Politikere og media i sjokktilstand etter møtet mellom Trump og Putin

0
Photo: Tass/AFP

Av Pål Steigan.

Presidentene Donald Trump og Vladimir Putin presenterte resulatene av sitt toppmøte under en presskonferanse i Helsinki 16. juli 2018. Putin oppsummerte møtet kort på denne måten: – Den kalde krigen er avblåst. Hvis dette er en riktig oppsummering, så burde det være en gledesdag for verden. Men slik er det ikke på Marienlyst, blant ledende politikere i USA og hovedstrømsmediene der borte. De er sjokkskadd. De er rystet. De snakker om «høyforræderi».

NRK er rystet i sine grunnvoller – som sine forbilder i USA

NRKs utsendte i Washington, Tove Bjørgaas, er ikke ferdig med sorgarbeidet over at ikke Hillary Clinton ble valgt til president i USA, og er så opprørt over møtet mellom Trump og Putin at hun har vanskelig for å snakke klart.

Og hun er naturligvis helt på linje med hovedstrømsmediene i USA. CNNs kommentarer går alle i samme gate:

«Det mest skammelig, rystende øyeblikket i Trumps presidenttid»

«Trump er ikke lenger leder av den frie verden»

NRKs Tove Bjørgaas fortsatt i sjokk etter valget i 2016.

Tidligere CIA-sjef John Brennan tvitret

https://twitter.com/JohnBrennan/status/1018885971104985093

Ordboktjenesten Merriam-Webster skriver at det fremste søkeordet på deres tjeneste etter møtet var «treason» – forræderi. New York Times skriver på lederplass «Hvorfor snakker ikke Trump for USA?» og siterer krigshauken John McCain som sier at «Aldri har en amerikansk president fornedret seg sånn overfor en tyrann.» Vox skriver: «Donald Trump, Vladimir Putin og USAs «geopolitiske sjølmord».

Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver at «Putin styrter USA ut i en politisk krise». Og det er neppe å ta for hardt i. Dersom man skulle ta reaksjonene bokstavelig, så skulle neste skritt fra kritikerne være å avsette presidenten og stille ham for retten under tiltale om høyforræderi.

Hva skjedde egentlig?

I denne medietåka er det vanskelig å få øye på hva som egentlig skjedde på toppmøtet. Men at det var historisk, er ingen overdrivelse. Begge presidentene understreket at forholdet mellom de to landene har vært aldeles elendig, og begge to sa at de nå ønsket å forbedre forholdet, normalisere forbindelsene, både politisk, diplomatisk og økonomisk.

Her er pressekonferansen slik den foregikk:

(Oversettelsen er Ganske dårlig, så det kan være å foretrekke å lese transkripsjonen.)

Avslutte krigen i Syria

På det konkrete planet er det tydelig at de nå har funnet en modell for å avslutte krigen i Syria og den ekstreme humanitære krisa der. Bare det hadde i seg sjøl vært en fredspris verdig, hvis det går slik. Putin sa på pressekonferansen at en fredelig avslutning av krigen i Syria vil kunne være det første eksemplet på et bedre forhold mellom de to stormaktene. Det omfatter også arbeidet med å hjelpe  syriske flyktningene med å komme hjem.

Trump har innsett at USA og deres allierte har tapt den stedfortrederkrigen mot Syria som han arvet fra fredsprisvinner Barack Obama og Hillary Clinton, og han ønsker ikke å kaste gode penger etter dårlige penger. Derfor har han vært opptatt av å få USAs tropper ut så fort som mulig og avslutte dette kapittelet i USAs historie.

Vladimir Putin sa at Donald Trumps posisjon når det gjelder Krim er velkjent. Han mener at Krims gjenforening med Russland ikke er legitim. Vi ser det annerledes og mener at folkeavstemningen (i mars 2014) ble holdt i henhold til internasjonal lov og FN-charteret. «For vårt vedkommende er denne saka ikke lenger på bordet. Punktum.»

Trump kom ikke med noen kommentarer til det. Nettopp Krim er blitt brukt som hovedbegrunnelse for de vestlige sanksjonene mot Russland, som har hatt så store skadevirkninger på økonomien i mange europeiske land. Allerede før pressekonferansen i Helsinki, sa Italias sterke mann, Matteo Salvini fra Lega at Italia vurderer å legge ned veto mot videre sanksjoner neste gang dette kommer til behandling i EU. Etter møtet er det nok flere EU-land som kan tenke seg å gjøre det samme.

Putin sa at de to hadde diskutert Ukraina og at de hadde lagt vekt på gjennomføring av Minsk-avtalen- Dette er akkurat det motsatte av hva regimet i Kiev og deres supportere i USA ønsket å høre.

Økonomisk samarbeid?

En annen virkelig stor nyhet, en som har blitt fullstendig borte i medietåka, er det som ble sagt om det økonomiske forholdet mellom USA og Russland. I dag er forholdet som kjent dominert av USAs sanksjoner. Men Putin sa at de to har diskutert hvordan de skulle få det økonomiske forholdet ut av dødvanne, og det de var blitt enige om var å etablere ei arbeidsgruppe sammensatt av toppene i næringslivet i USA og Russland, entreprenører og forretningsfolk, slik at de kunne komme med forslag til hvordan de økonomiske forbindelsene kan forbedres. Dette er noe forretningsmannen Trump liker, og det omgår det problemet at det er bare Kongressen som kan oppheve sanksjonene. Når dette spilles over til næringslivet, blir agendaen en annen, og det er lite Capitol Hill kan gjøre.

De to presidentene har også diskutert hvordan de skal få i gang et konstruktivt samarbeid på en rekke områder, og det første de gjør er å opprette ei ekspertgruppe av forskere og eksperter som skal se på hvordan dette skal gjøres.

Normalisering av diplomatiet

Donald Trump sa at han hadde deltatt i dette møtet med sikte på å gjenopprette en produktiv dialog med Russland, og han mente at det vil være bra for begge land og for verden. Med adresse til kritikerne hjemme sa Trump.

«Jeg vil heller ta en politisk risiko på jakt etter fred enn å risikere freden på jakt etter politikk.»

Trump tok opp ikke-spredningsavtalen og sa at de to var blitt enige om å samarbeide for å få Korea-avtalen i havn i praksis. Han sa også at de vil samarbeide mot terrorisme. Trump sa at når han gikk inn for å normalisere det diplomatiske forholdet til Russland, føyer han seg inn i en lang og god tradisjon i USAs politikk.

Rykker verden vekk fra stupet

Siden minst 2013 har verden vaklet på kanten av en krig mellom USA og Russland, en krig som med all sannsynlighet ville ha blitt et kjernefysisk ragnarokk. Tre-fire ganger på disse fem årene har det vært nære på. I august 2013 var Barack Obama bare timer fra å lansere et fullskala angrep på Syria. Det er vanskelig å se hvordan en slik krig kunne ha unngått direkte kamper mellom amerikanske og russiske tropper, med de fatale konsekvensene det ville ha fått. Ukraina i 2014 kunne ha utløst en storkrig. Provokasjonene med de såkalte «giftangrepene» i Syria hadde til hensikt å utløse et omfattende USA-angrep på et Syria som da var nært alliert med Russland. Og naturligvis kunne konflikten på Korea-halvøya ha utløst en kjernefysisk krig med Trumps trusler i FNs hovedforsamling om utslettelse av Nord-Korea som et bunnpunkt.

Mot dette bakteppet burde overskriftene etter toppmøtet uttrykke lettelse og en forsiktig optimisme. Det blir ikke verdenskrig med det første. Dommedagsklokka kan stilles tilbake noen minutter. Det burde jo i seg sjøl være nok til å glede seg.

Men ikke for NRK, CNN, New York Times, John McCain og Tove Bjørgaas. De foretrekker tydeligvis militarisering, intervensjoner, bombing, sanksjoner og brinkmanship på kanten av atomkrigen.

NATO-lederne må være i sjokk enda en gang

NATO-«lederne» har neppe kommet seg over sjokket da de ble filleristet av Trump i Brussel. Nå får de ny grunn til å frykte framtida. For hva er poenget med å gjennomføre den største militære opprustninga på minst en generasjon hvis det USA nå faktisk kan samarbeide konstruktivt med Russland? De vil vel se håpefullt til haukene i Washington og håpe at de på en eller annen måte kan bli kvitt en president som til de grader kaster en haug med skiftenøkler inn i det militærindustrielle mediakomplekset. På en eller annen måte må det da kunne gjøres å få verden tilbake på sporet mot krig, tenker de vel, disse menn og kvinner uten egenskaper.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.