Før jernbanereformen tjente sjefen 1,6 millioner. Nå tjener han 2,8 mill. Her er jernbane-millionærene

0
Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund (t.h.) har 2.787.400 kroner i lønn og tjener desidert mest av jernbanetoppene. Her med «sin skaper», samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), som selv «bare» har hatt en årslønn på 1,3 millioner kroner det siste året. Foto: Bjørn A. Grimstad (arkivfoto)

Etter at jernbanereformen ble vedtatt, har både antallet direktører og lønnsnivået deres skutt i været. Aller best tjener Bane Nor-sjefen. Dette skriver Fri fagbevegelse. Avisa fortsetter:

«I dag er det 27 direktørstillinger i de fire nye virksomhetene, mens det var elleve før – ni i Jernbaneverket og to i NSB med ansvar for oppgavene som nå er skilt ut, får Dagsavisen opplyst.

Økonomisk sett har toppsjefen i Bane Nor, Gorm Frimannslund, kommet best ut av det. Han har en lønn på nær 2,8 millioner kroner. Det er 1,2 millioner kroner mer enn hva Elisabeth Enger hadde da hun ledet Jernbaneverket.

Totalt omfatter konsernledelsen i Bane Nor ti personer, én mer enn det var i Jernbaneverkets ledelse. Selv den dårligst betalte av dem har en lønn som er høyere enn den Enger hadde.

• Petter Eiken, konserndirektør eiendom, er nest best betalt med nær 2,6 millioner kroner.

• Deretter følger Helga Nes, konserndirektør utbygging, med drøyt 2,1 millioner.

• Vibeke Aarnes, konserndirektør infrastruktur, må nøye seg med i underkant av 1,9 millioner. Det er likevel over en halv million mer enn hva direktør infrastruktur i Jernbaneverket hadde.

Også flere av de andre konserndirektørene i Bane Nor tjener omtrent så mye mer enn det tilsvarende sjefer i Jernbaneverket gjorde.»

For noen få er det tydeligvis svært lukrativ bisniss å være med på ødeleggelsen av det norske jernbanesystemet. Nå gjennomføres dette av Solberg-regjeringa, men Arbeiderpartiet har lagt grunnlaget.

Les Halvor Fjermeros:

Jernbanereformen – en studie i Arbeiderpartiets tåketale om privatisering

Les også Erik Plahte:

Det stormer rundt jernbanen og NSB

Den virkelige grunnen til jernbanereformen til de blåblå

Forrige artikkel«Saka har ikkje to sider. Det er to sider som ser på saka.»
Neste artikkelHvorfor starter USA en handelskrig mot Kina som de må tape?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).