oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Klassekampen har mange gode spaltister som produserer mye interessant og lærerikt lesestoff. Men den offisielle politiske linja i bladet – som på forsida skryter av å være «venstresidas dagsavis» – er ofte under enhver kritikk, særlig når det gjelder norsk energipolitikk.
Et grelt eksempel har vi da journalist Maria Lavik (som vanligvis skriver mest om feminisme, flyktninger og sosiale spørsmål) har et to-siders oppslag der hun, uten motforestillinger, formidler hele bøtteballetten av meningsløse energisynspunkter fra Frp og Høyre (og Barth Eide). Eneste forskjell er at Frp-politikken, i tillegg til at den er «lønnsom», blir framstilt som et «klimatiltak». Først slår hun fast at «fornybar kraft frå vind og sol skal ta over» i Tyskland, «men då treng landet hjelp av ein nabo i nord: Norge».
Og her er det de nye eksportkablene som vil komme til «nytte». Ustabiliteten i tysk energi er problemet, og tanken til det «sannhetsvitnet» som brukes, professor Miranda Schreurs, er at de tre kablene som nå bygges til EU, bør forfleres: «Eg er nesten sikker på at det blir fleire kablar mellom Tyskland og Norge», noe direktør Håkon Borgen i Statnett bekrefter, men «me vil først sjå på erfaringane med» de kablene som nå bygges. Altså identisk også med SVs energipolitikk.
Ellers er artikkelen forsynt med misvisende statistikk over energiproduksjon/-forbruk i Tyskland, bl.a. er det ingen reelle tall i de figurene som vises, bare prosenter. Dessuten er bare den lille delen av energibruken som består av «elektrisitet» tatt med, til tross for at størstedelen av den energi som brukes i EU (den ikke-kvotepliktige sektor), er fossil energi.
Biomassen på 7 % er like lite fornybar i Tyskland som i Norge, og mye av vannkrafta på 20 % er importert. 80 % av Tysklands energibruk er fossil, ikke 60 % som det står i Klassekampen. Det aller verste i oppslaget, er imidlertid påstanden om at eksporten av norsk vannkraft vil gi «låge prisar» på strøm: Den massive utbygginga av offshore vindparkar i Tyskland, pressar ned prisane på fornybar energi. Det kjem norske forbrukarar til å merka».
Når en bløff blir gjentatt ofte nok, er det mange som åpenbart begynner å tro den kan være «sann». Statnett er riktignok ikke enig i at kraftprisene vil falle. Prognosene «er meir dystre» – Statnett har laget en markedsanalyse, som antyder en nesten fordobling på forbrukerprisen «mellom 2020 og 2030».
Hva er det «venstresidas dagsavis» egentlig driver på med? Det står en halv setning et sted om at norsk kraftkrevende industri har vært skeptisk til kabelbyggingen, men ikke et eneste ord i sosialistavisa Klassekampen om hvilke konsekvenser krafteksporten vil få for «folk flest» i Norge. Ikke et eneste ord.
Søvngjengeriet i Klassekampen er bekymringsfullt, og det er ikke sikkert det vil hjelpe at redaktør Braanen har bestemt seg får å gå av. Det er noe fundamentalt galt med det fokus Klassekampen har på en del viktige spørsmål – avisas ureflekterte klimabetraktninger gjør det åpenbart unødvendig å tenke gjennom hvordan en nasjonal energipolitikk burde utformes.
