Vindkraftsvindelen fortsetter

0
Husedalen - mellom Kinsarvik og Hardangervidda

Av Odd Handegård.

Hydro er på offensiven om dagen. Nå skal ikke bedriften bare bidra til vindkraftutbygging i Norge – Hydro er faktisk også i ferd med å støtte sterkt subsidiert vindkraftutbygging i Sverige (mellom Sundsvall og Østersund), jfr. vedlegget. Det dreier seg om en avtale på 29 år med et årlig kjøp på vel 0.5 TWh, som kommer i tillegg til Hydros norske kjøp av vindkraft på 4.5 TWh. Jeg har flere ganger tidligere vist hvilken makaber svindel dette er, og må igjen gjenta noen av poengene.

Først er det viktig å være klar over at ikke bare den kraftkrevende industrien, men også store deler av annen virksomhet i Norge, er avhengig av stabil energitilgang (sykehus, forskningsinstitusjoner, forsvaret, de delene av sokkelen som skal elektrifiseres osv.). I tillegg skal EU ha minst halvparten av vår vannkraft, etter de norske vedtakene om (i første omgang?) å bygge tre nye eksportkabler til EU. Norske husstander som i dag bruker tredjeparten av vår vannkraft, skal etter alt å dømme i stor grad få vannkrafta erstattet av vindkraft. Dette er de langsiktige perspektivene.

For det andre det er viktig å være klar over at når krafta (elektronene) fra ulike kilder kommer inn på nettet, er det ikke lenger mulig å finne ut hvor elektronene kommer fra. Noen form for «sporing» av opprinnelse og verdikjede slik man prøver i matvareproduksjonen, er umulig når det gjelder kraft. Dette er grunnen til at Hydro og Facebook m.fl. glatt og uten å rødme kan hevde at de også kan bruke vindkraft (sammen med annen kraft). Hydro vil i praksis få sin «vindkraft» i form av stabil norsk vannkraft.

Det slike bedrifter i realiteten gjør, er å bruke litt av vindkrafta, for så å dumpe resten – den de ikke kan bruke – på innenlandsmarkedet. Noe tilsvarende skjer i Tyskland og Danmark i dag. Der dumpes toppene av produksjonen – riktignok ikke på hjemmemarkedet – men i Norge, og det er foreløpig greit fordi Norge kan balansere den varierende EU-krafta med norsk vannkraft, noe vi ikke lenger vil kunne gjøre når de nye eksportkablene settes i drift og halvparten av norsk vannkraft blir eksportert.

Den krafta som vil bli dumpet, er altså toppene av vindkraftproduksjonen som Hydro, Facebook, Alcoa, Google ikke kan bruke sjøl. Det er de norske husstandene som vil få denne ustabile energien, altså «rest-søpla» fra norsk vindkraftproduksjonen. Jeg er klar over at dette ikke bekymrer Hydro, like lite som det bekymrer Hydro at mye av norsk og svensk natur planlegges rasert.

Konsekvensene av vindkraftutbyggingen vil i første omgang bare bety at deler av norsk (og svensk) natur blir rasert. Men etter hvert som realiseringen av målet om å bygge ut inntil 50 TWh vindkraft nærmer seg – rundt 2025-2030? – vil konsekvensene for norske strømkunder bli synlige også for de som ikke vil se, i form av ustabil og kostbar energi til norske velgere. Derfor er det faktisk litt lurt å løfte blikket allerede NÅ, og ikke vente til det er for seint.

Det finnes de som innbiller seg at vindkraft vil fungere annerledes og bedre i Norge enn i EU, der ustabilitet og variasjon i vindkrafttilgangen er et betydelig problem, faktisk hovedårsaken til at EU ønsker norsk vannkraft som stabilisator for egen vindkraft, vannkraft vi kunne trenge selv dersom den planlagte vindkrafta virkelig blir bygd.

Forrige artikkelNei og ja til gjenoppbygging. Ja til bistand til terrorister. Ja og nei til sanksjoner
Neste artikkelSyria gjenerobrer stillingene mot Golan