Er striden mellom Hellas og republikken Makedonia løst? (1)

1
Kjetil Grønvold

Om kvelden 12.juni 2018 kunngjorde statsministrene i Hellas og Makedonia at de har kommet til enighet i navnestriden mellom de to statene. Konflikten har ridd begge parter som en mare helt siden den nye naboen i nord så dagens lys. Staten kom til på ruinene av den jugoslaviske kollapsen. I ei folkeavstemning i september 1991 sa et overveldende flertall ja til uavhengighet. Grunnloven som ble vedtatt to måneder seinere døpte landet til ‘Republikken Makedonia’.

Trussel mot Hellas

Blant grekerne ble den nye staten fra første stund sett på som en trussel.

Hellas har aldri anerkjent makedonerne som egen nasjon. De har heller ikke anerkjent at befolkninga i området er bærere av en egen kultur eller språk. De har ikke en gang anerkjent dem som makedonere. I deres øyne tilfaller den makedonske identiteten etterkommerne etter det makedonske kongedømmet i antikken. Alexander den Store regnes som grunnleggeren av den greske nasjonen. Derfor vakte navnet den nye staten kledte seg i skarpe reaksjoner. Republikken Makedonia gjorde krav på den historiske og kulturelle arven grekerne påberoper seg. Historia de ser på som grunnlaget for hele sin nasjonale identitet.

I en uttalelse så seint som i februar i år sier det greske utenriksdepartementet at naboene driver kulturell aggresjon mot Hellas og at den er ledsaget av politisk fiendtlighet og ekspansjonistiske territorielle ambisjoner.

Denne utgaven av det makedonske flagget kan Hellas godta.

Navn, grunnlov og flagg

Anklagene var ikke bare knyttet til navnet. Det var også forbundet med at den nye grunnloven rommet en paragraf som understreket statens ansvar overfor makedonere utafor landets grenser – og særlig befolkningsgruppene i nabostatene. Dessuten at de valgte det såkalte «Vergina Sol» som motiv for landets offisielle flagg. Sola med 16 stråler hadde vært det antikke Hellas’ symbol etter at Alexander forente grekerne i ett rike.

Titos arvinger?

Fra det greske ståstedet er Republikken Makedonia ei videreføring av Titos angivelige ‘grand plan’ for Balkan. I 1944 etablerte den jugoslaviske statslederen Folkerepublikken Makedonia (seinere den Sosialistiske republikken Makedonia) som egen republikk i den jugoslaviske føderasjonen. Det er på deres territorium at den nye staten er innretta. Med det anerkjente han makedonerne som egen nasjon. Ifølge det offisielle greske synet var det bare en taktisk manøver for å forfølge ekspansive aspirasjoner. De omfattet bl.a. det egeiske Makedonia i det nordlige Hellas. I 1944 uttalte den jugoslaviske statssjefen at målet var å gjenforene «alle deler av Makedonia som blei brutt i stykker og fordelt mellom Balkans imperialister». Han siktet til området som hadde vært den siste ottomanske besittelsen på Balkan og som ble fordelt mellom nabostatene etter den andre Balkankrigen i 1913. Befolkninga der var etterkommere etter slavere som hadde ankommet på 600-700-tallet e.v.t. Det er denne befolkninga som i dag ser på seg sjøl som makedonere.

Hele det nordlige Hellas tilhørte inntil 100 år tilbake det ottomanske Makedonia og de greske regjeringene har pekt på hvordan den nye statens skolebøker, kart og undervisningslitteratur i historie rommer beskrivelser av Makedonia som omfatter deler av Hellas. Det eksisterer nasjonalistiske grupper i Republikken Makedonia som tar til orde for væpnet opprør på gresk territorium og den forrige statsministeren, Grueski, lot seg avbilde ved siden av kart der Makedonia strakk seg inn i nabolandet. Hans regjering iverksatte også et stort statlig byggeprogram som skulle befeste det historiske narrativet om at det er de som er de virkelige etterkommerne etter det makedonske kongedømmet i antikken. Det rommer bl.a. store skulpturer av Filip II og Alexander den Store i hovedgata i Skopje. Flyplassen er oppkalt etter Alexander den Store. Det samme gjelder et nytt fotballstadion og hovedveien som fører gjennom landet.

Makedonsk historieskriving

På den andre sida av grensa ter historieskrivinga seg derfor helt annerledes. Den rommer imidlertid flere skoler. Strømninga det nasjonalistiske partiet under Grueski tilhører insisterer på å forvalte arven etter de historiske makedonerne. Andre er mer opptatt av at makedonerne har nasjonale rettigheter i kraft å ha bebodd området sammenhengende i 1400 år med felles kultur, eget språk og økonomi som bandt dem sammen.

Hellas, Makedonia og internasjonale aktører

Hellas erklærte at det ikke ville anerkjenne Makedonia med mindre landet skiftet navn og endret Grunnloven. Grekerne ville ha konstitusjonelle garantier for at naboen ikke gjorde krav på gresk territorium.

EU

Hellas fikk støtte fra EU som allerede i desember 1991 krevde at Makedonia måtte garantere at det ikke hadde territorielle krav og ikke engasjerte seg i aggressive handlinger mot nabostater som var med i EU. Det var en indirekte referanse til navnespørsmålet.

Posisjonen var imidlertid ikke så entydig og solid som den kunne fortone seg ved første øyekast. Flere EU-ledere ytra skarp kritikk av Hellas’ linje og seinere opprettet mange av medlemslandene diplomatiske forbindelser med landet under navnet Republikken Makedonia. Erklæringa i desember 1991 ble av flere sett på som en «byttehandel». Til gjengjeld for støtte måtte grekerne forplikte seg til å ratifisere Maastricht traktaten og slutte seg til det daværende sanksjonsregimet mot Jugoslavia til tross for at Beograd var en gammel alliert.

Makthaverne i Skopje ga delvis etter for EUs krav og tok inn en bestemmelse i konstitusjonen med forsikringer om at landet ikke ville blande seg inn i andre lands indre anliggender og at det anerkjente «internasjonale grensers ukrenkelighet».. Men de fjernet ikke den omstridte paragrafen om statens ansvar for å beskytte makedonske befolkningsgrupper i nabolanda.

FN og forhandlinger

I 1993 gikk Hellas med på at Makedonia ble tatt opp i FN og IMF som Former Yugoslav Republic of Macedonia (FYROM). Det blei understreket at betegnelsen var en referanse og ikke et navn. Landet ble heller ikke tillatt å bruke det offisielle flagget i FN-sammenheng. I alle år seinere har denne løsninga blitt gjort gjeldende i internasjonale organisasjoner.

Medlemskapet i -FN var ledsaget av en avtale om forhandlinger mellom de to statene. Det har de siste 25 årene tatt form av flere samtalerunder under ledelse av FN-utsendingen Matthew Nimetz. Men de har inntil nylig bare funnet sted på lavere nivå og ikke bragt løsninger. Derimot har de frambragt et utall forslag til nytt navn. Lenge var den greske posisjonen at det overhodet ikke var aktuelt med termen Makedonia. Den siste tida har de vært åpne for at den allikevel kan brukes så sant den geografiske lokaliseringa klargjøres og det ikke refererer til det makedonske arven fra antikken.

Gresk embargo

Tross forhandlingene tok konflikten i 1994 skarpe former. Hellas stengte grensene og iverksatte en handelsembargo. Makedonia har bare landbaserte grenser og var allerede affisert av sanksjonsregimet mot Serbia. Den greske aksjonen rammet derfor hardt. Eksporten gikk ned med 85% og importen av mat ble redusert med 40%.

Den greske embargoen ble imidlertid hardt kritisert internasjonalt og måtte avsluttes eter noen måneder. Den ble avløst av en midlertidig avtale i 1995. Makedonia gikk med på å slutte å bruke «Vergina Sol» som offisielt flagg og de to landa anerkjente hverandre og opprettet diplomatiske forbindelser.

Gresk-ortodokse prester protesterer i Aten i februar 2018 mot bruken av navnet Makedonia på nabolandet. Foto: Shutterstock.

Den nye avtalen

Erklæringa sist tirsdag inneholder ikke detaljer. Men greske medier har bragt informasjon som i stor utstrekning er sammenfallende og som ikke ikke blitt tilbakevist på offisielt hold. Vi kan derfor anta at vi kjenner kjernepunktene

  • Det nye navnet vil være Severna Makedonija – Nord Makedonia
  • Navnet er et såkalt ‘erga omnes’. Det betyr at det skal brukes i alle sammenhenger. Nasjonalt og internasjonalt. Tidligere forslag har åpnet for anvendelse av ulike navn.
  • Hellas anerkjenner makedonsk som eget språk med spesifiseringa om at det er av slavisk opprinnelse.
  • De makedonske nasjonalistene mener at den makedonske nasjonen og kulturen er en fusjon av de slaviske og makedonske og derfor står på eigne bein
  • Nasjonalitet blir anerkjent som ‘innbyggere av republikken Nord Makedonia’.
  • Det skal framgå eksplisitt i definisjonen av ‘nordmakedonsk’ at den ikke er relatert til den antikke greske kulturen
  • Paragraf 49 i den makedonske Grunnloven om «..beskyttelse av makedonske minoriteter» blir fjernet
  • Dette skal skje innen utgangen av 2018 og er ei forutsetning for gresk godkjenning av avtalen
  • Hellas vil støtte forhandlinger om makedonsk medlemskap i NATO og EU.
  • Tidligere har Hellas brukt vetoretten til å hindre adgang for nabostaten

Det internasjonale bakteppet for «gjennombruddet»

Hellas er ikke aleine om å «håndtere» det makedonske spørsmålet. Internasjonalt press og rivalisering mellom mektige aktører er en viktig del av bakteppet for utviklinga de siste månedene og for avtaleutkastet som foreligger nå.

Den tyrkiske trusselen

Madedonia er et lite land md bare to millioner innbyggere, svak økonomi og små væpnede styrker. Det er langt fra å være en umiddelbar trussel mot gresk territoriell integritet slik greske høyrenasjonalister hevder. Men striden kan vekke til live andre spøkelser.

Hellas nåværende statsgrenser fikk sin endelige form i 1947 og Athen er engstelige for at konflikten med Makedonia også kan sette grensene til Tyrkia i spill. Erdogan har åpent utfordra Lausanneavtalen fra 1923 og tilkjennegitt at deler av Egeerhavet må anses som «gråsoner». Det gjelder bl.a. den befolkede øya Kastellorizo helt sør i Dodekanesene. For noen dager siden erklærte også Devley Bahceli, lederen for det høyrenasjonalistiske MHP og presidentens forbundsfelle i de tyrkiske valgene 24. juni, at «..Kypros er tyrkisk».

De siste månedene har vært karakterisert av kraftig økning i den militære spenninga mellom de to nabolandene og mange greker nærer reell frykt for ny krig med Tyrkia.

Erdogan har aktivt støttet den makedonske sida i konflikten med Hellas og har arbeidet aktivt for å styrke sin innflytelse på Balkan.

EU og NATO og imperialistisk rivalisering på Balkan

Motsetningene mellom myndighetene i Athen og Skopje har i tillegg vært en torn i øyet på andre tunge aktører. Grekernes vegring mot å anerkjenne den gamle jugoslaviske republikken har stanset ambisjoner om å innlemme Makedonia i EU og NATO. Russland, Tyrkia og Kina styrker sin stilling på Balkan. Washington og Brüssel har derfor økt sitt press mot partene de siste par årene.

Etter at enigheten mellom de greske og makedonske statsministrene blei kjent tirsdag kveld har flere hyllet Tsipras som «visjonær statsleder». Det bryter radikalt med EU-elitens gamle forestillingsverden. Det er ikke mer enn tre år siden at Schauble, den mektige tyske finansministeren, beskreiv hans regjering som ‘kuer på glattisen’.

Politisk turbulens og folkelige protester

Men kan hende gjør arkitektene bak avtalen opp regning uten vert? Tendenser til ettergivenhet fra den politiske ledelsen – både i Skopje og Athen – vekker alltid store reaksjoner. Historisk har de utløst sterk politisk turbulens og breie folkelige protester.

En million grekere demonstrerte i gatene da den nye nabostaten i nord så dagens lys i 1991. De marsjerte under parolen om at «Vårt navn er vår sjel». Mitsotakis Nytt Demokrati-regjering mistet flertallet i parlamentet og måtte gå av etter at hans utenriksminister Samaras, den seinere partilederen og statsministeren, brøyt ut og dannet partiet Politisk Vår. Det skjedde i protest mot regjeringas «passivitet». PASOK sto fram som «hardliner» i konflikten og vant valget som fulgte.

I slutten av januar og begynnelsen av februar i år var det store protestmønstringer i Thessaloniki og Athen. De rettet seg mot mistanker om greske konsesjoner i forhandlingene med den nye regjeringa i Skopje. Mange hundretusener deltok. Protestene i Athen var den største massemanifestasjonen som har funnet sted i den greske hovedstaden de siste 40 årene. I meningsmålinger sier 70% av grekerne at de er mot å tillate betegnelsen ‘Makedonia’ i den tidligere jugoslaviske delrepublikkens navn.

6. juni var det nye demonstrasjoner i 24 greske byer.

Regjeringskrise og nyvalg i Hellas?

Spørsmålet truer også regjeringas stilling. Kammenos, forsvarsministeren som er leder for koalisjonspartneren ANEL, har gang på gang understreket at det overhodet ikke er aktuelt å godta en slik avtale. Det kan derfor ligge an til regjeringskrise.

På den andre sida har Kammenos gjort det til sitt varemerke å svelge politiske kameler. Han er antisemitten som gjorde militært samarbeid med Israel til en hjørnestolpe i gresk forsvarspolitikk. Hans parti var også karakterisert av sterk fremmedfrykt. Da ANEL så dagens lys etter å ha brutt ut av Nytt Demokrati i protest mot det første memorandumet i 2010, skiltet det med en mer restriktiv innvandringspolitikk enn det immigrantfiendtlige ytre høyre partiet LAOS. I januar 2015 gikk Kammenos allikevel i regjering sammen med en av de mest liberale innvandringsministrene i Europa.

Det er ikke gitt at Tsipras frykter brudd med samarbeidsfellen sin. Det svarer eventuelt til langvarige spekulasjoner om at statsministeren vurderer å skrive ut nyvalg allerede i høst. Regjeringsperioden strekker seg fram til september neste år, men flere forhold tilsier at Syriza kan se seg tjent med valg i høst. Først og fremst at de håper å tjene på at landet forlater memorandumregimet 20. august i år. Det har lenge vært et sentralt mål for Hellas. Dessuten blir nye strukturreformer og nedskjæringer diktert av kreditorene satt ut i live i 2019. Han kan vurdere å satse kortene på dyst med opposisjonen før effektene av de nye tiltakene slår inn i den greske hverdagen. Mandag denne uka vedtok parlamentet kutttiltak i størrelsesorden 5,5 milliarder euro inntil 2022. Det dreier seg bl.a. om kraftig senkning av grensa for skattefri inntekt og nye pensjonskutt opp mot 18%

Politiske skandaler har dessuten rokket ved oppslutninga om det største opposisjonspartiet, Nytt Demokrati.

Motsetninger i Makedonia

Hos motparten har statsminister Zaev lovt folkeavstemning om avtalen. Dessuten må endring av Grunnloven godkjennes i parlamentet. Det er slett ikke gitt at han får mandatet han trenger. Det har vært store protestdemonstrasjoner i landet de siste månedene

Det er motsetninger rundt disse spørsmålene i Makedonia. De følger andre linjer enn hos naboene i sør. Rundt 30% av befolkninga er etniske albanere. De er ikke først og fremst opptatt av å hevde statusen som Alexander den Stores etterkommere. Resten er spaltet i to leire. Et betydelig mindretall er mer opptatt av den slaviske bakgrunnen enn den makedonske identiteten som flertallet påberoper seg.

I fjor tapte det nasjonalistiske partiet til statsminister Grueski valget. Regjeringsmakta ble overført til Zaefs sosialdemokratiske parti i allianse med det albanske partiet. Det skjedde etter at presidenten hadde forsøkt å blokkere den nye regjeringsdannelsen. Men det trenger ikke speile store holdningsendringer i spørsmålet om republikkens navn og kompromiss med Hellas. Grueski satt med regjeringsmakt i ti år. Tapet ved valget i fjor skyldtes først og fremst anklager om store bestikkelser fra kinesiske selskaper knytta til anbud for bygging av infrastrukturprosjekter.

 

Andre del av denne artikkelen kommer i morgen.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no

Historisk kommentararkiv

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.