Hvorfor starter USA en handelskrig mot Kina som de må tape?

0
Ørnen ligger an til å tape mot draken denne gangen. Kilde: Eurasia review

Av Pål Steigan.

Handelsdepartementet i USA har publisert ei liste over kinesiske varer som vil få en toll på 25 prosent. Lista er på 58 sider og ser ut som noe som er kommet ut av en tidskapsel som har vært nedgravd siden 1950-tallet, skriver Asia Times.

Det er vel en smule overdrivelse, men det er unektelig litt pussig å se at USA vil legge denne tollen på gammeldagse katodeskjermer, som knapt er i bruk lenger, mens flatskjermer og mobiltelefoner, som virkelig er blant de store importartiklene går tollfrie.

Gårsdagens produkter

På lista står også oppvaskmaskiner, bulldosere, motorsykler, lokomotiver og ”svart-hvit og andre monokromer videoskjermer”. Det overveldende flertallet av produktene på lista er gammel teknologi, gårsdagens produkter.

De nye tollsatsene skal ramme importen fra Kina med 50 milliarder dollar. Trump-administrasjonen mener at Kina driver en ”urimelig og diskriminerende politikk” når det gjelder teknologioverføring og intellektuell eiendom, og vil derfor ramme Kina på denne måten.

At Kina på ulike måter kopierer eller sikrer seg til amerikanske teknologiske løsninger eller patenter er nokså opplagt. Slik har alle framvoksende industrimakter gjør opp gjennom tidene. Dette var sentralt i Storbritannias kritikk av USA på 1800-tallet og det er en kritikk som også i tur og orden har rammet Japan og Sør-Korea.

Men som Asia Times skriver så kjøper også Kina mye teknologi fra USA på helt regulær måte. Når det gjelder serviceindustri har USA et handelsoverskudd med Kina på 100 milliarder dollar. Og det er uklart hva Trump-administrasjonen tenker å gjøre i sine neste trekk.

Det som virkelig har satt en støkk i Washington er Xi Jinpings plan ”Made in China 2025”. Innen sju år har Kina nemlig tenkt å være en ledende nasjon når det gjelder nettopp teknologi og utvikling. Kina legger fasen med vekt på masseproduksjon av lavteknologiske produkter bak seg og går over til mer og mer avansert industri bygd på høyt utviklet vitenskap og innovasjon.

Les: Made in China 2025 er vendepunktet

Det er ingenting USA kan gjøre for å hindre dette. Hadde denne handelskrigen kommet for ti eller femten år siden, ville den kanskje kunnet ha rammet Kina tungt. Men den kommer for seint til å ha den effekten. Det handelskrigen vil gjøre er at den skader forholdet mellom USA og landets største handelspartner og kreditor. Og når du er avhengig av svære lån i banken for å betale utgiftene dine, er det kanskje ikke så smart å gå til krig mot den samme banken. Særlig ikke når du ikke har noen alternativ kreditor. For en grunn til at USA har kunnet drive økonomien med så store underskudd, er at Kina har kjøpt amerikanske statsobligasjoner, det vil si har lånt USA penger. Tenker Trump-regjeringa at Kina vil fortsette med dette sjøl om USA går til handelskrig?

Problemet ligger i USA sjøl

USAs virkelige problem ligger ikke i Kina, men hjemme. Mens Kina har satset tungt på innovasjon har USA forsømt dette i stor stil. USA hadde en enorm vekst i investeringer i høyteknologi fram til IT-krakket i 2000. Etter det har tilgangen på venture-kapital til nye høyteknologiselskaper krympet til nesten ingenting. (Se figur) Amerikanske industrigiganter har vært mer enn lykkelige med å legge sin produksjon av mobiltelefoner, flatskjermer og biler til Kina, og det har ikke vært til å unngå at også teknologisk innovasjon har fulgt med på lasset.

Kina har lovt å svare med tiltak o samme skala og med samme styrke. Kina har tidligere sagt at de ikke ønsker denne handelskrigen, men at de er fullt i stand til å føre det og at det ikke kommer til å bli Kina som kapitulerer. Økonomen Nicholas R. Lardy fra Peterson Institute for International Economics er enig i dette. Han mener at det er Trump som må finne en måte å avslutte krigen på.

Halvlederteknologi er blant de produktene som skal straffes. Men de halvlederproduktene som blir importert fra Kina er produkter som amerikanske selskaper designer og produserer der beregnet på markedet i USA. ”Kineserne kommer til å lene seg tilbake og le mens vi legger toll på oss sjøl,” sa en industrirepresentant som ønsker å være anonym.

Det kommer til å bli amerikanske forbrukere og amerikanske produsenter som vil merke denne handelskrigen på kroppen og på lommeboka. Og hvis Donald Trump tror at Kina ikke har et betydelig arsenal av tiltak på lager som kan ramme USA på en svært smertefuill måte, så tar han grundig feil.

Så hvorfor gjør USA likevel dette?

Vi har ikke noe enkelt svar. Det kan være at Trumps rådgivere tror på sin egen retorikk, at de tror at Kina er avhengig av å stjele teknologi fra USA. Det kan være at de ikke skjønner hvor avhengig USA sjøl har gjort seg av å produsere i Kina. En gang i tida het det at det som er godt for General Motors er godt for USA. Men er det noe selskap som virkelig har mye å tape på en langvarig handelskrig mot Kina, så er det General Motors. Selskapet solgte i 2017 fire millioner kjøretøyer i Kina og landet var GMs største marked for sjette år på rad. Nye avgifter vil tvinge dem til å legge mer av produksjonen sin i Kina og dermed svekke industrien hjemme i USA. Kina er uten sammenlikning verdens største bilmarked, så amerikanske produsenter vil ikke ha så mange valg.

 

 

 

 

Forrige artikkelFør jernbanereformen tjente sjefen 1,6 millioner. Nå tjener han 2,8 mill. Her er jernbane-millionærene
Neste artikkelColombia: Petro skrämmer eliten och väcker hopp hos de fattiga
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).