oss 100 kroner!
Sekstitallet var Italias gylne tiår. Landet hadde reist seg etter krigen og opplevde en framgang nesten på alle felter. Industrien gikk så det ulte. Ingeniører og arbeidere bygde motorveier og bruer som det gikk gjetord om. Film- og moteindustrien satte standarder for hele verden.
I dag er økonomien i Italia i full stagnasjon, og har vært det i snart 20 år. Arbeidsløsheten for folk under 35 er skyhøy og sju av ti italienere under 30 bor sammen med foreldrene sine. 100.000 ferdigutdannede italienere forlot landet i 2017 på jakt etter arbeid.
Dette skriver David McWilliams i The Irish Times, og han knytter den dystre situasjonen til innføringa av euroen.
Før innføringa av euroen kunne Italia devaluere sin lire for å bedre konkurranseevnen til italiensk eksportindustri. Den stadig svakere liren var noe italienerne hadde vendt seg til å leve med. Til gjengjeld hadde de gode offentlige tjenester, et godt helse- og utdanningssystem og en rimelig velfungerende økonomi.
Folk i utlandet har en tendens til å undervurdere Italia som industrinasjon, men landet er fortsatt nummer to i Europa når det gjelder industri, bare slått av Tyskland. Italia er langt mer industrielt enn Frankrike og Storbritannia.
Fra 1979 til 1998 var den italienske industriproduksjonen 10 prosent større enn den tyske. Italienske aksjer sto seg bedre enn de tyske, sjøl om man regnet med inflasjonen og sjøl profitabiliteten var høyere. Det betydde at italiensk industri også må ha vært mer effektiv enn den tyske.
Men så kom euroen. Siden da har Italia tapt 40 prosent i forhold til Tyskland. Ett av fem italienske industriselskaper stengte portene mellom 2009 og 2012. Produksjonen er nå 26 prosent under toppen i 2007. Siden finanskrisa har Italias økonomi krympet med 11 prsoent, mens andre land har kommet på fote igjen. Personlige inntekter har falt mer. Italienske husholdninger bruker nå 12 prosent mindre enn i 2008.
For Italia har euroen med andre ord vært en katastrofe, og det er først og fremst Tyskland som har tjent på det. Til nå har det vært tabu blant politikerne i Italia å snakke om euroens skadevirkninger. Er det da så overraskende at velgerne til slutt stemte for to euroskeptiske partier? Om de også vil la seg true inn i floden av Tyskland og EU gjenstår å se.
McWilliams mener at Italia i dag mer trenger Houdini enn Fellini. Vi får se.
