Gribbenes tidsalder

8
José Clemente Orozco. Los ricos banquetean mientras que los obreros luchan. (De rike har bankett mens arbeiderne kjemper.)
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.

Alt dette har jeg skrevet mye om på bloggen min, i hovedsak basert på kilder fra Aftenposten og Dagens Næringsliv, aviser som er tilhengere av en markedsliberalistisk kapitalisme.

Les artikler av Øyvind Andresen på steigan.no

Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»? 

Lite eller ingenting skjer. Tvert i mot. De reformene som er prøvd innført for å regulere finanssektoren etter finanskrisa for ti år siden, har vært kosmetisk. I USA  har president Trump fjerna Dodd-Frank reformene som ble vedtatt i 2010 for å få noe kontroll over spekulasjonsøkonomien. EUs finanstilsyn, som Norge er underlagt, ønsker å  liberalisere finanssektoren ytterligere.

FN: finanssektoren er hovedproblemet for den globale økonomien

UNCTAD, FNs generalforsamlings hovedorgan for handel og utvikling, publiserte i fjor Trade and Development Report 2017 der de pekte ut finanssektoren som hovedproblemet for den globale økonomien. Ingen norske papiraviser har ifølge Atekst omtalt denne rapporten! Den er bare omtalt av Radikal Portal og steigan.no:

Radikal Portal skriver:

«FN-organet peker ut finansbransjens dominans over den økonomiske utviklingen som hovedårsaken til økende ulikhet, gjeldstyngede økonomier, økonomisk usikkerhet og liten vekst. De ber om en ‘new deal’ for hele verden.

I forbindelse med UNCTAD styremøte for handel og utvikling uttalte hovedforfatter av rapporten og leder for avdeling for globalisering og utviklingsstrategier, Richard Kozul-Wright, at det er finansbransjen som har formet den globale økonomiske politikken.

— Finans – ikke handel, ikke teknologi – har vært den dominerende kraften i å utforme den globale økonomien de siste 30 årene.

I rapportens forord forteller forfatterne om hvilke konsekvenser dette har hatt for de økonomiske realitetene:

«Selv når økonomisk vekst har vært mulig; om det har vært gjennom et nasjonalt konsumgilde, en opptur i boligmarkedet eller eksport; har fordelene disproporsjonalt tilfalt de få. Samtidig har en kombinasjon av for mye gjeld og for lite etterspørsel på globalt plan forhindret vedvarende ekspansjon av verdensøkonomien. Kuttpolitikken som blei innført i kjølvannet av finanskrisa for nesten ti år siden har også bidratt til denne samfunnsutviklingen».

FN-organet mener markedsstyringa av økonomi og politikk har tatt overhånd, noe som har kommet til syne gjennom en eskalerende globaliseringsprosess som de kaller hyperglobalisering.»

Hovedforfatteren av rapporten Richard Kozul-Wright pekte i et intervju med The Real News på at stadig større finansinstitusjoner, konserner og selskaper som årsaker til polariseringen i økonomien gjennom de økende forskjellene mellom fattige og rike. Han mener også at den store makta samla på få hender har begynt å snike seg inn bakveien til politisk makt gjennom korrupsjon.

Finanskapitalens diktatur

Den italienske mafiaeksperten Robert Savianos bok «ZeroZeroZero» (på norsk i 2014) viser hvordan de store bankene deltar i hvitvasking av narkopenger. Hans konklusjoner er klare: «Hvitvasking lønner seg». «Verdens finanssentra holder seg flytende ved hjelp av kokainpenger.»

Eva Joly kaller skatteparadisene «for hjertet av kapitalismen». Det er her svart og hvit kapital møtes, det er her det skjer hvitvasking av utbytte fra menneskesmugling og narkosalg. En voksende mafia gror fram globalt i allianse med finanssektoren.

Konklusjonen min er at det mange oppfatter som utvekster på en ellers velfungerende kapitalisme, i realiteten er et uttrykk for kapitalismens sjel og framtid. Gravejournalistikk er derfor viktig for å vekke folk fra dvalen og vise hva slags verden vi lever i.

Den mest presise betegnelsen på vår epoke er finanskapitalens diktatur. Er du uenig, må du jaggu si ifra!  Verden må organiseres på en annen måte, men la oss først bli enig om diagnosen. Derfra kan vi diskutere midlene som må til for å kurere pasienten.

Andre kilder:

Ingrid Hjertaker og Bent Sofus Tranøy: «Ustabilitetens politiske økonomi. Om fremveksten av finansialisert kapitalisme» 

Aftenposten 7 april 2016

 


 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»?

    Hva vi ser utfolde seg i finanssektoren er menneskets ansikt, eller mer korrekt, menneskets janusansikt. Vårt ansikt har to sider, og den siden vi ikke liker å se, dukker stadig fram. Man kan nærmest si at menneskets janusansikt speiler seg i kapitalismen.

    Den kuren mange forespeiler for en skakkjørt kapitalisme er empati, eller troen på det nye mennesket, som kapitalismen nå har overtatt fra kommunismen. Noe de trygt kan gjøre uten at noen merker det, da kommunismen er død.

    Av de siste som skriver ut empati-medisinen, denne mirakelkuren som kan kurere alt, er Dag O. Hessen, biolog ved Universitetet i Oslo: http://psykologisktidsskrift.no/var-gode-natur/

    Å skrive om menneskets gode sider er sikkert populært og gir anseelse og penger i kassa, men dessverre er det ikke våre empatiske sider som må løftes fram skal vi ha håp om et bedre samfunn. Som Trond Andresen ved NTNU skriver:

    Hessen er en “positiv ønsketenker”. Men det er slikt vi trenger minst av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets n e g a t i v e evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre erkjennelse om den sida av menneskenaturen ut blant folk, kan vi skape et bedre samfunn. Bør inn i pensum på videregående.

    Ønsketenking om “det gode mennsket” – uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slik Hessen beskriver – glir inn den romatiske tradisjonen om “den edle vilmann”, og Friedrich Engels og andre kommunisters skjønnmaling av det nye sosialistiske mennesket, som endelig kan bli “godt” fordi de endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering.

    Ja, empati kan redde verden, men kun i et stammesamfunn. Troen på det gode i mennesket i et massesamfunn vil være som å kave i hengemyra. Terje Bongard forklarer:

    Poenget med inngruppedemokratiet er at det vil slippe til empati, samarbeid og sosial kontroll. I utgruppa blir slik atferd bare en romantisert moralisme ala FIVH som gir oss dårlig samvittighet. Det er jo slik vi helst vil være. Beskriver dette i boka mi.

    Gjennom RID-modellen kan vi få sosial kontroll på gribbene. Men å tro på duene så lenge haukene får fly fritt, nei, det fører ingen steds hen.


    La inn min viktige og presist utformede kommentar hos Blogger her.

  2. Vent. Vi er underlagt EUs finanstilsyn? Er det i det hele tatt mulig med demokrati under global kapitalisme?

  3. Svein says:

    Finanskapitalens primærinntekt er utstedelse av penger til folk i form av lån. Disse pengene lager de av ingenting annet enn å taste inn tall på en datamaskin. Opplegget går ut på at folk bruker livet sitt på denne planeten til å betale renter på lånet. Staten økonomiske lovgivning gjør det svært ugunstig å ikke ha lån, så i realiteten tvinges du inn i gjeldsslaveriet.

    Norge og Europa har kommet i en fase med lav befolkningsvekst, hvilket ville fått behovet for boliger, og hermed nye lån, til å falle bort. Europa sto foran muligheten av å ha en gjeldsfri befolkning, noe som ville gitt bortfall av store finansinntekter. En må se på innvandringspolitikken i lys av dette, da tilsig av innvandrere gir boligbehov og sikrer tilvekst av nye gjeldstakere. Dette er det bakenforliggende motiv.

  4. Blink! I tillegg kunne en gjeldfri befolkning ha tid til å gjøre revolusjon. På alle vis et mareritt for finanskapitalen! For å kunne holde seg selv oppe og befolkningen nede, er de helt avhengige av en stor innvandring, for å kunne drive opp gjeldstaket.

  5. ABC says:

    ‘We learn from history that we do not learn from history’

    Pengersystemet (ponzi ponzi;) er helt klart et en gigant svindel. Men sirkuset forsetter og teknikkutvikling har endret spilleplanen til fordel for finanskapitalen.

    Øyvind Andresen har mange gode artikkeler om det eksempelvis men ikke noen gjør noe åt det. Galskap på høy nivå… igjen;)

  6. AnneBrit says:

    Anbefalt sommer lektyre ( ved siden av Bibelen) er Torstein Veblens " Den uproduktive klasse".

  7. AnneBrit says:

    Nope- her er det penga som rår.

  8. SHO says:

    Høy gjeld sammen med økonomisk stagnasjon over lenger tid kan være farlig.
    Folk kan feks bruke opp sparepengene sine ved manglende inntekt, til slutt kan hele formuen ha blitt brukt opp. Men det sammen kan også gjelde for hele land. I flere land har sentralbankenes valutareserver nå i stor grad blitt brukt opp og har blitt tappet kraftig ned.

    Verst ut er Tyrkia og Ukraina. Pga små gjenværende sentralbankreserver (og stor utenlandsgjeld) er det nå problematisk for Tyrkia å kunne klare å beskyte sin vekslingskurs mot spekulanter. Går det galt kan Tyrkia nå oppleve det samme som landene i Asia gjorde i Asia-krisen i 1997. Og et Tyrkia med store økonomiske problemer kan eventuelt også utløse dominoeffekter i internasjonal økonomi. Mulig at neste store finanskrise kan begynne i Tyrkia og Ukraina.

    En annen fare som også lurer er høyere internasjonale renter (feks fra USA) og økte oljepriser (økte oljepriser betyr dyrere transport og dyrere anleggsvirksomhet og kan svekke både økonomien og den økonomiske vekst i et land).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere