oss 100 kroner!
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan erklærte seg som seierherre i valget i Tyrkia 24. juni 2018. Da 97 prosent av stemmene var telt opp hadde han sikret seg et flertall med 52,5 prosent ifølge valgmyndighetene. Opposisjonen protesterer og hevder at det har vært begått valgfusk. Det var sagt på forhånd at Erdoğan risikerte å tape dette valget mot hovedutfordreren Muharrem İnce. İnce oppnådde bare 30,7 prosent. Derfor er skuffelsen i opposisjonen stor.
De offisielle kartene over valgresultatet viser at Ince har vunnet områdene i vest, inkludert storbyområdet Istanbul. I resten av landet har imidlertid Erdoğan sikret seg et solid flertall. Unntakene er i de kurdiske områdene i øst og i regionen Tunceli, også i øst, der Ince sikret seg 58 prosent av stemmene.
Enda mer autoritært styre?
Det opposisjonen frykter er at Tyrkias sterke mann med dette mandatet og med grunnloven som gir presidenten svært vide fullmakter, vil utøve et enda mer autoritært styre. Erdoğan sikret seg riktignok ikke reint flertall for AK-partiet. Han er nødt til å styre i allianse med partiet MHP, Folkealliansen. Men med den makten han har etter grunnloven, vil det likevel være presidenten som styrer landet.
Erdoğan ser seg sjøl som en slags reinkarnasjon av sultan Suleyman den store (The Magnificent, som de sier på engelsk). I spissen for sin hær erobret Suleyman Beograd, Rhodos, nesten hele Ungarn, beleiret Wien og la store deler av Nord-Afrika så langt vest som til Marokko under seg, samt store deler av det vi i dag kaller Midtøsten.
Presidenten ønsker åpenbart å ta tilbake kontrollen over områder som han mener rettmessig bør tilhøre Tyrkia, eller i det minste sikre seg innflytelse over dem. Dette gjelder overfor Syria og overfor Balkan. Valgresultatet gir ham mandat til å fortsette en utenrikspolitikk i dette sporet.
Les:
