Norge har trøbbel med folkeretten

0
Opprørsmilitsen Den revolusjonære kommandohær (MaT) sier Norge trente dem i Syria. Og at de slåss for regimeskifte. FOTO: HAMMURABI JUSTICE NEWS

Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad. Dette skriver avisa Klassekampen, og fortsetter:

«Denne uka har Klassekampen skrevet flere saker om at opprørere som Norge har støttet i Syria, har hatt kamp mot Bashar al-Assads regime som sitt hovedmål. Nå sier flere eksperter at Norge kan ha brutt folkeretten.

– Sannsynligheten for at Norge har brutt folkeretten er ganske høy, sier professor Malcolm Langford ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Den amerikanske folke­retts­eksperten Mary Ellen O’Connell sier at Norge «kan ha brutt prinsippet om ikke-intervensjon».

«Det virker ikke mulig for Norge å skille mellom støtte til anti-ISIS- og anti-Assad-kamp», skriver hun i en e-post til Klassekampen.»

Klassekampen er på rett spor her. Vi skrev allerede i juni 2017 at Norges krig mot Syria bryter mot folkeretten, og vi viste at den også bryter mot vurderinga til UDs eget juridiske kontor:

«Det er pekt på her tidligere at Norges deltakelse i krigen mot Syria gjennom å sende styrker inn i landet, bryter med FN-pakten, og er å betrakte som en krigsforbrytelse. Vi kan nå også vise at krigen, slik den nå føres bryter med den juridiske vurderinga som UDs rettsavdeling gjorde i 2016. Den vurderinga rettsavdelinga gjorde, viser i seg sjøl at det er svært syltynt grunnlag for å påberope seg «sjølforsvar» etter FN-paktens artikkel 51. Det forutsetter blant annet at Syria ikke «er villig til eller i stand til» å forsver eget territorium. Man kan se av teksten at juristene virkelig har slitt med å hale fram noe som under tvil kan betraktes som hjemmel.

Men slik krigen nå føres, med angrep fra USA-koalisjonen mot Syrias egne styrker, så bryter den fullstendig med UDs egen juridiske betraktning.

Det folkerettslige grunnlaget omfatter ikke maktbruk mot andre grupperinger i Syria eller mot Assads styrker. Det anses i dagens situasjon ikke å foreligge et folkerettslig grunnlag for operasjoner mot Assad-styrkene, ei heller andre aktører.»

Solberg snakker ikke sant

I en annen artikkel har Klassekampen vist at statsminister Erna Solberg ikke snakker sant når hun hevder at hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Denne påstanden kom hun med i en diskusjon i Stortinget der Rødts Bjørnar Moxnes utfordret henne på at den militsen i Syria som Norge støtter ikke bare kjemper mot IS, men også mot regjreringshæren og dens allierte. Moxnes spurte om ikke dette ikke var i strid med mandatet, og da svarte Solberg følgende fra Stortingets talerstol:

– De opplysningene som nå har framkommet, er hva disse styrkene har gjort etter at Norge har avsluttet sitt oppdrag.

Ifølge Solberg har ikke opprørerne Norge bisto i Syria, kjempet mot Assad-lojale styrker før Norge avsluttet den operative delen av oppdraget 20. oktober i fjor. Dette stemmer ikke med de kildene Klassekampen har eller med og lokale nyhetsrapporter: «En militsleder sier til og med at han i juni 2017 ba norske soldater delta i kamp mot regimevennlige styrker.»

 

 

Forrige artikkelMade in China 2025 er vendepunktet
Neste artikkelTyske eksperter: Vestens angrep i Syria var ulovlig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).