i vedlikehold på franske veier hvert år, men behovet er omtrent det dobbelte ifølge rapporten. Hvis investeringene fortsetter på dagens nivå vil 62 prosent av veiene være i elendig stand i 2037, mot altså 17 prosent i dag.

Det står også dårlig til med franske veier og bruer.

Men denne undersøkelsen gjelder altså 12,000 bruer, mens Frankrike i alt har 200.000 bruer. Hvis 7 prosent også gjelder for resten, er det totale antallet ikke 840, men 14.000. Dette gjelder naturligvis smått og stort.

En tysk rapport fra 2017 viser at 12,4 prosent av Tysklands veibruer er i dårlig stand, mens bare 12,5 prosent betegnes som i god stand. Rike Tyskland ligger likevel langt bedre an enn Italia.

Også alvorlig i Norge

Avisa VG har fått innsyn i og har offentliggjort tilstandsrapporter fra de 16 971 broene på landets riks- og fylkesveier. Rapportene avdekker at 1 087 broer har skader som inspektørene omtaler som «store» eller «kritiske» for bæreevnen eller trafikksikkerheten.

Vegdirektoratet forteller til VG at vedlikeholdsetterslepet på landets bruer er 15 milliarder kroner. Regionene får et budsjett på mellom 300 og 400 millioner årlig for å vedlikeholde bruene på riksveier. Budsjettene til bruer på fylkesvei avgjøres i hver fylkeskommune.

Sterk økning i veitransporten

I 30 år har det vært et mål å føre mer godstransport i Norge over fra vei til bane, men i virkeligheten er det det motsatte som skjer. Riksrevisjonen konkluderer med at utviklingen av godstransporten i perioden 2010 til 2015 har tatt motsatt retning. Vegtransporten øker, tog og skip taper andeler, selv i områder av landet der det er direkte konkurranse mellom de ulike formene for transport. På grunn av nye regler fra EU slippes stadig flere monstervogntog inn på norske veier. De er 25 meter lange og veier 60 tonn. Det øker dødsrisikoen på veiene, men det fører også til en belastning som norske veier ikke er bygd for.

Maksimal mobilitet og «just in time»

Det moderne globaliserte handelssystemet betyr at mobilitet er alfa og omega. Oppkjøpene skjer der det til enhver tid er billigst, og så fraktes varene fram og tilbake over kontinentet til produksjonsbedrifter og markeder. Under hestekjøttskandalen i 2013 ga Financial Times en god beskrivelse av dette. Avisa siterte professor Karel Williams ved Manchester Business School som forteller om hvordan kjøletrailerne står i kø foran slakteriene i Nederland ved ukeslutt, uten at sjåførene aner hvor de skal før i siste øyeblikk. Hver mekler har 10-20 slakterier han kjøper av. Den ene uka kjøper han et sted, den andre uka et annet. Og avtalene kan bli inngått i siste øyeblikk så sjåføren kan få sine leveringsordrer. «Vi har en endeløs europeisk handel hvor biter av dyr kjøres omkring i 40-tonns trailere,» sier Williams.

Og det samme gjelder for all annen handel der makta ligger i hendene på et svært lite antall store kjeder. Ifølge Eurostat har veitransporten i Europa økt med inntil 13 prosent 2012 til 2016.

Dette er i tråd med markedslogikken og innkjøpsprinsippene til de store monopolene. Men ikke noe land klarer å holde tritt med denne utviklinga når det gjelder å bygge og ikke minst vedlikeholde tilstrekkelig sikre veier, bruer og tuneller. Så det er bare å forberede seg på den neste brua som faller sammen. For det vil skje. Mer og tyngre transport, altfor lite vedlikehold. Det er enkel matematikk å se hvor det ender.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Kjernebrua etter den gamle kongevegen over Totenåsen står fremdeles, og jeg tror neppe den faller sammen med det første heller. Jeg tror vi her er ved kjernen, vi må begynne å bygge steinbuebruer igjen, her er intet armeringsjern som rustner og betong som forvitrer. Dette sammen med kosmolokalisme, hvor man deler kunnskap globalt mens man produserer lokalt.

    Heldigvis har Vasilis Kostakis, som i likhet med meg er knyttet opp mot nettverket til P2P-Foundation, nettopp mottatt midler for å forske på kosmolokalisme.

    Dr. Kostakis will use the €1.1 million ERC Starting Grant for a four-year research project titled “Cosmolocalism” that will advance understanding of the future of work in the age of automation and beyond.

    “We will create an interdisciplinary team consisted of three postdoctoral researchers and at least four PhD students. We will utilize our networks with global changemakers, from governments and top-universities such as Harvard, MIT, and ETH Zurich to prominent NGOs such as the Greenpeace or the P2P Foundation, to create awareness of new forms of production that may be more free, fair, and sustainable,” says Kostakis.

    “Similarly how a free and open encyclopedia Wikipedia has displaced the Encyclopedia Britannica, the emergence of networked micro-factories are giving rise to new open-source forms of production in the realm of design and manufacturing, ” he says, adding that such spaces can either be makerspaces or other co-working spaces, equipped with local manufacturing technologies, such as 3D printing and CNC machines or traditional low-tech tools and crafts.

    Selv har jeg foreslått å omgjøre Kvernumstomta på Skreia til et senter for kosmolokalisme, da dette er et svært gammelt industristed hvor mine forfedre holdt til, da gården Fossemøllen i sin tid lå her. På 1600-tallet måtte de som hadde fallrettighetene i Kvernumsstrykene skatte tilsvarende 5 storgarder til kongen. Men det blir nok til at dette gamle industristedet blir bygd ned med boliger, slik at man kan høste en kortsiktig profitt, slik nåværende eiere ønsker det.

    I tillegg ønsket jeg å bygge en økolandsby i tilknytning til denne kosmolokale satsningen ved Kvernum, men dette ble ikke godt mottatt av bunkerfolket.

    -A Lost Opportunity for Skreia (A letter to Ross Chapin)

    Så nå har jeg gitt opp menneskets dårskap og satser heller på å trekke meg tilbake med en liten kafé med galleri på Gjøvik, denne stakkars skakkjørte industribyen, med ei kaffebordbok full av grendepoesi :wink:

  2. SHO says:

    Man kan lure på om det ikke er en kombinasjon av langvarig økonomisk stagnasjon og av-industrialisering som fører til mangelfult vedlikehold av infrastruktur i moderne samfunn.

    Billig transport på tvers av Europa er en helt grunnleggende forutsetning for en markedsøkonomi som skal omfatte alle europeiske land. Man skulle tro at EU-kommisjonen og Davos-gjengen var veldig oppmerksom på slikt som dette (enten målet er å bygge opp et kontinent eller å utsuge et kontinent). Naturlig løsning hadde vært at den europeiske sentralbank (ECB) satte i gang seddelpressen og trykket opp euros som kunne brukes på vedlikehold og bygging av infrastruktur i hele EU, dette ville ha skapt både aktivitet og etterspørsel i hele økonomien. Men enten er tyskerne livredde for alt som kan lukte av (hyper)inflasjon eller så er ECB så strengt styrt at det bare er USA (Federal Reserve) og ikke ECB som har lov til å trykke penger i vestlig økonomi for å stimulere aktivitet og etterspørsel.

    USA har også et stort etterslep på vedlikehold av infrastruktur. Det trengs kanskje så mye som en trillion dollar for å gjennomføre oppgradering av infrastruktur i USA. Men USA kan nok lettere finansiere dette gjennom å låne penger og ved å trykke dollars.

    I Norge kan forklaringen være at olje/gass sektoren er for stor i forhold til resten av landets økonomi. I en periode var Norge verdensmester i eksportoverskudd pr innbygger pga eksport av olje og gass. Og hva er egentlig vitsen med noe slikt? Folket ønsket bla bygging av vei og jernbane, men det man isteden fikk var en kraftig oppbygging av oljefondet (man prioriterte å bygge oljefondet fremfor å bygge landet). Transport av olje og gass går via rørledninger og skip og reduserer også behovet for bygging av vei og jernbane. Etter oljealderen sitter vi igjen med tomme borrehull (som må plugges) og med plattformer og rørledninger som ikke lenger kan brukes til noe (og som kanskje må rives).

  3. Veinettet i Europa forfaller, men likevel presser NATO(USA) hvert land europeiske til å bruke mer av BNP til krigsvåpen, les innkjøp av våpen hovedsaklig fra den privateide amerikanske krigsvåpen-industrien.
    SHO:
    “USA har også et stort etterslep på vedlikehold av infrastruktur. Det trengs kanskje så mye som en trillion dollar for å gjennomføre oppgradering av infrastruktur i USA”.

    I det sorte hullet som det amerikanske forsvars(angreps)budsjettet er, forsvinner det årlig trillioner av dollar, i 2001 2,3 Trillioner, i 2015 6,5 Trillioner. I USA er det ikke bare veinettet og banenettet som forvitrer, men hele infrastrukturen, også for vann, avløp og strømnettet.

    Faller infrastrukturen fra hverandre, faller næringslivet fra hverandre, næringslivet må ha en fungerende infrastruktur for å kunne drives. Det mangler ikke penger hverken i Europa eller i USA til fornying, oppgradering og vedlikehold til infrastrukturen. Men den globale storkapitalen står bak i kulissene og dikterer sine politikere til å prioritere det som det militære-industrielle komplekset vil.

  4. Heller ikke er det så lett å underslå stein, som det er med betong. Det er nok mange bruer som har fått “erstattet” sement med grus. I bygge-boom-perioder gjelder det å spre godene, vet du.

  5. Bygging av veier for “dummies”:

    1. Veien prosjekteres og bygges av myndighetene, finansiert av Den Globale Eliten
    2. Den Globale Eliten påtar seg drifting av bomveiene, der de henter inn pengene
    3. Myndighetene mottar en del
    4. Nøkkel-personer, innad i systemet, belønnes rikelig (og trues)
    5. Vedlikehold er Myndighetenes ansvar

    Prinsippet kan overføres til:

    • El
    • Vann
    • Tog
    • Flyplass

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

6 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.