Klassekampen på villspor i energipolitikken

3
Kraftverk basert på brunkull i Nordrhein-Westphalen. Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Klassekampen har mange gode spaltister som produserer mye interessant og lærerikt lesestoff. Men den offisielle politiske linja i bladet – som på forsida skryter av å være «venstresidas dagsavis» – er ofte under enhver kritikk, særlig når det gjelder norsk energipolitikk.

Et grelt eksempel har vi da journalist Maria Lavik (som vanligvis skriver mest om feminisme, flyktninger og sosiale spørsmål) har et to-siders oppslag der hun, uten motforestillinger, formidler hele bøtteballetten av meningsløse energisynspunkter fra Frp og Høyre (og Barth Eide). Eneste forskjell er at Frp-politikken, i tillegg til at den er «lønnsom», blir framstilt som et «klimatiltak». Først slår hun fast at «fornybar kraft frå vind og sol skal ta over» i Tyskland, «men då treng landet hjelp av ein nabo i nord: Norge».

Og her er det de nye eksportkablene som vil komme til «nytte». Ustabiliteten i tysk energi er problemet, og tanken til det «sannhetsvitnet» som brukes, professor Miranda Schreurs, er at de tre kablene som nå bygges til EU, bør forfleres: «Eg er nesten sikker på at det blir fleire kablar mellom Tyskland og Norge», noe direktør Håkon Borgen i Statnett bekrefter, men «me vil først sjå på erfaringane med» de kablene som nå bygges. Altså identisk også med SVs energipolitikk.

Ellers er artikkelen forsynt med misvisende statistikk over energiproduksjon/-forbruk i Tyskland, bl.a. er det ingen reelle tall i de figurene som vises, bare prosenter. Dessuten er bare den lille delen av energibruken som består av «elektrisitet» tatt med, til tross for at størstedelen av den energi som brukes i EU (den ikke-kvotepliktige sektor), er fossil energi.

Biomassen på 7 % er like lite fornybar i Tyskland som i Norge, og mye av vannkrafta på 20 % er importert. 80 % av Tysklands energibruk er fossil, ikke 60 % som det står i Klassekampen. Det aller verste i oppslaget, er imidlertid påstanden om at eksporten av norsk vannkraft vil gi «låge prisar» på strøm: Den massive utbygginga av offshore vindparkar i Tyskland, pressar ned prisane på fornybar energi. Det kjem norske forbrukarar til å merka».

Energikilder i Tysklands totale energiforbruk. Som man ser er ikke den fornybare delen særlig stor.

Når en bløff blir gjentatt ofte nok, er det mange som åpenbart begynner å tro den kan være «sann». Statnett er riktignok ikke enig i at kraftprisene vil falle. Prognosene «er meir dystre» – Statnett har laget en markedsanalyse, som antyder en nesten fordobling på forbrukerprisen «mellom 2020 og 2030».

Hva er det «venstresidas dagsavis» egentlig driver på med? Det står en halv setning et sted om at norsk kraftkrevende industri har vært skeptisk til kabelbyggingen, men ikke et eneste ord i sosialistavisa Klassekampen om hvilke konsekvenser krafteksporten vil få for «folk flest» i Norge. Ikke et eneste ord.

Søvngjengeriet i Klassekampen er bekymringsfullt, og det er ikke sikkert det vil hjelpe at redaktør Braanen har bestemt seg får å gå av. Det er noe fundamentalt galt med det fokus Klassekampen har på en del viktige spørsmål – avisas ureflekterte klimabetraktninger gjør det åpenbart unødvendig å tenke gjennom hvordan en nasjonal energipolitikk burde utformes.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. nemesis says:

    For å ta den korte versjonen; noe må vel Klassekampen gjøre for ikke å bli fratatt pressestøtten!

  2. SHO says:

    Det kan høres ut som Tysklands plan kan være å få lagt ned mesteparten av den norske kraftkrevende industrien (og spesielt smelteverkene) for å eksportere all deres strøm ut av landet til EU og spesielt til Tyskland. Smelteverkene kan isteden flyttes til feks Island (eller evt til Qatar) som har mye innelåst energi og hvor det blir ekstra kostbart å anlegge strømkabler til EU. Mye av den norske kraftbransjen vil sikkert juble over noe slikt, men til gjengjeld kan det bli slutt på industrinasjonen Norge. Når oljealderen går mot slutten kan dette bli veldig alvorlig for landet og for befolkningen.

    Hvis man feks bruker strøm til produksjon av aluminium og deretter produserer bildeler laget i aluminium, så vil eksportverdien av dette kunne være noe slikt som 5-6 ganger større enn eksportverdien av selve strømmen som brukes til denne virksomhet. Kraftbransjens ensidige profittmaksimering kan undergrave den næringsvirksomhet og den næringskjede i Norge som er basert på bruk av billig strøm.

    Tysklands store (og subsidierte) investering i vindkraft etc kan ha den effekt at strømprisen i Tyskland blir lavere og mer ustabil enn i nabolandene. Dette kan igjen brukes som argument for at det må bygges flere overføringslinjer mellom EU-landene. Og det betyr at Tyskland kan få slått kloa i innestengt strøm i nabolandene. (Innestengt strøm betyr strøm som ikke lare seg eksportere til andre land pga mangel på overføringslinjer og som derfor bare kan brukes av lokalt/nasjonalt næringsliv).

    Det er oppsiktsvekkende at Klassekampen ukritisk kan publisere noe som sier at strømprisen i Norge vil bli lavere når samtidig Statnett (og ren logikk) tilsier det motsatte.
    I mellomkrigstiden avviste Stortinget et forslag om å bygge strømkabel til Tyskland, siden den gang har tydeligvis veldig mye fornuft forduftet her på berget. Istedenfor å bygge strømkabler kan Norge isteden tilby Tyskland å flytte industri til Norge hvor strømmen er ren, billig og stabil.

  3. Quijote says:

    No har Blackrock, som har vore mykje omtala her på Steigan.no, kjøpt Guleslettene Vindkraftpark i Bremanger. Skal levere til Alcoa sine anlegg i Noreg blir det sagt, dei ligg etter det eg veit i Mosjøen og på Lista. Betaler dei for nettutbygging dit, eller må norske straumkundar vere med på “spleiselaget”?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere