EU-komité vedtok omstridt lov om opphavsrettsbeskyttelse

1

En komité i EU-parlamentet vedtok den 20. juni et sett nye opphavsrettsregler, på tross av advarsler fra aktører og aktivister innenfor teknologi-industrien.

Opphavsrettsreglene, som ble foreslått av EU-kommisjonen for to år siden, er utformet for å ta hensyn til den viktige rollen som nettbaserte plattformer har fått, og tvinge dem til å dele inntekter med utgivere og ha ansvar for brudd på brudd på opphavsrett på internett. Reuters skriver at rettighetshavere er positive til lovforslaget.

Men kritikere av loven mener den vil tvinge gjennom et overvåkingssystem som er alt for omfattende, sårbart for feil, og vil ramme utover det som er rimelig når det gjelder å hindre ulovlig kopiering av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Noe av bekymringen handler om at disse lovene vil true den brukergenererte internettkulturen som bygger på referanser til og kreativ lek med eksisterende opphavsrettsbeskyttet materiale, som bilder, video, musikk mm.

Såkalte «internettmemer» involverer ofte et eksisterende bilde eller en video som settes inn i en annen sammenheng enn opprinnelig for å få fram et fortrinnsvis humoristisk poeng, og spres fra bruker til bruker.

Memer har også fått en rolle innenfor politisk debatt, og det amerikanske valget i 2016 ble særlig blant en del Trump-tilhengere omtalt som «den store memekrigen».

Blant de som har uttalt seg mot loven finner man folk som gjorde vesentlige bidrag i utviklingen av internettet, som Tim Berners-Lee og Vint Cerf, samt organisasjoner som Electronic Frontier Foundation, Wikimedia, og the Libraries and Archives Copyrights Alliance.

Den tyske lovgiveren Julia Reda, som representerer de grønne i parlamentet, motsatte seg EU-forslaget og sa at tiltakene ville ødelegge internett.

«Folk vil oppleve vanskeligheter med å gjøre hverdagslige ting som å diskutere nyhetene og uttrykke seg på nettet. Å sette grenser for vår frihet til å delta for å tjene særinteressene til de store medievirksomhetene er uakseptabelt», sa hun i en uttalelse.

Reda akter å utfordre resultatet og be om en stemme i Europaparlamentet neste måned.

Kritikken har i stor grad handlet om på to artikler i den foreslåtte nye loven.

Artikkel 11 kan tvinge Google, Microsoft og andre til å betale utgivere for å vise nyhetssendinger.

Artikkel 13 eller obligatorisk opplastingsfiltrering vil pålegge plattformer som YouTube, GitHub, Instagram og eBay å installere filtre for å hindre brukere fra å laste opp opphavsrettsbeskyttet materiale.

Lobbygruppen CCIA, som inkluderer Google, Facebook, eBay, Amazon og Netflix, kritiserte lovgivere for å ignore kritikken fra alle de viktige aktørene som har kommet med store bidrag for å utvikle internettet. De oppfordret parlamentesmedlemmer til å avvise loven.

Raegan MacDonald, som er leder for EU-spørsmål hos Mozilla, skaperen av Firefox-nettleseren, kalte det en trist dag for internett i Europa.

Den europeiske unionen for borgerfriheter kritiserte også komiteens vedtak. Eva Simon uttalte på vegne av organisasjonen at parlamentsmedlemmene hadde lyttet til lobbyister for opphavsrettshavere og ignorert befolkningens grunnleggende rettigheter.

Nyhets- og magasinprodusenter applauderte derimot vedtaket. De sa dette var en seier for rettferdighet og en anerkjennelse at rettighetshavere bør belønnes. De mener at denne typen lovgivning må til for å oppmuntre til investeringer i profesjonelt, mangfoldig og faktasjekket innhold.

Den digitale rettighetsorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) har laget en oversikt over prosessen videre. Aktivister vil definitivt la høre fra seg framover også, for å om mulig påvirke EU-parlamentet til å avvise loven.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Jeg lurer på hvordan verden hadde vært, hvis hjulet hadde blitt patentert.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere